Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

Solidaritetshuset har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Norgespris

Naivt, Klasse­kam­pen

Klassekampens leder (17. april) om Norgespris bommer på det viktigste: hvordan strøm faktisk fungerer. Forsvaret av Norges­pris er i beste fall naivt. I verste fall er det en legitimering av en politikk som undergraver hele kraftsystemet. La oss være ærlige: Norges­pris handler ikke om energi­politikk. Det handler om gjenvalg. Da Jonas Gahr Støre mistet Sp i regjering, kom «løsningen» på strømpriskrisen i løpet av timer. Dette var ikke et gjennomtenkt grep.

Hotell og restaurant

En streik på feil premisser

Streiken i hotell- og restaurantnæringen skyldes først og fremst kravet om forskuttering av sykepenger. Kravet er i seg selv en fallitterklæring av Nav. Nå må Stortinget på banen. Problemstillingen, så vidt jeg forstår den, er risikoen for å måtte vente år og dag på at Nav skal behandle ferdig søknaden om sykepenger. Det er i utgangspunktet svært lite man trenger å forholde seg til NAV ved sykemelding på inntil fire måneder, som er så lenge de har fått forskutterte sykepenger i frontfagene, så jeg tolker det dit hen at det ikke er det å måtte forholde seg til NAV i seg selv som er problemet. Det er påfallende at stridens kjerne er utførelsen av en velferdsytelse. Det har i det siste vært skrevet om flere tilfeller der folk har måttet vente i over to måneder for å få utbetalt sykepenger fra Nav. Jeg har hatt ansatte som har slitt med det samme.

Litteratur

En liten rettelse

Takk til økonom Chr. Anton Smedshaug for klare meninger om skjønnlitteratur i Klassekampens «På sengekanten» 17. april. Jeg er ingen Harry Hole-fan, men som Smedshaug savner jeg litteratur med mer ytre handling i forhold innadvendt følelsesliv hos hovedpersonene. Her ligger et potensial til å få folk flest til å lese mer enn krim og thrillere, men da må forlag og litteraturanmeldere være med på notene. Som gutt var også jeg vilt begeistra for Jules Verne og James Fenimore Cooper, men sistnevnte skreiv ikke bøkene om Hjortefot. Det gjorde Edward S.