Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

Solidaritetshuset har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

Diego Marin Rios (Leder i Attac)Sondre Molteberg Dalen (Leder faggruppen for rettferdig grønn økonomi, Attac)

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Innvandring

Arbei­der­par­tiet må ta ansvar – også for mennesker på flukt

Arbeiderpartiet bygger på sosialdemokratiske verdier: frihet, likhet, solidaritet og ansvar. Det betyr at vi ikke kan snu ryggen til mennesker som flykter fra krig, forfølgelse og livstruende nød. I Arbeiderpartiets partiprogram står det klart at vi skal føre en rettferdig innvandringspolitikk hvor vi tar vårt ansvar for mennesker på flukt. Dette ansvaret kjenner vi sterkt i den tiden vi lever i. Det er derfor trist å lese Tonje Brennas uttalelser om innstramminger, mindre innvandring og en ryddig debatt. Debatten har vært ryddig. Og vi har vært i debatt med høyresiden. Som har et helt annet syn på innvandring enn oss som er sosialdemokrater. Vi er et venstresideparti.

Fauzia Hussain-Wiik og Reidar Staalesen
Klima

Snøen som falt i fjor

I Klassekampen 22. desember sutres det i artikkel etter artikkel over snøen som falt i fjor. Lederen: «Det varme vinterværet [gjør at …] det er bare én av 20 løyper som er åpnet i Oslo.» Verdt å vite: «Med en temperaturstigning på 2,7 grader vil det bare være 110 isbreer igjen i Europa ved slutten av århundret, 3 prosent av dagens total.» Kronikk: «Da jeg var 18 [1995] … gikk jeg mange timer på ski opp til hytta», men nå, «ikke behov for å grave seg ned til hytta, taket må ikke måkes, og skiløypene henger i en tynn tråd.» En stadig større andel av Norges befolkning synes å ikke bekymre seg for klimaendringene. Kanskje ikke så rart, de ser ikke sjarmen i å måtte spa seg gjennom 2 meter snø for å komme inn i hytta, og synes en weekend på hotell med innendørs skianlegg er å foretrekke framfor timer med tråkking i dypsnø for å komme fram. Det er virkelig andre konsekvenser av klimaendringene enn tap av snø i Nordmarka og isbreer i Europa som er mer alarmerende, og som Klassekampen burde rette oppmerksomheten mot. Kanskje aller mest skremmende er hva som vil skje når områder som i dag huser hundretalls millioner mennesker, blir ubeboelige på grunn av ekstrem temperatur og vær – hvor skal de gjøre av seg?.

Torbjørn Sund
Venstresida

Sidrumpa sosial­de­mo­krater

Sonja Jensen reagerer i Klassekampen 23. desember negativt på at lederen for Handel og kontor, Christoffer Beckman, ønsker at tenketankene Agenda og Manifest slår seg sammen. Hennes omtale av «Agenda som en sidrumpet tenketank med Ap-stempel» får meg til å minnes Einar Førde, som i en debatt hvor han ble kritisert fra venstresiden, sa: «Eg er nå berre ein sidrumpa sosialdemokrat, eg.» Men det bør tilføyes at i den videre debatten unnlot han ikke å nevne at de sosialdemokratiske partiene i Europa faktisk er de eneste som i valg har klart å erobre regjeringsmakt – og også klart å bli gjenvalgt. Derfor kan det nå, etter at venstresiden vant stortingsvalget, være grunn til å foreta en aldri så liten «vareopptelling». Var det den radikale og freshe venstresiden som sørget for flertallet – eller var det det sidrumpa Ap? Ser man på Poll of polls-snitt for januar 2025, og sammenligner med valgresultatet får man denne oversikten: SV: Fra 8,1 til 5,6, Rødt: 5,4 til 5,3, SP: 6,2 til 5,6 og MDG: 3,3 til 4,7 prosent. Alle fire partier fikk til sammen i januar 23 prosent – ved valget 21,2 prosent. Arbeiderpartiet fikk i januar 19 prosent – ved valget 28 prosent. Når MDGs framgang sannsynligvis skyldtes at de lovte å støtte Ap, så må det være tillatt å trekke den konklusjon at det ikke var «tuttifrutti»-partiene som sikret valgseieren – det var de sidrumpa sosialdemokratene i Ap og dets støttespillere.

Odd E. Rambøl