Sandra Lillebø har i denne avisa 29. august en artikkel om boka til psykiater Randi Rosenqvist med tittelen «Mitt liv, mitt fag» med undertittelen «Sviket mot de sykeste». Min første påstand er at psykiatrien ikke er noe vitenskapelig medisinsk fag. Min andre påstand er at det er nok psykiatriske sengeplasser. Min tredje påstand er at depresjoner, psykoser og livskriser ikke er en sykdom i hjernen. For altfor mange mennesker med psykiske funksjonsnedsettelser har psykiatrien vært en tragedie.
En psykiater, Thomas Szasz, uttalte på Russel-tribunalet i Berlin 2001 om menneskerettighetene i psykiatrien at psykiatrien ikke har en mer vitenskapelig basis enn Bibelen og Koranen. Jeg var til stede og skreiv en kronikk om det i denne avisa juni 2001. I dag er det den biologiske psykiatrien som hersker i Norge. Den tror at våre psykiske helseproblemer skyldes at vi har for lite av signalstoffet serotonin i hjernen vår ved depresjoner, eller for mye dopamin når vi er psykotiske eller «schizofrene».
Metaanalyser viser at det ikke er noen forskjell på nivået av serotonin hos deprimerte og ikke-deprimerte. Det besynderlige med hjernepillene nevroleptika er at disse medikamentene ofte gir bivirkninger som er til forveksling de samme som psykotiske symptomer.
Det er ingen tragedie at det er færre sengeplasser i psykiatriske institusjoner. Hvem gråter over at fattighusa, tuberkulosesanatoriene, arbeidsanstaltene, pike- og guttehjemma og Svanviken arbeidskoloni forsvant. En dag vil vi heller ikke gråte over at dagens psykiatriske asyl, ofte kalt sykehus, forsvinner. Det foregår fortsatt utstrakt bruk av kjemisk lobotomi, tvangsmedisinering og mye bruk av isolering og mekaniske tvangsmidler. I Italia ble det i 1978 vedtatt en lov om at alle offentlige psykiatriske asyl skulle legges ned, og det har gått ganske bra, spesielt i Trieste-området. På Island er det forbudt å bruke mekaniske tvangsmidler. Vi har en psykiatrilov som bryter med menneskerettighetene. I Norge er tvangsfôring av gjess sett på som dyremishandling og ulovlig, men det er lov å tvangsmedisinere mennesker med livsødeleggende hjernepiller og depotsprøyter.
Randi Rosenqvist skal ha all ære for hennes arbeid, engasjement og omsorg for de innsatte, men hun har konvensjonelle psykiatriske meninger. I «Dagens Medisin» kan vi lese at hun er bekymret for at vi i Norge ikke bruker nok tvang i psykiatrien. Det var i 2005. Helsedirektoratet skriver at i 2022 var det 9107 tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne. Det er første gang antallet innleggelser har oversteget 9000 siden målingene startet i 2013. Samme sted kan vi også lese at Rosenqvist i 2021 var leder for «Nasjonal aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene».
Når det gjelder fengsler, sa den svenske nevrologen Lars Mårtensson at han heller ville bli innsatt i fengsel enn i en psykiatrisk institusjon, for i fengslet får han ikke ødelagt hjernen sin med medikamenter. Han skriver: «Psykiatrins metod är att holla det psykotiska kaos som orsakas av nevroleptika nere med fortsatt nevroleptikabehandling – medicinering. Helvetet kan inte vara värre. Djävulen kan inte vara ondare enn denna psykiatri». Ord som støttes av mange som har opplevd psykiatrien.