Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Historie

Døving, Terje Vigen og sult

Enda en kommentar til Runar Døving og Terje Vigen: Krigsvinteren 1812–13 var det sult også på vestkysten i Norge. Desperate folk gikk til angrep på kjøpmennenes lagerhus for å lete etter korn i Trondheim, Arendal og Kristiansund. I bygdeboka for Veiholmen på Smøla kan vi lese om enker og farløse fattige barn som sultet selv om de «bodde midt i matfatet»: de hadde ingen andeler i båt og fiskeutstyr. Fisket var en «risikosport»; båten kunne fort bli tatt av fienden. Les også Edvard Hoems roman om felemaker Lars som ble oppbrakt av britiske soldater utenfor Tromsø og satt fengslet i Plymouth. Han ble tatt for å smugle russisk korn. Kristiansunds eidsvollsmann ville ikke velge Christian Frederik til konge, fordi han sto i veien for klippfiskproduksjon og eksport etter 1814.

Transport

Gjør drømmen virkelig

Tidligere i juni var det flagg, korpsmusikk og feststemning på Oslo S da Snälltoget åpnet sin direkterute mellom Oslo og Malmö, med korrespondanse videre til nattog mot Berlin. Det er en etterlengtet forbedring for alle som ønsker å reise med tog til kontinentet. Samtidig sier feiringen noe om tilstanden for internasjonal togtrafikk fra Norge. Når åpningen av ett nytt togtilbud blir en begivenhet, er det fordi utgangspunktet er så magert. For selv med den nye forbindelsen tar reisen fra Oslo til Berlin rundt 16 timer. Togferie fra Norge er fortsatt et prosjekt som krever både planlegging, fleksibilitet og en god porsjon entusiasme. Likevel er det tydelig at interessen er der. Facebook-gruppen Togferie har passert 80.000 medlemmer.

Israel

Handels­forbud. Ikke jødehat

Regjeringen har varslet et handelsforbud mot de israelske bosettingene i de okkuperte palestinske områdene. Ervin Kohn, tidligere forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo, uttalte om forbudet (Klassekampen 20. juni): «Israel-hat i Norge fører til jødehat. Den korrelasjonen er sterk. Det er umoralsk å boikotte Israel.» Antisemittismen som følger av Israel/Palestina-konflikten må tas på alvor. Men en korrelasjon mellom Israel-hat og jødehat kan ikke brukes til å mistenkeliggjøre et folkerettslig begrunnet tiltak mot ulovlige bosettinger. Forbudet handlerom folkerett. Ikke om Israel-hat eller jødehat.