Dagboka

Gutta

Omsorg for dei sokalla «gutta» breier om seg, men det same gjer bruken av denne austnorske dialektforma for «gutt» i bestemt form fleirtal. I bokmålsordboka er den einaste tillate forma «guttene», men det er ikkje måte på kor mange som likevel likar å seie «gutta». At dialektomgrep skil seg frå ordboka er jo ikkje så uvanleg, men eg tykkjer det er litt påfallande kor populært dette omgrepet har vorte i den politiske debatten. Eg har til og med høyrt bergensarar seie det, altså folk som bør vere veldig framande for å bruke «gutta». Eg ville aldri ha sagt «gutane», og eg ser eigentleg litt ned på alle som ikkje er austlendingar, men som likevel brukar det.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Pride

Enkeltpersoner eller grupperinger i Alta har lite grunn til å være stolte over sine holdninger og fysiske inngrep de siste ukene. Tre-fire ganger er prideflagget utenfor Alta videregående skole blitt fjernet. Ved et tilfelle i forrige uke ble selve flaggstanga også kappet ned og ødelagt. Rektor Inger Persen kaller fjerningen av prideflagget for hatkriminalitet. Hun har politianmeldt forholdet, har kjøpt inn nye flagg, og i går ble en ny flaggstang reist opp utenfor skolen. Det vurderes også å etablere vakthold. Rektoren er i lokale medier svært tydelig på at slik trakassering skal ingen finne seg i.

Hinterland

Under store deler av Storbritannias økonomiske problemer på 1970-tallet var Labours Denis Healey finansminister. Den Oxford-utdanna filologen var plassert godt til høyre i partiet og hadde, som alle britiske etterkrigspolitikere, tilbakelagt en imponerende innsats i krigen. Det er mye rart med Healey, blant annet hans svært så tilstedeværende øyenbryn. Her anbefaler jeg å ta internett i bruk. Han mente også politikere burde ha et «hinterland», et kulturelt bakland. Han bekymret seg over at det nettopp var dette Margaret Thatcher manglet, en interesse i poesi, historie, kunst og det som lå utenfor politikken. For Healey mente at «ingenting er farligere enn en politiker som bruker politikken som en erstatning for et utilfredsstillende privatliv». Og flere bekymringer omkring Thatcher var det også.

Utopi

Det finnes en egen seiglivet og utrøttelig liten del av venstresida og fagbevegelsen som tross all motgang ikke gir opp håpet om sekstimersdagen. Uansett hvor mye både ledende politikere, næringslivsledere og økonomer tuter oss ørene fulle om hvordan alle må jobbe mer og gå av med pensjon senere, gir de seg ikke. Hver 1. mai, hver 8. mars er parolene der igjen: Sekstimersdag nå! Det er fascinerende hvordan avstanden mellom å ha rett og å få rett kan være så stor, over så lang tid. For de har selvsagt rett.