Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ukraina

Grove påstander om «ukrainsk fascisme»

I et merkelig intervju i Klassekampen 6. juni snakker den kontroversielle ukrainske historikeren Marta Havryshko over to sider om «ekstreme høyregrupper», «radikale nasjonalister» og «marginaliserte nasjonalister», som har «stadig mer makt og innflytelse i militæret og samfunnet» og et «fastere grep om Ukrainas minnepolitikk». Det er en ukritisk monolog, der grove påstander om «ukrainsk fascisme», den ukrainske opprørshæren UPA og «nazister» fra Azovbrigaden får stå uimotsagt, basert på tatoveringer og løsrevne eksempel. Et intervju med en så kontroversiell historiker, om et så konfliktfullt tema som historien om UPA, kan ikke bli framstilt så ensidig og propagandistisk! I intervjuet hevder Havryshko at «nazisymboler normaliseres» blant ukrainske soldater, at høyreekstreme grupper har en «gullalder i krigen», uten fnugg av fakta, foto, forskning, statistikk eller navn på konkrete høyreekstreme ukrainske grupper. Azovbrigaden brukes som eksempel på et «ytre høyre-miljø», til tross for at det er en offisiell brigade i Ukrainas nasjonalgarde, som er underlagt forsvarsdepartementet og senest i begynnelsen av juni deltok i Nato-øvelsen Aurora-2026 på Gotland i Sverige. Å omtale dem som et «ytre høyre-miljø» er uakseptabelt, særlig når slike uttalelser ofte brukes i Kreml-propaganda for å rettferdiggjøre kampen mot Kyivs «nazistiske regime». Ukrainas historie under andre verdenskrig bør studeres mer nyansert enn hos Havryshko. Andre historikere, Yaroslav Hrytsak, Serhii Plokhy, V.

Oslo kommune

En sprikende plan om sentra­li­sering

Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet, KrF og Fremskrittspartiet er visstnok enige om en bydelsreform i Oslo. Når de flagger enigheten, høres det ut som de snakker om helt ulike saker. De sprikende historiene rommer imidlertid én sentral sannhet: Flertallet i bystyret er i ferd med å bruke mye penger på å flytte makt og tjenester vekk fra innbyggerne. De ulike partienes feiring av sine hjertesaker, dekker over hvordan avtalen vil føre til sentralisering. Prislappen for sentraliseringen er gigantisk. Partiene snakker om å flytte makt og ressurser til bydelene, men i avtalen på 58 punkter fremstår dette bare som gode intensjoner som egner seg i festtaler. Det er lite forpliktelser som faktisk flytter makt nærmere folk.

Språk

Grunnleie, ikke grunnrente!

Hvorfor skriver journalister alltid om grunnrente når det er snakk om skatt på lakseproduksjon? Rente er meningsløst i denne sammenhengen, for dét er noe man betaler når man låner penger (lånerente) eller får når man setter penger i banken (innskuddsrente). I denne sammenhengen må rente være en ­feiloversettelse av det engelske rent, som ikke betyr rente, men leie. Og det er leie det er det snakk om her, for bruk av fellesarealer i sjøen som man legger beslag på, så ikke andre kan ferdes eller fiske der. En annen grunn til beskatning er kompensasjon for problemer som produksjonen fører til: forurensing av havbunnen under anleggene, oppblomstring av lakselus og rømming av laks som blander seg med villaksen. Iallfall så lenge produsentene ikke pålegges å rydde opp etter seg og løse problemene. Dét hadde jo vært det beste.