Anne Merete Driveklepp har delt denne artikkelen med deg.

Anne har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattPsykiatri

Psykiatrien er ikke noe fag

Sandra Lillebø har i denne avisa 29. august en artikkel om boka til psykiater Randi Rosenqvist med tittelen «Mitt liv, mitt fag» med undertittelen «Sviket mot de sykeste». Min første påstand er at psykiatrien ikke er noe vitenskapelig medisinsk fag. Min andre påstand er at det er nok psykiatriske sengeplasser. Min tredje påstand er at depresjoner, psykoser og livskriser ikke er en sykdom i hjernen. For altfor mange mennesker med psykiske funksjonsnedsettelser har psykiatrien vært en tragedie.

En psykiater, Thomas Szasz, uttalte på Russel-tribunalet i Berlin 2001 om menneskerettighetene i psykiatrien at psykiatrien ikke har en mer vitenskapelig basis enn Bibelen og Koranen. Jeg var til stede og skreiv en kronikk om det i denne avisa juni 2001. I dag er det den biologiske psykiatrien som hersker i Norge. Den tror at våre psykiske helseproblemer skyldes at vi har for lite av signalstoffet serotonin i hjernen vår ved depresjoner, eller for mye dopamin når vi er psykotiske eller «schizofrene».

Metaanalyser viser at det ikke er noen forskjell på nivået av serotonin hos deprimerte og ikke-deprimerte. Det besynderlige med hjernepillene nevroleptika er at disse medikamentene ofte gir bivirkninger som er til forveksling de samme som psykotiske symptomer.

«Det er ingen tragedie at det er færre sengeplasser i psykiatriske institusjoner»

Det er ingen tragedie at det er færre sengeplasser i psykiatriske institusjoner. Hvem gråter over at fattighusa, tuberkulosesanatoriene, arbeidsanstaltene, pike- og guttehjemma og Svanviken arbeidskoloni forsvant. En dag vil vi heller ikke gråte over at dagens psykiatriske asyl, ofte kalt sykehus, forsvinner. Det foregår fortsatt utstrakt bruk av kjemisk lobotomi, tvangsmedisinering og mye bruk av isolering og mekaniske tvangsmidler. I Italia ble det i 1978 vedtatt en lov om at alle offentlige psykiatriske asyl skulle legges ned, og det har gått ganske bra, spesielt i Trieste-området. På Island er det forbudt å bruke mekaniske tvangsmidler. Vi har en psykiatrilov som bryter med menneskerettighetene. I Norge er tvangsfôring av gjess sett på som dyremishandling og ulovlig, men det er lov å tvangsmedisinere mennesker med livsødeleggende hjernepiller og depotsprøyter.

Randi Rosenqvist skal ha all ære for hennes arbeid, engasjement og omsorg for de innsatte, men hun har konvensjonelle psykiatriske meninger. I «Dagens Medisin» kan vi lese at hun er bekymret for at vi i Norge ikke bruker nok tvang i psykiatrien. Det var i 2005. Helsedirektoratet skriver at i 2022 var det 9107 tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne. Det er første gang antallet innleggelser har oversteget 9000 siden målingene startet i 2013. Samme sted kan vi også lese at Rosenqvist i 2021 var leder for «Nasjonal aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene».

Når det gjelder fengsler, sa den svenske nevrologen Lars Mårtensson at han heller ville bli innsatt i fengsel enn i en psykiatrisk institusjon, for i fengslet får han ikke ødelagt hjernen sin med medikamenter. Han skriver: «Psykiatrins metod är att holla det psykotiska kaos som orsakas av nevroleptika nere med fortsatt nevroleptikabehandling – medicinering. Helvetet kan inte vara värre. Djävulen kan inte vara ondare enn denna psykiatri». Ord som støttes av mange som har opplevd psykiatrien.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Religion

Til kamp for folke­kyr­kja

Folkekyrkja har ei stor rolle og betydning i samfunnet vårt, i både sorg og glede. Den skaper rammer rundt våre liv, og er den vi søker til ved mange livshendingar. Folkekyrkja opnar dørene sine for lokalsamfunn i kriser og ved ulykker. I ei tid med meir utryggleik er folkekyrkja viktigare enn nokon gong. Kyrkjebygga er også verdifulle kulturminne i bygd og by, som gir identitet og tilhøyrigheit. Difor er det trist at valkampen ikkje har handla om korleis partia vil prioritere folkekyrkja framover. Men dette er situasjonen: Frp vil kutte all finansiering til trussamfunn, og fjerne all støtte til drift av Den norske kyrkja. Dei meiner at tru er ei privatsak og at ein må betale for gudstenestene sjølv, også ved gravferder. Høgre har kutta 96 millionar kroner til Den norske kyrkja i sitt alternative budsjett for 2025 kutta.

Oslo universitetssykehus

Åpent brev til Vestre og styre­le­derne i OUS

Planene for utbyggingen av Oslo universitetssykehus (OUS) med nedleggelse av Ullevål blir 15 til 20 milliarder kroner dyrere og gir et langt dårligere sykehustilbud enn alternativet, som er å bevare Ullevål og nedskalere utbyggingen på Gaustad (Rikshospitalet) og Aker. Beregningene er gjort av en uavhengig gruppe. Likevel vil sykehusstyrene og regjeringen presse dette prosjektet gjennom, til tross for massive advarsler fra fagfolk. OUS har nå varslet nedbemanning med 200 stillinger innen utgangen av 2026. Dette for å skaffe driftsmessig overskudd som kreves for lån til videre utbygging. «Overskuddet» stjeles direkte fra nødvendig pasientbehandling, og vil føre til ytterligere økning av ventetid. Vi har dermed fått en forsmak på hva som vil komme dersom dette skandaleprosjektet ikke stoppes. Vi har følgende spørsmål til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre samt styrelederne i OUS og Helse Sør-Øst, Gunnar Bovim og Svein Gjedrem: Hvorfor har styrene i OUS og Helse Sør-Øst nektet å utrede det beste alternativet? Flere av styremedlemmene har på styremøtene vedgått at økonomiplanene er uforsvarlige.

Journalistar i gaza

Det blei så stille

Eitt hundre år. Omtrent mi levetid. Eit bitte, bitte lite glimt inn i evigheten. Kor me har opplevd borgarkrigen i Spania, andre verdskrigen, Korea-krigen, den kalde krigen, Biafra, kor svolt vert nytta som våpen, i Vietnam, kor ei supermakt ville bombe eit folk attende til steinalderen, og tapte, med skam. Det hendte, og kan hende igjen, folket som aldri kan slåast ned, militærkuppet i Chile, krigen på Balkan, 11. september, krig i Afghanistan, apartheidstaten Sør-Afrika, krig mellom Etiopia og Eritrea, krig og svelt i Sudan. Det manglar ikkje på døme på tragediar. Men me hugsar desse brotsverka, fordi det var nokre der som fortalde oss om kva som hendte. Lise Lindbæk ved fronten i Spania, Nordahl Grieg april 1940, Erik Bye i Biafra, Karstein Tveit i Sabra og Shatila, Sidsel Wold, som har gitt oss innsikt i Midt-Østen og Yama Wolasmal i dag, som utfordrar oss kvar dag.