Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

Solidaritetshuset har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

Diego Marin Rios (Leder i Attac)Sondre Molteberg Dalen (Leder faggruppen for rettferdig grønn økonomi, Attac)

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Sikkerhetspolitikk

Norsk sikkerhet kan ikke bygges på blind stormakts­lo­ja­litet

Norsk sikkerhetspolitikk må bygge på selvstendige vurderinger av norske interesser, respekt for folkeretten og lav spenning i nord. Den kan ikke være avhengig av politiske vinder i USA. Å hevde egne interesser er ikke det samme som å vende allierte ryggen, men det krever større norsk selvhevdelse enn vi har sett. Som SV har sagt i over 50 år: Norske nasjonale interesser sammenfaller ikke alltid med USAs globale og strategiske interesser. 2020-årene preges av stormaktsrivalisering. Krigen i Ukraina har sendt forholdet mellom Vesten og Russland til et historisk lavpunkt, samtidig som rivaliseringen mellom USA og Kina skjerpes. For et land med strategisk beliggenhet i nord og begrensede militære ressurser gjør dette sikkerhetspolitikken mer krevende. Forskjellene mellom norske og amerikanske interesser er fundamentale, særlig under Donald Trump.

Hein Berdinesen
Digital suverenitet

USA kan skru av Danmark – hva gjør Norge?

De siste årene har Norge tatt mange «rasjonelle» valg som nå truer vår suverenitet. Vi velger amerikanske skytjenester fordi det er enkelt og «trygt». Vårt digitale demokrati, fra helsejournaler til forsvarshemmeligheter, behandles hos selskaper som svarer til amerikansk lovgivning og er tett tilknyttet USAs politisk ledelse. Vårt naboland Danmark er fundamentalt uenige med USA om fremtiden til Grønland, og er presset. En analyse gjennomført i Danmark viser at USA kan skru av landet på en time. Norge har nylig inngått nye rammeavtaler på vegne av offentlig sektor med kun amerikanske leverandører. Selv om valget fremstår som teknisk rasjonelt, har det dype politiske konsekvenser for hele samfunnet. Avhengigheten koster oss ikke bare penger, men også kontroll.

Endre Dingsør
Sv

Skuffende rapport!

Evalueringsrapporten om SVs valgkamp burde helt klart ha besvart det sentrale spørsmålet: hvem vedtok å stille det ufravikelige Oljefondkravet? Hvem vedtok å droppe det? Det var allerede klart at verken landsstyret eller sentralstyret hadde vedtatt å stille kravet. Så hvem bestemte kravet skulle stilles? Evalueringsutvalget skriver: «Basert på de undersøkelsene Evalueringsutvalget har gjort, kommer det frem at avgjørelsen om å gå inn for et slikt ultimatum var tilstrekkelig forankret i partiets sentrale ledelse.» (s. 26) Hvordan kan en så viktig sak som et ultimatum være tilstrekkelig forankret når verken landsstyret eller sentralstyret var involvert? Hvem er «partiets sentrale ledelse» når det ikke er landsstyret eller sentralstyret? Problemet er jo ikke at det ikke var forankret i den lille kretsen som bestemte dette, men at det ikke var forankret i landsstyret eller sentralstyret. Rapporten er enda vagere når det gjelder beslutningen om å droppe kravet. Den er ikke omtalt i det hele tatt! Utvalget skriver: «Evalueringsutvalget vurderer det dit hen at til tross for at ultimatumet traff godt hos enkelte målgrupper, ga oss medieoppmerksomhet og sikret noen viktige stemmer til SV denne valgkampen, så viste ettervirkningene av ultimatumet at denne typen strategiske grep verken ga oss de gjennomslagene, det etterlatte inntrykket eller de alliansepartnerne vi som parti ønsket.» Men «ettervirkningene» var jo et direkte resultat av at ultimatumet ble droppet av en liten krets! Denne vagheten er ikke tilfeldig, for den gjør at evalueringsutvalget ikke trenger å drøfte at de – hvem de nå var i SVs indre kjerne- som tok disse avgjørelsene, burde ha skjønt at dette var et klart brudd på vedtektenes ånd og bokstav. Så viktige avgjørelser må tas av landsstyret, som kan kalles inn på meget kort varsel. Når landsstyret møtes til helga, så må det kreve at hendelsesforløpet blir klarlagt. Landsstyret må klart slå fast at så viktig avgjørelser som å stille og droppe et ultimatum må tas av landsstyret, at uravstemning bør brukes når det er praktisk mulig.

Anders Ekeland