Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

India

Mitt fødeland

India var okkupert over flere hundre år og fikk sin frihet for rundt 70 år siden. Det burde være nok tid for en nasjon til å utvikle seg i betydelig grad, men det skjedde ikke. Fram til Indias nåværende statsminister, Shri Narendra Modi, som på en vidunderlig måte har ledet landet med en storslått og positiv effekt for både India og verden. India har reist seg fra en forferdelig fortid, og det er på tide at landet markerer seg på verdensscenen. Landet har flere gode initiativer, og med store fremskritt innen romforskning har landet sin kapasitet og satt et bemerkelsesverdig preg på verden. Shri Narendra Modi har alltid hatt som prinsipp at nasjonen kommer først; forbedringer for landet og det indiske folket har førsteprioritet. Resultatene ser vi nå, ved at India har satt sitt preg på verdenshistorien. Han har utført omfattende og ubeskrivelige gjerninger for folket og landet, som ikke kan oppsummeres med få ord. Det er hans enorme kjærlighet til nasjonen og moderlandet som gjør at han fortsatt står sterk og rakrygget.

Sv

Nytt slagord?

Heming Olaussen, SV-medlem, lanserte i Klassekampen 15. mai sitt forslag til nytt SV-slagord; «Folkemakt mot pengemakt». Slagordet er flott. Du finner det på hjemmesida til Norges Kommunistiske Parti.

Antisemittisme

Foredraget til Bassam Hussein

Professor ved NTNU Bassam Hussein og det han sa om 7. oktober-massakren i et foredrag for noen uker siden – er det hets og hat som skal politianmeldes? Grunn til advarsel eller oppsigelse? Et spørsmål Storting og regjering bør ta for seg? Ingenting å bry seg med? Nei, grunnlag for politianmeldelse fins ikke, enda mindre for en advarsel eller oppsigelse. Og det er å ta for hardt i å gjøre Husseins uttalelser til stortings- eller regjeringsspørsmål. Men visst er det grunn til å reagere på det han sa. Eller skal man kanskje ikke bry seg når noen sier at «man kan synes hva man vil om 7. oktober, om det er terror eller ikke terror, eller hvem som står bak eller ikke står bak, eller hva som har skjedd 7. oktober, men det er den viktigste hendelsen i vår historie»? At 7.