Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

Solidaritetshuset har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Krig

Et humanitært spørsmål

Storkrigen i Midtøsten har dominert nyhetsbildet i over to uker. Med nesten konstante rapporter om bomber og missiler, strandede nordmenn og båter i brann i Hormuzstredet har vi fulgt krigens utvikling minutt for minutt. Men de humanitære konsekvensene av krigen har vi ikke hørt nok om. For til syvende og sist rammer krig mennesker. Krig rammer vanlige familier, barn, kvinner og menn, som får livet snudd på hodet. I Libanon har krigen drevet over 800.000 mennesker på flukt fra hjemmet sitt. Det har skjedd så brått og i så stor skala at mange av dem nå sover under åpen himmel i Beiruts gater, til tross for at lokale myndigheter og hjelpeorganisasjoner gjør sitt beste for å hjelpe.

Bensin

Ja til 50 kroner literen!

I Klassekampen 12. mars maler Kjetil Storesletten en 35-kroners fanden på veggen. Som all annen prisstigning, er økt bensinpris sosialt urettferdig. Klima blir på sin side ikke nevnt i saken. Transportetater som Vegvesenet og Avinor har anslått at en drivstoffpris på 50 kroner literen må til for å nå 2030-målet for transport. Ville ikke det være enda mer sosialt urettferdig? Selvfølgelig, men samtidig: Det er bare en stadig stigende bensinpris som kan redusere klimagassutslippene fra transport så det monner. Dette er klimapolitikkens grunnleggende dilemma: Det som reduserer utslipp mest effektivt – en stadig stigende bensinpris – er sosialt urettferdig og er derfor politisk umulig. Finnes det en løsning på dette dilemmaet? Ja, omfordeling! For hvis man delte ut statens inntekter fra økt CO₂-avgift med en lik andel til alle, ville de rike betale inn mer enn de får igjen.

Ukraina

Brev fra en konvoi uten problemer

Erik Røed beskriver i Klassekampen 11. mars en konvoi av nærmest ubrukelige biler på vei til Ukraina. Hvis hans beskrivelse er korrekt, er det selvsagt alvorlig. Ukrainske soldater og sivile fortjener ikke å få kjøretøy som bryter sammen før Vestby. Derfor er det viktig å spørre: Hvem sto bak transporten? For et år siden deltok jeg selv i en transport av biler til Ukraina. Bak initiativet sto organisasjonen Fritt Ukraina, ledet av Natalia Antonia Golis.