Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

Solidaritetshuset har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

Diego Marin Rios (Leder i Attac)Sondre Molteberg Dalen (Leder faggruppen for rettferdig grønn økonomi, Attac)

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Beredskap

Krig må føre til merkjøp av busser og tog.

Krigen i Midt- Østen har allerede ført til knapphet på drivstoff i noen land, herunder Italia og Frankrike. Alt tyder på at krig vil fortsette, og da må myndighetene handle! Mens politikere år etter år har vegret seg for å sette inn tiltak for å bli kvitt rushtidskøer inn og ut av byer, så vil drivstoffmangel gi innbyggere, industri, service og handel en helt annerledes situasjon. Uten drivstoff kommer ikke folk seg på jobb med bil, og råvarer og produkter kommer ikke til fabrikker og markeder. Busse og tog må anskaffes for å sikre oss mot lammelse. Busser og tog blir nå mer enn å sikre andre gode kvaliteter, buss og tog blir beredskap og en direkte ­nødvendighet for at ­samfunnet skal fungere, Anskaffelse av mange nye busser og tog og opplæring av sjåfører tar tid. Derfor må regjering og ­Stortinget handle nå!.

Knut Bøe
Nato

Norge og Nato

Et gammelt ønske fra venstresiden har vært å få Norge ut av Nato. Argumentasjonen var moralsk. Så lenge vi var med, ble vi medansvarlig for USAs kriger i Vietnam og Irak som manglet totalt etisk begrunnelser og i Afghanistan der den i beste fall var syltynn. Ansvarlige politikere ristet på hodet. Vi trengte Nato for å kunne forsvare vårt eget land: hodeløs moralisme! Etter Russlands angrep på Ukraina har både SV og Rødt sluttet seg til de ansvarliges rekker, og særlig Rødt har engasjert seg i forsvarspolitikken. Men kan det begrenses til forsvarspolitikk i dagens situasjon? De fleste europeiske landene har blitt angrepet av en krigsfrykt basert på en urealistisk analyse av Russland.

Jens Chr. Andvig
Datasentre

Det nye Ap

Takk til Rødt for forslaget om konsesjon for datasentre. Det betyr folkestyre og ikke pengestyre. Arbeiderpartiet ønsker store datasentre, som betyr prioritering av de med aller mest penger. Det er basert på ren bedriftsøkonomi, i samsvar med ­nyliberalismen til de borgerlige partiene. Det samme gjelder strømstøtten til Ap, hvor de som bruker mest strøm får mest støtte. Alternativet er det sosiale og utjevnende med like mye til alle husholdninger og med samme beløp til små bedrifter. Arbeiderpartiets krav om størst mulig avkastning fra oljefondet har ført til nedleggelse av etikkrådet og penger til tek-milliardærene i USA. Et bidrag til privat maktkonsentrasjon i verden og avdemokratisering. I dag er det Rødt som fører politikken som Ap førte og ble stort på, før og under Einar Gerhardsen.

Trygve Roll-Hansen