Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

Solidaritetshuset har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Naturvern

Historisk rettssak for Førde­fjor­den

Det går et historisk sus gjennom Høyesterett når vi i dag møter for å stanse dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden. Vinner vi, blir det en av de største miljøseirene i norsk historie – ikke bare for Førdefjorden, men også for alle andre fjorder, elver og vann. Engebøfjellet reiser seg mektig opp over Førdefjorden og den vesle plassen Engebø. Det er ikke mange som vet det, men akkurat der Nordic Mining har sprengt plass til sitt gruveanlegg, er det funnet spor fra bronsealderen og steinalderen, opptil seks tusen år gamle. Blant funnene var små fiskesøkker av kleberstein med furer til feste av snøre eller nett. For folkene som bodde her, var fisket i fjorden selve livsgrunnlaget. Nå går det et transportbånd med stein der Engebøs grønne lier tidligere løp ned mot fjorden. Når steinen er knust og mineralene hentet ut, dumpes gruveavfallet i sjøen.

Rødt

Hvor vil Rød Ungdom?

Rød Ungdom (RU) har vedtatt en «intern» uttalelse på sitt landsmøte med massiv kritikk av Rødt. Det er stor bekymring i RU for Rødts utvikling. Imidlertid erkjenner RU at Rødt har økt oppslutning. Sperregrensa er sprengt, Rødts medlemstall har eksplodert fra 1500 til 15.000 med økt oppslutning i arbeiderklassen og blant vanlige folk som sliter økonomisk. Nå viser galluptall 7–9 prosent. Hvordan ligger RU an? På skolevalget i 2025 fikk Rødt, det vil si RU, 2,7 prosent, noe som er historisk lavt. SV, det vil si Sosialistisk Ungdom, fikk over 10 prosent, Unge Høyre og særlig FrpU får rekordoppslutning.

Statens kunstnerstipend

Tillit styrkes med faglighet

Sara Hegna Hammer setter ord på noe viktig i Klassekampen 24. april: Kunstfaglige vurderinger krever kunnskap og trening. Statens kunstnerstipend er til for å sikre et mangfoldig og nyskapende kunstliv, ikke for å speile publikums umiddelbare smak. Det er jeg helt enig i. Der jeg likevel skiller lag med Hammer, er i konklusjonen. Når hun foreslår at det kan være et «billig, men effektivt trekk» å invitere en litteraturprofessor eller en pensjonert teatersjef inn i komiteene, mener jeg at hun forskyver problemet. Komiteene består allerede av flere enn bare yrkesaktive kunstnere.