Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

Diego Marin Rios (Leder i Attac)Sondre Molteberg Dalen (Leder faggruppen for rettferdig grønn økonomi, Attac)

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Statens pensjonsfond utland

Poli­ti­ka­rane sin private sparekonto

Skattekommisjonen sitt framlegg er dyster lesnad for alle som har levd eit langt liv i vanlege, tunge yrke. Framlegget om å heve aldersgrensa for skattefrådraget for pensjonistar og innføre formuesskatt på framtidig, låst pensjonsopptening er ei økonomisk tommeskrue mot arbeidsfolk. Med eit magisk pennestrøk blir lågtlønte slitarar gjorde til «millionærar på papiret», berre for at staten skal kunne flå dei for tusenvis av kroner før dei i det heile har fått utbetalt ei einaste krone. Argumentet frå Ap og Høgre er det same gamle: «Vi må sjå på heile biletet.» Men deira heilskap betyr i praksis at dei som har minst, skal betale mest. Dei krev at reinhaldarar, helsefagarbeidarar og industriarbeidarar skal stå i jobb til dei blir uføre, eller godta ein mager minstepensjon det ikkje går an å leve av. Dette er ei moralsk fallitterklæring. Kvart einaste år overfører staten milliardar av kroner frå avkastninga til Oljefondet inn i statsbudsjettet – heilt innanfor handlingsregelen. Striden står difor ikkje om vi skal puste liv i ein uansvarleg oljepengebruk som pressar opp renta.

Erling Pedersen
Idrett

Pingler

Jeg ser en del på Tour de France om dagen. Sykkelrittet går over 23 dager og har to hviledager. Tour de Ski går over sju dager og har også to hviledager. Sykkelproffene starter sesongen i januar og holder på til oktober. Verdenscupkjørerne i langrenn starter sesongen i slutten av november og avslutter ultimo mars.

Niels Erik Opdahl
Demokrati

Løsningen er enga­sje­ment, ikke utesten­gelse

Frp peker nese til over 360.000 innbyggere i norske kommuner ved å ville gjøre dem til statister i eget liv, ved å nekte dem å påvirke eget samfunn og bidra til utviklingen av stedet de bor og hører hjemme. Frp snakker varmt om at integrering er viktig, som argument for å ikke ta imot flere flyktninger og innvandrere. Samtidig vil de hindre integrering ved å stoppe demokratideltakelsen i Norge og hindre utenlandske statsborgere fra å stemme ved valg. I en tid der demokratiet står under press, er vårt svar å jobbe for integrering og demokrati – ikke bygge murer mellom «dem» og «oss». Samfunnet vårt er bygd sammen av institusjoner, uformelle strukturer og folkelig oppslutning. Et sentralt stikkord for at Norge er et så godt land å bo i, er tillit: tillit til naboen og til institusjonene. Selv om mange ikke liker å betale skatt og er uenige i prioriteringene i landet, gjør de det fordi de vet at det går til viktige ting som skole, sykehjem og veier.

Ewelina Baj og Olav Fjeld Kraugerud