Konsert

Peers psykose

Partene i en lykkelig skilsmisse tvinges sammen igjen.

Peer Gynt: Ågot Sendstad og Herbert Nordrum. Foto: Erik BergPeer Gynt: Ågot Sendstad og Herbert Nordrum. Foto: Erik Berg

Henrik IbsenEdvard Grieg

Peer Gynt

Musikkteater

Thomas Søndergaard (dir.), Johannes Holmen Dahl (regi), Ragnhild Hemsing (feler), Herbert Nordrum (Peer Gynt), Frøy Hovland Holtbakk (Solveig), m.fl.

Den Norske Opera & Ballett, 23. august

Det hører til sjeldenhetene å oppleve Henrik Ibsens «Peer Gynt» paret med Edvards Griegs teatermusikk, som ved urfremføringen i 1876. I 2024-versjonen er Ragnhild Hemsing sentral i bearbeidelsen av musikken, som har gjort seg kjent for å trekke Grieg tilbake til den folkemusikalske arven han hviler på. På scenen gikk hun likevel så langt i improvisasjonene sine at det til tider var vanskelig å høre om Grieg fortsatt var forbildet. Særlig elegant var de sirlige forskjønningene av «Solveigs sang», der hun pyntet den egentlig enkle melodien med komplekse ornamenter verdige å kalles en egen komposisjon.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.