Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Historie

Mør­stadskat­ten på Rena – om dens mulige opphav

Gjennom flere meldinger og omtale i forskning.no har det kommet frem et vell av opplysninger om et av tidenes mest oppsiktsvekkende myntfunn fra vikingtiden i Norge – på Hedmark, nærmere bestemt i Rena i Åmot kommune. Funnet, som er et av de største i Europa i sitt slag, teller mer enn 4000 mynter fra om lag 980–1040. Det vekker oppsikt også i internasjonale medier. Noen forskere har uttalt at funnet er en viktig påvisning av at et norsk myntsystem var i rask utvikling omkring 1040-tallet. Nedgravingen av myntene har skjedd under kong Harald Hardrådes kongedømme fra 1046 til 1066. Man regner med at slik «jordfesting» av økonomiske skatter var en vanlig metode for velstående høvdinger. Slik kunne de skjule sine rikdommer fra tyver, ran og grådige myndigheter (konger).

Ulikhet

Gene­ra­sjons­gapet

Kristin Clemet (Aftenposten, 3. mai) bruker økonomen Daniel Waldenström til å forsvare det som på norsk omtales som sildreteorien: konsentrert rikdom på toppen kommer alle til gode, til slutt. Mari Skurdal pirker klokt i dette i Klassekampens leder 8. mai. Men ett poeng mangler. Waldenström bruker som bevis for økonomisk utjevning at flere nå eier bolig og sparer i pensjonsfond. Men det er snarere et resultat av politikk som grep inn da markedet sviktet, og ikke en følge av en nyliberal uregulert økonomi.

Nav

Drømmen som brast

Per Olaf Lundteigen etterlyser en ny Nav-reform i Klassekampen 22. mai. Han ber om at «de statlig, lokalt ansatte på Nav kontorene, må få myndighet til å behandle slike saker.» Jeg har funnet fram referatet fra 20. mars 2007 – den dagen Stortinget enstemmig vedtok Nav-reformen. Saksordfører Lise Christoffersen fra Arbeiderpartiet sa: «Et av de største inntrykkene fikk i hvert fall jeg da vi var på New Zealand og ble fortalt hvilke frihetsgrader en hadde ved det lokale Nav-kontoret der, hvor saksbehandleren fortalte om damen som kom inn og kunne få jobb over helgen på kontor, og som ble så lang i maska fordi hun ikke hadde klær nok. Da lukket saksbehandleren pc-en og gikk ut og kjøpte drakt, slik at damen kunne begynne på jobb.