Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

Solidaritetshuset har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kraftproduksjon

Elektri­sitet frå sol- og vindkraft er ferskvare

Det er nå ein diskusjon om Noreg skal satse på kjernekraft eller vindkraft på land eller til havs. Mange ytrar seg som om dette er to likeverdige måtar for å produsere elektrisitet. Slik er det nok ikkje. Elektrisiteten frå vindkrafta må bli bruka når vinden bles, medan kjernekraft kan produsere uavhengig av været og vere meir tilpassa behov. Stort sett all elektrisitet som blir produsert, må bli bruka i same tid. Grunnen til det er at det berre er avgrensa mengde som kan bli lagra. Riktig nok kan noko bli lagra i batteri og som hydrogen, men dette krev både mykje energi og eit stort forbruk av materiale.

Eldreomsorg

Oslo kommune skremmer og raner sårbare eldre

Kommunen dobler nå husleien i sine omsorgsboliger, med det resultat at beboerne sitter igjen med småpenger til helt grunnleggende tjenester. Den varslede husleieøkningen sprer frykt og angst hos våre mest sårbare innbyggere. Bakgrunnen for krisen er et vedtatt prinsipp i Oslo om at det skal være «gjengs leie» for omsorgsleiligheter, i praksis tilsvarende markedsleie. Vi representerer beboere på Lovisenberg omsorg+, og har sett våre foreldre og andre beboere bli redde for å bli satt på gata, siden husleieøkningen er på over 80 prosent. Etter medieoppslag kom forsikringer om at økning i leien skulle komme «moderat og gradvis over tid», og som «trinnvis justering». I bydel St. Hanshaugen viste dette seg å være en bløff, husleieøkningen er nå iverksatt fra 1.

Nysnø

Kortsiktig børslogikk

Me har hatt ein diskusjon om Nysnø med Raudt i fleire veker no. Det sentrale poenget deira har vore at Nysnø taper pengar. I Klassekampen 17. april skriv Raudt at Nysnø “tapte 357 millionar kroner” i 2024. Som me gjentatte gonger har påpeika, er det dei viser til i hovudsak urealiserte verdisvingingar i ein portefølje som enno ikkje er realisert. Sjølv om huset mitt akkurat no har lågare marknadsverdi enn i fjor, ifølgje boligpris.no, betyr ikkje det at eg har tapt dei pengane. Det skjer først den dagen eg sel.