I Klassekampen onsdag 28. august skriver Espen Gamlund og Mathias Barra en kronikk om hvorfor surrogati bør bli tillatt i Norge. Hovedargumentet er barnløses behov og kvinners frie valg til å bli «surrogatmor». Kronikken hopper over de negative konsekvensene som denne oppstykkingen og kommersialiseringen av kvinnekroppen har, spesielt i fattige land, men også i Norge. Kvinnebevegelsen har tatt klart avstand fra surrogati og EU har allerede innlemmet surrogati som menneskehandel.
9. august anbefalte Bioteknologirådet regjeringen til å opprettholde forbudet mot surrogati. Rådet anbefalte også at mennesker som benytter surrogati i utlandet, ulovlig i henhold til norsk rett, bør kunne straffes.
Gjennom å kommersielt stykke opp morskapet, blir kvinnen redusert til kroppsdeler rike mennesker kan utnytte for sine behov. Prostitusjons- og surrogatiindustrien er begge basert på at det finnes fattige kvinner som utnyttes av rike mennesker og på det store kommersielle potensialet det er å gjøre kvinner og barn til handelsvare. Surrogati er avhengig av kvinnefattigdom. Barn og kvinner shoppes gjennom kataloger som frister med «surrogater» og «eggeleverandører». Bånd som bygges opp mellom mor og barn gjennom de ni månedene kvinnen går gravid, brytes brutalt og målrettet over ved fødsel.
Forslaget om å straffe surrogati ble nedstemt i Stortinget for tolv år siden. Vedtaket har vist seg å få svært negative konsekvenser. For forbudet mot surrogati blir ikke respektert. Framtredende samfunnstopper innen statsforvaltning og akademia viser forakt for forbudet som et bredt stortingsflertall stiller seg bak. Ved å ta surrogati inn i straffeloven gir Stortinget et tydelig signal om at handel med mennesker ikke er i tråd med norsk rettsfølelse. Barne- og familieminister Toppe har rett i det hun sa til NRK for to år siden: «Straffebestemmelser er holdningsskapende og underbygger alvoret ved lovbestemmelsen. Det som er viktig, er å tydeliggjøre at dette er et forbud».
Mange prøver å fremstille det som om surrogati er et gode for alle parter. Alle kan lett få sympati for ønsket om å bli foreldre, men dette ønsket brukes til å legitimere utbytting og tingliggjøring av kvinner og barn. Rå utnytting av fattigdom og beinharde juridiske avtaler som fratar kvinnen som bærer frem barnet enhver rettighet, er ikke veien å gå. Det er heller ikke riktig at surrogati er uunngåelig fordi teknologien finnes; at dette er «framtida», og ikke til å stoppe. Ingenting kunne vært mer feil. Framtida er det vi som menneskelig fellesskap skaper, basert på de visjoner vi har for et best mulig samfunn. I et best mulig samfunn beskyttes utsatte grupper mot utnytting, og på dette feltet ligger norsk lovgiving etter. EU har derimot gått foran og definert tvangsekteskap, surrogati og ulovlige adopsjoner som menneskehandel. En av Norges fremste eksperter på menneskehandel, statsadvokat Rudolf Christoffersen sier til Aftenposten 30. mai i år at Norge bør følge EUs eksempel. Den norske loven mot menneskehandel er fra 2003 og er moden for grundig revisjon.
Kvinneaktivistene Oslo har lenge fremhevet kampen mot surrogati i Norge. Men vi trenger mer kunnskap om surrogatiindustrien for å bekjempe den. Vi må vite mer om hvordan den opererer og om konsekvensene for barn og kvinner. Derfor har vi invitert en av verdens fremste eksperter på surrogati og menneskehandel, Kajsa Ekis Ekman, til Litteraturhuset i Oslo 17. oktober. Møtet er gratis og åpent for alle.
