Leder

Tyske floker

Spenningen stiger foran de tyske delstatsvalgene i Sachsen og Thüringen søndag. Sahra Wagenknecht, avhopperen fra Die Linke og lederen av det nystartede BSW, ble torsdag sprutet ned av rosa maling mens hun talte på et valgmøte i Erfurt. I forrige uke ble tre mennesker knivstukket og drept av en 26-åring fra Syria, som skulle ha vært deportert etter å ha fått avslag på asylsøknaden. Drapene har vakt stor oppsikt, og mange frykter at innvandringskritiske og høyreradikale Alternative für Deutschland (AfD) kan tjene på hendelsen. AfD ligger an til å bli det klart største partiet i Thüringen. Delstaten har til nå vært styrt av en koalisjon av Die Linke, SPD og De Grønne, med Die Linkes Bodo Ramelow som ministerpresident. Denne koalisjonen har ingen mulighet til å fortsette etter søndagens valg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Naiv styring

En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten. En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge.

Skeives kamp er alles kamp

Avslutningen på en måneds markering av mangfold og kjærlighet fikk en brutal slutt lørdag kveld, da en varebil kjørte inn i en folkemengde som feiret pride i Berlin. En person er drept, og minst 16 skadet. Tidligere på dagen gikk hundretusenvis i paraden, kjent i Tyskland som Christopher Street Day. Navnet stammer fra Christopher Street i Greenwich Village i New York. På denne gata ligger baren Stonewall Inn. I 1969 var dette utgangspunktet for Stonewall-opprøret, der skeive tok til gatene og protesterte etter omfattende trakassering fra politiet.

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging.