Gillian Welch og David Rawlings tar seg tid, fordi gode ting tar tid.
Gamledager blir som nye
AnmeldelseTom Skjeklesæther
DRØMMEDUO: Welch og Rawlings. Foto: Alysse Gafkjen
Da jeg i 1996 plukket opp debutalbumet til Gillian Welch, T-Bone Burnett-produserte «Revival», ble jeg satt ut av fotograf John Patrick Salisburys portrett av Welch på forsida. Svart-hvitt-bildet kunne med letthet ha passert som et fotografi tatt under depresjonen i USA i 1930-åra.
