Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

Solidaritetshuset har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Nationaltheatret

Tragedien Natio­nal­theatret

Kjernen i Oslo sentrum består av to akser – fra Slottet til Stortinget, fra Universitetet til Nationaltheatret. Dette utgjør den sentrale kjernen i hovedstaden. I tillegg er det forlengelser til Oslo rådhus mot sjøen, og det gamle Nasjonalgalleriet og Historisk museum mot nord. Det er slik vi forstår og ser for oss Oslo. Det er dette som er turistenes opplevelse av sentrum i vår by. Mens andre hovedsteder verner om sine viktigste bygninger, har vi latt Nationaltheatret forfalle tiår etter tiår. Utredninger på utredninger og vanvittige drømme/marerittprosjekter som å grave ned et nytt nasjonalteater på Tullinløkka, har så langt kostet nærmere en halv milliard – hvorav 30 millioner alene til planen om å senke teateret under jorden.

Usa

Hva er konser­va­tisme?

I en kronikk i Aftenposten 13. september bekymrer Andreas Bjørnbekk seg over at norske medier omtaler nylig avdøde Charlie Kirk som konservativ. Han mener Kirk var rasist og høyreekstremist, ikke konservativ, men bruker norsk målestokk. Det er forståelig at mange på høyresiden i Norge og (nesten) hele Europa ønsker å distansere seg fra Trump og det republikanske partiet, som nå demonterer demokratiet i en forrykende fart. Etter et drøyt halvår som president har Trump gjort USA ugjenkjennelig, og verre vil det bli. Det er åpenbart at mange av hans innspill – som å endre valglovene til egen fordel, sparke statsansatte og erstatte dem med lojalister, fjerne eller bygge ned statlige institusjoner, politisere domstolene, rettsforfølge politiske motstandere og vulgarisere det politiske ordskiftet – ikke er tiltak som den tradisjonelle høyresiden i Norge støtter. I det store er Trumps politikk likevel godt forankret i den konservative tradisjonen: Bedre vilkår for næringslivet, lavere skatter, mindre stat, mer individualisme, større frihet, sterk nasjonal og religiøs forankring og autoritetsrespekt. Bjørnbekks innlegg burde inspirere til en debatt og klargjøring av hva konservatisme er i Norge, Europa og USA i dag, og hva som skiller de fremadstormende høyreideologiene.

Historie

Intet å lære av historien?

Historiker Oddbjørn Magne Melle var modig da han skrev artikkelen «Den USA-provoserte krigen» – for nedslaktingen måtte komme – og den kom. Kjell Olav Mangset mener at Melle bruker historien til å frikjenne Russlands aggresjon (Klassekampen 10. september). Han tilkjenner ikke sin meningsmotstander ett eneste poeng. De tidligere Sovjet-republikkene har ifølge Mangset sin fulle rett til å bli medlem av Nato – om de vil. Han skriver: «Ukraina har søkt beskyttelse, ikke provokasjon». Cuba gjorde i sin tid nøyaktig det samme.