DebattYrkesfagutdanning

Slipp de faglærte løs!

Norsk arbeidsliv står ved et veiskille. Selv om flere elever søker seg til yrkesfaglige utdanningsprogrammer og lærlingplasser, er det fremdeles en realitet at vi fortsatt har en stor mangel på faglært arbeidskraft. Hele 76 prosent av NHOs medlemsbedrifter rapporterer at de mangler ansatte med fag- eller svennebrev, og ifølge Statistisk sentralbyrå kan Norge mangle 90.000 fagarbeidere innen 2035. Men hva skal vi egentlig med faglært arbeidskraft når arbeidslivet i stor grad har tilpasset seg ufaglært og utenlandsk arbeidskraft? Og hva skjer når denne arbeidskraften forsvinner?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Debatt

Arbeidsliv

Ansatt av platt­for­men

Forrige uke gikk en rettssak mellom tre bud og plattformselskapet Wolt i Oslo tingrett. Jeg har selv stått i en tilsvarende sak for noen år siden, den såkalte Aleris-saken. Det var ikke en «plattformsak», men hovedprinsippet det strides om i Wolt-saken i dag, er det samme som i Aleris-saken, nemlig styring av arbeidet. Vi vant fram med et krav om at vi skulle omklassifiseres til arbeidstakere. Det var flere argument for det, men det primære var at det var Aleris som styrte arbeidsdagen vår. Vi var altså å betrakte som arbeidstakere, ikke oppdragstakere, som Wolt sier at budene deres er. Wolts advokater siteres på følgende utsagn i Klassekampen 5.

Wokeisme

Meyers misfor­stå­elser

Bokmagasinet-redaktør Astrid Hygen Meyer hevder i Klassekampen 8. januar at jeg argumenterer for autoritære metoder i min bok «Wokeisme». I Meyers ord: «Mest oppsiktsvekkende er det at [Gjerde], gjennom en analogi til Weimarrepublikken, argumenterer for at det kan bli nødvendig å sette demokratiet på pause for å nedkjempe wokeisme. Man gnir seg i øynene.» Dette bygger på en misforståelse av bokas konklusjon. Der skriver jeg om demokratiets strukturelle rammebetingelser og wokeismens konsekvenser for disse. Det er velkjent at demokratiet avhenger av spesifikke institusjoner og ideer.

Nato

Åpent brev til SVs ledelse

Vi som underskriver dette brevet, er medlemmer av SV. Da SVs landsmøte i 2023 vedtok å fjerne Nato-utmelding fra programmet, støttet vi det store mindretallet som var imot. Foran SVs landsmøte i mars 2025 er det framlagt et forslag til arbeidsprogram der partiets kritikk av Nato er radert helt bort, med unntak av kritikk av Natos atomstrategi. Fra partiledelsen hørte vi for to år siden at SVs Nato-kritikk var uforandret – det var «bare» målet om utmelding av Nato som var fjernet. Denne argumentasjonen er lite troverdig. Dersom det var slik at partiets Nato-kritikk står ved lag, hvorfor legges det opp til å fjerne denne Nato-kritikken i det nye arbeidsprogrammet? Hvorfor stryker man det forrige arbeidsprogrammets påstand om at Nato ikke først og fremst er en forsvarsallianse? Eller forrige programs påpekning av at Natos østutvidelse har skapt en mer usikker verden? Hvorfor skal ikke SV lenger mene at Nato er «et redskap for å fremme vestlige økonomiske og utenrikspolitiske interesser»? Vi ber SV-ledelsen svare. Vår bekymring går imidlertid lenger. Vi frykter at en rekke standpunkter nå nedtones eller forsvinner, fordi de ikke passer med partiets endrede Nato-syn.