Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Grunnrenteskatt

Myter om lakseskatt

Samfunnsviter Anders Skonhoft hevder 5. juni i Klassekampen at lakseoppdretterne ikke betaler for seg og antyder at havbruksnæringen slipper unna grunnrenteskatten nå som et solid flertall på Stortinget har gått inn for å skrote normprisrådet. Det fortjener et svar. Det er en myte at norsk havbruksnæring ikke bidrar til storsamfunnet utover de mange titusenvis av arbeidsplassene de skaper, teknologiutvikling og eksportinntekter. Sannheten er at næringen har, og også hadde før grunnrenteskatten, et skyhøyt skattetrykk. De betaler produksjonsavgift, forskningsavgift, eksportavgift, eiendomsskatt på verker og bruk, selskapsskatt, utbytteskatt, en særegen formuesskatt, milliarder for auksjonert produksjonsvolum, og på toppen: en grunnrenteskatt på 32,1 prosent. Produksjonsavgiften er mer enn doblet på få år. Konsesjonsauksjonen i 2024 hentet inn godt over fem milliarder, og Havbruksfondet utbetalte nær 4,7 milliarder kroner til kommuner og fylker samme år.

Digitalisering

Norden bør samarbeide om digital infra­struktur

En tverrdepartemental arbeidsgruppe skal styrke Norges «digitale handlingsrom». Forhåpentligvis er dette startskuddet for et styrket samarbeid med våre nordiske allierte om digital infrastruktur, for det er helt avgjørende for å styrke den digitale resiliens. «Norge skal bli verdens mest og best digitaliserte land», hevder digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung. Det er et viktig initiativ, men skal det lykkes, er det vesentlig at det ikke blir et isolasjonsprosjekt basert på en tanke om at all digital infrastruktur må være på norsk jord. At datasentre, data og fibernettverk absolutt skal holdes innenfor landets grenser, kan umiddelbart lyde besnærende og sikre total norsk kontroll. Men digital isolasjon er en farlig vei å gå. Det ble demonstrert i februar, da barskt vintervær brøt den digitale forbindelsen og mørkla Finnmark. Det er behov for at regjeringens initiativ styrker samarbeidet med nordiske allierte når det gjelder den digitale infrastrukturen. Den beste måten å sikre konstant drift av den digitale infrastrukturen – og dermed internett – er redundans, altså flere forbindelsesveier og spredning av datasentre og data.

Icc

To spørsmål, Kravik

To spørsmål til statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i UD om departementets behandling av saken mot Karim Khan, sjefaktor ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC): For det første: Hva mener Kravik når han nå sier at UD, etter å ha lest den alternative vurderingen, likevel kan komme til å mene at det kan være riktig å suspendere Khan? «Da kan det jo være, når vi får lest rapporten, at vi også tenker at Byråets beslutning er riktig», sier han til Klassekampen 10. juni. Her slår Kravik seg selv kraftig på munnen. Så sent som 6. juni uttalte Kravik til Middle East Eye at ICC-statene bør respektere dommernes rapport om Khan. Han sa også at statene må «respektere prosedyrene» domstolen selv har etablert for å undersøke anklager om utilbørlig opptreden fra aktor. Er respekten for domstolens prosedyrer et prinsipp, eller gjelder den bare så lenge utfallet passer, Kravik? For det andre, hvorfor kom Kravik så sent på banen med sin kritikk av Byråets håndtering ? Iblant får man inntrykk av at UDs politiske ledelse er god til å snakke for seg, men uten at det garanterer for handlekraft når uttalelsene i praksis blir satt på prøve.