Sørafrikanske Outspan-appelsiner og israelske Jaffa-appelsiner har flere ting felles. De er begge store og gode på smak, lete å skrelle, dele og spise om man for eksempel er på tur, og de er begge umulige å få i norske butikker fordi de begge på et eller annet tidspunkt har blitt boikottet av den progressive venstresiden i Norge.
Allerede abonnent? Logg inn
I statsbudsjettet for 2026 kuttes støtte til tannlege for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg. Dette dreier seg om en rekke ulike sykdomsgrupper, for eksempel parkinsonisme, alvorlige revmatiske sykdommer og visse psykiske lidelser. Samtidig økes støtten til tannhjelp for friske, unge opp til 28 år. Denne prioriteringen er ganske uforståelig ut fra det vi i dag vet om tannhelsens betydning for generell helse. En lang rekke forskningsartikler har for eksempel vist en sammenheng mellom aktiv tannkjøttsykdom – periodontitt – og ateromatotisk karsykdom, med økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. Dette kan dels skyldes at munnhulebakterier fra betent tannkjøtt spres med blodet og forårsaker skader på karveggene, dels den betennelsestilstanden som oppstår ved periodontitt med produksjon av sirkulerende betennelsesstoffer som skader blodårenes vegger. Disse mekanismene kan trolig også forklare den påviste sammenhengen mellom periodontitt og Alzheimers sykdom og kognitiv svekkelse.
Stig S. FrølandNorge har lenge vært stolt av sin rolle som energinasjon – først gjennom olje og gass, og nå kanskje gjennom dyphavet. Overgangen til havbunnsmineraler presenteres som et miljømessig behov, men bak dette ligger også geopolitiske motiver og ønsket om å ta ledelsen i en ny «blå» industri. Politikken ser ut til å gå raskere enn refleksjonen. Budsjetter fordeles, forskning igangsettes og næringsinteresser mobiliseres – alt under en grønn fortelling som lover bærekraft. Men bærekraft handler ikke bare om miljø. Den hviler også på sosiale og økonomiske dimensjoner. Hvis én av disse mangler, faller hele påstanden om bærekraft sammen. Mens retorikken hyller innovasjon, forblir tankesettet det samme: utvinningsorientert.
Jessica-Marie Richter-SpasovDe siste ukene har meråpne bibliotek i Oslo vært debattert en hel del. Deichman har, på lik linje med mange andre etater i kommunen, blitt bedt om å komme med forslag til kutt i budsjettene sine. Biblioteket har svart med at etaten kan spare penger ved å ta ned tilbudet om meråpent, og dette har vakt reaksjoner. På Dagsnytt 18 fredag 7. november sa kulturbyråd Anita Leirvik North (H): «Deichman ønsker å kutte i et meråpent-tilbud der det ikke nødvendigvis er et faglig innhold, mens for oss som politikere så må vi si at det går ikke.» Tidligere kulturbyråd Omar Samy Gamal (SV) har tidligere uttalt i Klassekampen at det er stygt gjort. Meråpent betyr selvbetjent – det er ikke noe faglig innhold i meråpne bibliotek utover at det står bøker i bokhyllene og ligger aviser på bordene. Lånerne låser seg inn med lånekort eller Oslonøkkelen, og er «hjemme alene» på biblioteket. Meråpent er et tillitsbasert tilbud som krever sitt av lånerne, og vi ser dessverre at det kan gå hardt utover inventaret og mye av det andre materialet biblioteket forvalter.
Jenny Dellegård, hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Deichmanklubben, Marie Alming, hovedtillitsvalgt og leder i Bibliotekarforbundet Deichman og 1 andre