Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

Diego Marin Rios (Leder i Attac)Sondre Molteberg Dalen (Leder faggruppen for rettferdig grønn økonomi, Attac)

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Klima

Når fremtiden blir et forhand­lings­punkt

Allerede i 1896 advarte en svensk professor mot menneskeskapte CO₂ utslipp, på 60-tallet lagde forskere de første modellene som viste at doblingen av utslipp ville øke den globale temperaturen og på 80-tallet advarte forskere mot at klimaendringer ville bli en reell trussel. Det faktum at vi har hatt advarsler og data om dette i over så lang tid, men likevel ikke har tatt et reelt initiativ for å endre kurs, er skremmende. I dag er det ikke lenger et spørsmål om klimaendringene er menneskeskapte. Det virkelige spørsmålet er hvorfor vi fortsatt velger å ignorere det. Forskere har advart om dette i over hundre år og likevel velger politikere å nedprioritere den største trusselen mot oss selv og planeten. Vi har skapt en tikkende bombe, og nedtellingen nærmer seg null. Og de som har størst mulighet til å handle, gjør knapt noe. Greit nok er det at de har flere felt som de har lovet å gjøre noe på, og at det dukker stadig opp nye kriser og bekymringer, men dette skal ikke stå i veien for klima.

Anna Halten Horn
Eu

Alle fortjener en EU-debatt

Takk til Tore Flo for et saklig og interessant svar på innlegget jeg skrev den 8. juli, der jeg etterlyste en ny EU-debatt. Ja, jeg mener at vi bør ha en ny debatt om 30 år, fordi verden da vil være annerledes enn i dag. Vi vet ikke hvordan den geopolitiske situasjonen vil se ut, hvordan EUs demokratiske institusjoner vil ha utviklet seg, eller hvilken rolle EU vil spille innen områder som teknologi, sikkerhet og beredskap. Derfor mener jeg det er naturlig at hver generasjon får muligheten til å vurdere Norges forhold til Europa på nytt. Jeg er også enig i at EØS-avtalen bør diskuteres. Eldring-utvalgets evaluering av EØS etter 30 år gjorde en grundig gjennomgang av hvordan avtalen har fungert, som konkluderer med at Norge taper mye på å stå på utsiden av unionen. Du viser til Sentio-målinger fra 2022 og 2024 og skriver at EØS har liten oppslutning i folket. Nyere målinger viser det motsatte.

Ragnhild Thielemann
Georgia

På egne premisser

I Klassekampen bruker Ragnar Skre mitt innlegg i Nordnorsk debatt som utgangspunkt for en kritikk av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Han argumenterer for at EU har beveget seg bort fra rollen som fredsprosjekt og i stedet bidrar til økt blokkdannelse og internasjonal spenning. Skre mener at jeg hevder «EU-medlemskap vil bringe Norge nærmere beslutningene, kontraktene og produksjonslinjene». Det er ikke det jeg skriver. Tvert imot understreker jeg at samarbeidet mellom Norge og EU på forsvarsområdet «ikke først og fremst handler om medlemskap eller utenforskap, men om nasjonale interesser og praktisk sikkerhetspolitikk». Poenget var ganske enkelt å beskrive en utvikling, nemlig den at EU får en stadig viktigere rolle i europeisk sikkerhet og forsvar, og at Norge allerede trekkes tettere inn i dette samarbeidet. Skre gjør denne beskrivelsen om til et argument for EU-medlemskap.

Christian Bugge Hjorth