Denne sommeren har med tydelighet vist at Norge har en visumpraksis som er i strid med regjeringens utenrikspolitiske mål og Norges internasjonale forpliktelser, hvor statsministeren har måttet gå inn og instruere UDI om å ikke følge regjeringens instruks overfor UDI.
Tre saker har vært viet stor oppmerksomhet:
UDI bøyde av etter for press slik at teaterstudentene fra Jenin og The Freedom Theatre fikk midlertidig opphold. De er nå i Norge og har samarbeidet med ulike teatermiljø rundt i landet. De er nå i Oslo. Senest sist helg fremførte de sitt «WAHA SOS – significance of spirit» sammen med studenter ved Nordic Black Express i Botsparken på Grønland i Oslo. En sterk forestilling fra unge kunstnere som har sin hverdag i Jenin på Vestbredden. Etter dette fortsetter de samarbeidet ved Nordic Black Theatre med ulike kunstnere.
Så var det saken om medisinstudentene fra Gaza, som etter at regjeringen grep inn overfor UDI likevel fikk visum. De kan nå fortsette sine medisinstudier her i Norge. Til NRK sa statsminister Støre:
«Her har vi ti unge palestinere som ønsker å fullføre legestudiet, det kan vi bidra til. Det er et utenrikspolitisk mål som vi gjennomfører ved å gi opphold i denne perioden til disse studentene».
Siste sak fra UDI var avslaget til de to elevene fra Gaza som hadde kommet inn på United World College i Fjaler, nettopp for å studere menneskerettigheter. Men de ble nektet innreise av UDI. Også her måtte UDI snu, i alle fall for den ene eleven som hadde kommet seg til Egypt. Den andre er igjen inne i Gaza, og skolen håper at de kan bidra til at eleven komme seg fra Gaza til Egypt og derfra til Norge.
Utenriks- og Justisdepartementet makter ikke å ha en konsistent politikk på området i samsvar med egne mål og vedtatte forpliktelser, og det må til press og medieoppmerksomhet for at regjeringen skal tvinges til å følge Norges internasjonale forpliktelser. Dette i en tid ytringsfriheten og kunstnerisk frihet er under sterkt press på hele kloden.
Samtidig er det slik at UDI agerer på instruks fra regjeringen. At regjeringssjefen da må gripe inn i enkeltsaker og forklare hva som er Norges utenrikspolitiske mål, er ikke til å forstå.
Unescokonvensjonen fra 2005 om kulturelt mangfold skal gi kunstnere og kulturarbeidere fra såkalte utviklingsland «preferansebehandling» ved søknad om opphold (art. 16), «gjennom hensiktsmessige institusjonelle og juridiske rammeverk». Dette nettopp for å styrke kulturutveksling med utviklingsland. Dette passer også med UDs strategi for ytringsfrihet i utenriks- og utviklingspolitikken (2021). I tillegg sier Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Hurdalsplattformen at Regjeringen ønsker å «Bidra til samarbeid mellom norske kunstnere og kunstnere i land der menneskerettigheter og ytringsfriheten er under press.» Men egne mål i Hurdalsplattformen har Regjeringen satt til side. Sammen med øvrige Schengenland bryter Norge sine forpliktelsen etter Unescokonvensjonen fra 2005. Ved å henvise til at visumsøkere har manglende returforutsetning, trumfer snevre innenrikspolitiske hensyn utenrikspolitiske mål og internasjonale forpliktelser. Og nå er denne praksisen også på kant med EU.
Den 26. juni i år ga EU-kommisjonen ut en oppdatering til EUs Visa Code Handbook. Oppdateringen, som skal tas i bruk umiddelbart (!), har som mål å løse den langvarige uoverensstemmelsen mellom EUs erkjennelse av risikoen for menneskerettighetsforkjempere og visumpolitikken. Oppdateringen sier blant annet at når en vurderer risikoen for om en visumsøker ikke vil forlate destinasjonslandet når visumet utløper, vil det tas hensyn til informasjon fra «pålitelige sivilsamfunnsorganisasjoner i saker om menneskerettighetsforkjempere». I tillegg foreslås å etablere hurtig-prosedyre («fast track») for innsending av søknader for blant annet studenter, dissidenter og/eller menneskerettighetsforkjempere, som har et presserende behov for å reise.
Med dette har Norge og Jonas Gahr Støre en gylden mulighet til å rette opp Norges miserable praksis. I september kommer FNs Spesialrapportør for menneskerettighetsforsvarere, Mary Lawlor, til Oslo. Hun er allerede ute med en kraftig oppfordring om full implementering av den nye EU-veilederen om visum.
Vil Norge følge opp dette – i tråd med Hurdalsplattformen, Norges utenrikspolitiske mål og strategi for ytringsfrihet i utenrikspolitikken, samt Unescokonvensjonen om kulturelt mangfold? Det finnes en rekke «pålitelige sivilsamfunnsorganisasjoner» som allerede er partnere med UD som kan gi råd om truede og forfulgte kunstnere og andre menneskerettighetsforkjempere. I så fall anbefaler vi å sette i gang prosessen umiddelbart – i samsvar med EUs veileder.
Det som behøves er ikke et langt og tidkrevende lovendringsarbeid, men regelendring overfor UDI.
Dette burde være en enkel sak å gjennomføre. Raskt. Om det er politisk vilje.