I grunnen er det litt koseleg å ligga under dyna med vindauga ope og høyra på regnet som plaskar ned utanfor. Lufta kjennest også så rein og frisk ut i regnet. Blomane blir vatna, og bilen vaska.
Allerede abonnent? Logg inn
Etter at Grok virkelig har fått vist hva den er god for i det siste, har den fått ny jobb. Den aspirerende superintelligensen har i det siste briljert med å kle av damer på bilder. Menn også, som vi dessverre fikk se da hele X ba Grok kle av Elon Musk og postet bildene. USAs krigsminister ble i alle fall imponert, for denne uken gikk han og en påkledd Elon Musk (med mindre Musk var naken, og Grok har kledd på ham på videoen) opp på scenen på SpaceX og annonserte at Grok skal i militæret. Allerede denne måneden skal modellen slippes løs i alle USAs forsvarssystemer. Som en del av en akselerasjonsstrategi, sa Hegseth. Mer akselerasjon enn strategi, kan man få inntrykk av. Hva sa du at strategien var, Hegseth? – Pentagons KI kommer ikke til å være woke, utdypet han. Takk, det har vi fått med oss. Jeg tror virkelig gutta på toppen gjør sitt beste når de skal ansette.
HærverkOrdet grensehandel betyr for nordmenn flest ofte korte turer til steder som Svinesund eller Kargasniemi på jakt etter billig kjøtt og alkohol. Men grensehandel finnes de fleste steder det er mulig å krysse grensa mellom to naboland. Og det var akkurat det vi skulle denne morgenen i det sørvestre Brasil, der vi egentlig var for å se på Iguazu-fossen. Paraguays nest største by Ciudad del Este lå bare en grensebru unna, og hit reiser både brasilianere og turister i stort antall for å utnytte lavere priser og større utvalg. Selve grensebrua var nevnt i flere guidebøker som et sted der mange blir ranet, så da hoppet vi i stedet på en grensehandel-buss for å sjekke ut forholdene i nabolandet. Etter en enkel grensekontroll ble vi satt av, med beskjed om å være på plass på samme sted igjen noen timer seinere. Så var vi overlatt til oss selv. Inntrykkene var mange.
Reisende backHver vinter blir jeg like forarget over snøen som «plutselig» befinner seg på fortauet jeg har tenkt å gå på. Dette er jo særdeles lite bærekraftig, med tanke på at jeg mest sannsynlig (og forhåpentlig vis?) har minst 60 vintre igjen å oppleve. Derfor var målet for de neste månedene å finne en måte å bli glad i vinteren på. Enklere sagt enn gjort. Det er mørkt når jeg går til jobb og mørkt når jeg kommer hjem, og været gjør det nærmest umulig å komme meg til kontoret. Enten må jeg bruke dobbelt så lang tid som vanlig mens jeg vasser i slush til langt opp på leggene, sykle mens jeg ber til høyere makter om at piggdekkene (og eventuelt hjelmen) skal berge livet mitt, eller stå som sild i tønne med svetten rennende innafor boblejakka på trikken. Et vanskeligere dilemma enn pest eller kolera, spør du meg. Reisa til jobb får jeg dessverre ikke gjort noe med, så jeg fant raskt ut at tiltakene for å bli en vinterelsker, måtte gjøres på fritida.
Ruby Tuesday