Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

Solidaritetshuset har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rødt

Tar ikke Rødt vold på alvor?

Det er ekkelt å se så utrolig mange slå ring om Mímir Kristjánsson etter den type oppførsel han har vist hele Norge at han er i stand til. Han er folkevalgt på Stortinget, og en innbygger har håpet og trodd at Mimir vil gjøre en forskjell for de fattigste. Når folk opplever at forskjellen mellom normale folk og politikere vokser, vokser også desperasjonen, det er ikke rart Kristjánsson har fått spørsmål. At han har svart på det i fylla er heller ikke rart, men det kan ikke unnskyldes. Kristjánsson har ikke dritt seg ut, men truet en person med vold. Han har i sinne sendt gjentagende truende meldinger til et medlem av samfunnet, en som er langt unna både storting og makt. Trusler om vold oppfattes ulikt fra person til person, men mange av oss syns dette er skummelt, og det vekker traumer. Dette er det mange mennesker som minimerer når de hegner om han.

Økonomi

På feil klode

Det er underlig å oppleve at Norges Bank synes å tro at om de hever rentene så vil den globale oljeprisen synke slik at prisstigningen i Norge blir mindre. Banken og jeg har forskjellig opplevelse av hva som skjer når de hever rentene fordi prisene stiger. Da stiger prisene enda mer og banken må igjen heve rentene for å motvirke den prisstigningen de selv er årsak til. Jeg finner fornuft i kloke hoder som sier at ­økonomi ikke egentlig er noen ­vitenskap. Bare forskjellige sett av dogmer og teorier. Felles har de en kultur for å se ut som om de vet hva de snakker om, og at det de vil gjøre er helt nødvendig.

Statens kunstnarstipend

Nytt svar til Jordal

I svar på mitt debattinnlegg ber Ingerid Jordal meg offentleggjere grunngjevinga for stipendkomiteen si innstilling til Statens kunstnarstipend. Det kan høyrest rimeleg ut, men byggjer på ei misforståing av korleis ordninga fungerer. Billedkunstnernes stipendkomité vurderer søknadene fagleg og sjølvstendig, etter retningslinjer fastsett av staten, og sender innstillingar vidare til utvalet til Statens kunstnarstipend som formelt tildeler stipenda. Norske Billedkunstnere (NBK) er sekretariat og skal sørgje for at alle søknader blir behandla likt, slik at det er faglege vurderingar i komiteen som ligg til grunn for innstillingane – ikkje «kameraderi», slik Jordal hevda i sitt første innlegg. Jordals alvorlege og ugrunna påstandar er no reduserte til eit krav om innsyn. Men NBK har ikkje høve til å offentleggjere innstillinga. Ønskjer Jordal innsyn, må ho rette førespurnaden til Statens kunstnarstipend. Jordal skriv at ho har fryst medlemskapet sitt i NBK fordi ho ikkje kan «sponsa stipend til andre», og viser til eigne utgifter til straum, mat og SFO.