Anmeldelse

Gamledager blir som nye

Gillian Welch og David Rawlings tar seg tid, fordi gode ting tar tid.

DRØMMEDUO: Welch og Rawlings. Foto: Alysse GafkjenDRØMMEDUO: Welch og Rawlings. Foto: Alysse Gafkjen

Gillian Welch &David Rawlings

Woodland

Album

Acony Records

Da jeg i 1996 plukket opp debutalbumet til Gillian Welch, T-Bone Burnett-produserte «Revival», ble jeg satt ut av fotograf John Patrick Salisburys portrett av Welch på forsida. Svart-hvitt-bildet kunne med letthet ha passert som et fotografi tatt under depresjonen i USA i 1930-åra.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.