Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Vm

Skål?

Professor Runar Døving funderer i Klassekampen 27. mai på om han skal heie på Senegal i fotball-VM, fordi han mener at de er frie for hykleri. Døving tar videre opp boikott eller ikke og korrupsjon. Folk må få heie på de landene de vil. Afrika har for få plasser i VM, Europa har for mange. Når det gjelder Senegal: Bør en heie på et land som nylig skjerpet straffene for homofili og som ble fratatt tittelen som vinner av Afrika-mesterskapet på grunn av spillsabotasje? Spillerne gikk i garderoben da Marokko fikk straffespark på overtid. Kaptein Man’e ble igjen på banen og så temmelig fortvilet ut. Jeg kommer ikke til å støtte et slikt lag.

Streik

Vel overstått streik!

Gratulerer til alle streikende i hotell og servering. Nærmere full seier går det vel ikke an å komme? For en gammel mann minner det NHO Reiseliv nå opplever om hvordan arbeidsgiverne gikk på trynet da de prøvde å knekke Jern og Metall i tariffoppgjøret i 1986. Til alle som er så bekymra for manglende integrering av innvandrere i Norge: Se til Fellesforbundet og hotellbransjen. Jeg har besøkt flere streikevakter i Lillehammer den siste tida. Det er jo nærmest et «Mini-FN» du møter. De heimeavla gudbrandsdølene er i klart mindretall. Kampviljen, samholdet og motet hotellarbeiderne har vist, er et forbilde for hele fagbevegelsen. Praksis er viktige enn store ord.

Energiøkonomisering

Enova, for de velbe­slåtte!

Viss du tilhører de som har et hus frå 1960-70-80 tallet, uten å ha rimelig bra med gryn, så er tilskuddan du kan få frå Enova til energiøkonomisering bare ein vits. Reknestøkket er så dårlig at det må være noen på et kontor med millionlønn som syns dette er bra. Viss du skal skifte seks vinduer i huset ditt så koster det minimum 80.000,- (innkjøp og arbeid). Til dette kan du få cirka 2500,- i støtte frå Enova. Reknestøkket fortsetter likeens for etterisolering av loft, yttervegger og så videre. Det betyr at du må ha rimeleg bra med pæng for å ha råd til å gjennomfør prosessen for å få eit energiøkonomisk hus. Hva mener Enova selv om tilbudet? Hvem kan ta opp dette for å fikse ei tilskuddsordning som faktisk vil utgjøre ein forskjell for de som ikkje er så velbeslåtte? Ja. Dette er ei utfordring til Rødt, MDG og SV. Viss tilskudd for å faktisk få til energibesparelse på de mange tusen husan vi har frå 1960-70- og 80-tallet skal utgjær ein forskjell, må tilskuddan opp i størrelsesorden én million per hus.