Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

Diego Marin Rios (Leder i Attac)Sondre Molteberg Dalen (Leder faggruppen for rettferdig grønn økonomi, Attac)

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Nytt sv-slagord

Folkemakt mot pengemakt

SV skal nå legge bort Audun Lysbakkens litt tvetydige slagord «For de mange – ikke for de få», hentet fra daværende Labour-leder Jeremy Corbyn. Partiet har sendt ut invitasjon til alle medlemmer om å foreslå nytt slagord. Her er mitt forslag. «Folkemakt mot pengemakt» er et slagord for tida vi lever i. Den peker på den absolutt mest grunnleggende motsetninga: Penger er makt, men det finnes håp og motmakt i folkelig mobilisering. Slagordet rommer både røde og grønne kampsaker, fra Fosen-saken og kamp mot deponering av gruveavfall til streik for bedre lønn og forskuttering av sjukepenger. Folkelig mobilisering er grunnlaget for å vinne fram mot eiere og pengefolk. Internasjonalt er bildet enda tydeligere: En håndfull superrike kontrollerer enorme rikdommer.

Heming Olaussen
Russland

Diplomaten misforstår virke­lig­heten

Ja, eksdiplomat Olav Berstad og jeg snakker nok forbi hverandre: Han diskuterer geopolitikk, jeg har prøvd diskutere krigens virkelighet. Selv om han diplomatisk skrev «Slava Ukraina!» og jeg svarer «Herojam slava!», representerer Ukraina for ham et abstrakt problem, ikke et land der mennesker drepes fordi de er ukrainere. Påstanden «Rossias langsiktige svakheter er noe å bygge på» avslører et klassisk diplomatisk selvbedrag: troen på at et autoritært regime vil handle rasjonelt og langsiktig av hensyn til egen svakhet. Putins regime viser motsatt atferd. En fremtidig russisk transformasjon kan ikke planlegges av europeisk diplomati. Ingen vet når eller hvordan Russland endrer seg. Bare en ting er sikkert: Det vil ikke skje fordi Europa «tar Lavrov på ordet»! Det er ikke jeg som misforstår ideen om å ta den notoriske løgneren Sergej Lavrov «på ordet», det er Barstad som misforstår situasjonen: Han snakker «om «langsiktig svakhet» som om Kreml styres av rasjonell selvbevaring, om «mulig offramp» som om Russland leter etter en vei ut, ikke en vei videre; han snakker om «nytt Rossia» som om det finnes et embryo av rettsstat og demokrati der! Russland kan bare tvinges ut av Ukraina med militære pressmidler, ikke med ord.

Kateryna G. Pedersen
Kjernekraft

Nødskrik? Slett ikke!

Takk til Arne Thodok Eriksen for svar på vår kronikk. Vi kan forsikre om at det ikke er noe slags nødskrik fra en døende industri. Vi ønsker heller ikke å snakke ned andre energikilder. Vi tror nemlig at vi trenger mange ikke-fossile kilder, og disse må brukes sammen. All energi har likevel en kostnad: Offshore vindkraft på Utsira Nord må ha en statlig garanti på 35 milliarder NOK! Ikke nok med det, en nøkkelkomponent i en vindmølle er den permanente magneten i generatoren, der såkalt sjeldne jordartsmetaller utgjør cirka 25 prosent. Norge kan bli en stor produsent av slike metaller, men da vil det samtidig bli produsert en masse thorium – enten vi vil det eller ikke, for thorium forekommer alltid sammen med slike sjeldne jordarter. Skal vi se på thorium som et biprodukt eller et avfall? Nå er thorium ettertraktet innen radiofarmasi, men bare fra Fensfeltet vil det produseres mye mer enn hva den farmasøytiske industrien kan absorbere. Vårt forslag er å satse på salt­smeltereaktorer (SMR).

Thorvald Grung Moe og Dag Øistein Eriksen