Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kraftpolitikk

Havvind, 18 år forsinket

Havsul I i Møre og Romsdal var det første havvindkraftverket som ble planlagt i Norge og ble tildelt konsesjon i 2009 for cirka 350 MW (1,2 TWh/år) bunnfast havvind. Konsesjonen ble ikke fornyet i 2021 på grunn av manglende realisering innen fristen. Prosjektet strandet blant annet på grunn av mangel på støtteordninger, kraftpris, usikkerhet om kabel og motstand spesielt fra fiskerihold. Mens vi diskuterte om og hvordan, bygget Danmark og Storbritannia opp sin havvindindustri. Norsk sokkel har et teknisk havvindpotensial på opptil 1500 TWh/år1. Dette er to til fire ganger mer nyttbar energi enn hele den norske petroleumseksporten. Norge kan igjen bygge en energinasjon til havs. Som for oljeressurser på norsk sokkel kan ikke alle vindressurser bli bygd ut.

Asyl

Norge bør verne om asylretten

Samtidig som ytre høyre møtes i Oslo for å diskutere «festning Europa», blir en strengere asyl- og migrasjonspolitikk iverksatt i EU. Det pågår også flere prosesser for å vedta ny politikk som vil legge enda mer press på migranters og asylsøkeres rettigheter. Mens ytre høyres representanter ropte «send them back», ble det 17. juni vedtatt et nytt deporteringslovverk med et stort flertall i EU-parlamentet. Målet er raskere utsendelse av asylsøkere uten oppholdstillatelse. Lovverket øker samtidig grensa for hvor lenge mennesker kan sitte i varetektsfengsling i påvente av utvisning. I tillegg gjør lovverket det mulig å deportere «ulovlige» innvandrere til tredjeland. Menneskerettighetsorganisasjoner kritiserer forslaget.

Fotball-vm

Diagnose: VM

Nå begynner det å gå til hodet på meg, denne VM-manien. Personlig ser jeg ikke på fotball, men jeg kjente likevel en rar følelse spre seg når det nærmet seg Norges første VM-kamp forrige uke. Hva var denne følelsen? Etter en rask runde innså jeg at jeg ikke kunne rettferdiggjøre å betale 269 kroner for TV2 Sport. Men noe murret stadig, hvordan gikk det egentlig med det norske herrelandslaget? Heldigvis bor jeg rimelig sentralt i Lillestrøm, så rundt halv ett våknet jeg av en rungende jubel. Da smilte jeg litt for meg selv – og kjente på noe jeg ikke har kjent på før: fotballmagi? Og her skulle det gjerne slutta for min del – men det slutter ikke der. I dag skjedde det noe enda rarere.