Leder

Tyske floker

Bjørgulv Braanen

Spenningen stiger foran de tyske delstatsvalgene i Sachsen og Thüringen søndag. Sahra Wagenknecht, avhopperen fra Die Linke og lederen av det nystartede BSW, ble torsdag sprutet ned av rosa maling mens hun talte på et valgmøte i Erfurt. I forrige uke ble tre mennesker knivstukket og drept av en 26-åring fra Syria, som skulle ha vært deportert etter å ha fått avslag på asylsøknaden. Drapene har vakt stor oppsikt, og mange frykter at innvandringskritiske og høyreradikale Alternative für Deutschland (AfD) kan tjene på hendelsen. AfD ligger an til å bli det klart største partiet i Thüringen. Delstaten har til nå vært styrt av en koalisjon av Die Linke, SPD og De Grønne, med Die Linkes Bodo Ramelow som ministerpresident. Denne koalisjonen har ingen mulighet til å fortsette etter søndagens valg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Uten skam

Mandag bordet israelske soldater en konvoi på 50 båter i Middelhavet. Om bord hadde konvoien nødhjelp til Gazas befolkning og 428 aktivister, deriblant fire nordmenn. De ble arrestert og brakt til havnebyen Ashdod i Israel, akkurat som tusenvis av aktivister før dem. Igjen og igjen de siste årene har Israel stoppet nødhjelp til Gazas sivilbefolkning – ofte uten at noen reagerer. Men denne gangen våknet verden. Bakgrunnen er en video som viser hvordan aktivistene blir behandlet i fangenskap.

Lars Vegstein

Feilslått reform

Da Høyres Linda Hofstad Helleland lanserte Solberg-regjeringens jernbanereform på Twitter i 2015, stilte hun smilende på et bilde foran et NSB-tog med et norsk flagg i hånda. «Jernbanen trenger endring», var budskapet, og endringene var som tatt ut av læreboka for New Public Management: Mer anbud og konkurranse, flere aktører og mer oppsplitting. Regjeringen ville skape et marked der det egentlig var et naturlig monopol. Da reformen ble vedtatt, var norske tog blant de mest punktlige i Europa – bare slått av Sveits. I fjor, ti år etter vedtaket, slo Jernbanedirektoratet i en rapport fast at jernbanen er på et «kritisk svakt nivå». Togene går ikke i tide.

Mari Skurdal

Historisk

Stortingets jamstillingsvedtak for jordbruket i 1975 var historisk. Bøndenes inntekter skulle løftes opp på nivå med andre yrkesgrupper, et mål som ble regnet som oppnådd i 1982. Siden har gapet økt, før bondeopprøret i 2021 satte spørsmålet på dagsordenen igjen med full kraft. Stortinget vedtok at inntektene skulle jevnstilles, noe regjeringen fulgte opp med bevilgninger som reddet jordbruket fra økonomisk krise. Årets avtale, som både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har underskrevet, betyr at målet nås i 2027. Det ligger mange og omstridte anslag til grunn for slike forhandlinger, men ifølge avtalen er inntektsveksten neste år beregnet til 91.341 kroner. Det tetter inntektsgapet på 63.000 kroner og tar høyde for inntektsveksten som andre grupper får i 2027.

Bjørgulv Braanen