Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Norsk pasientskadeerstatning

NPE bruker u­av­hen­gige sakkyndige

I et innlegg i Klassekampen 1. september retter Rolv Mjaaseth kritikk mot Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og stiller særlig spørsmål ved sakkyndiges vurderinger. NPE bruker medisinske spesialister som sakkyndige. Vi ber om uttalelse fra en sakkyndig når vi undersøker hvorvidt en feilbehandling har funnet sted. For at feilbehandling skal gi erstatning, må det økonomiske tapet være på over 10.000 kroner. De siste fem årene har nærmere 8000 søkere fått til sammen nærmere seks milliarder kroner i erstatning fra NPE. NPE bruker uavhengige sakkyndige med kompetanse på spesialistnivå til utredning av pasientskadesakene. En uavhengig tannlege vurderer en tannleges arbeid, mens en hjernekirurg vurderer en operasjon i hjernen.

Uføretrygd

Trygd skal hjelpe, ikke komplisere tilvæ­relsen

Fremskrittspartiets Julia Nordtug presiserer i Klassekampen 31. august om uføretrygd: «Frp vil ha et sikkerhetsnett som fanger mennesker når de faller fra. Men det skal ikke være et bur som ingen kommer seg ut av.» Dette må kunne oppnås ved at yngre og eldre uføretrygdede mennesker som ønsker det, skal ha rett til fortsatt helsemessig rehabilitering, Navs hjelp til ny sysselsetting eller utdannelse i eget tempo. I dag blir man ofte parkert av det offentlige ved uføretrygd. En slik rettighet vil være mer målrettet enn stadig å revurdere alle unge uføretrygdedes trygdestatus, noe som vil medføre økonomisk utrygghet for den enkelte. Rimelig økonomisk trygghet er en forutsetning for at mennesker skal kunne utnytte sitt potensial.

Harald v (1937-2026)

Døråpneren Sonja

Da Kong Haakon nylig holdt minnetalen over sin far, var et av de sterkeste øyeblikkene da han selv ble tydelig rørt og sa: «Gratulerer med dagen, kjære mamma.» Kong Harald og dronning Sonja skulle ha feiret sin 58. bryllupsdag den dagen, 29. august. De møtte hverandre i 1959 og ventet i ni år på å få hverandre, før de fikk nesten seks tiår som mann og kone. Det fikk meg til å tenke på dronning Sonja – og på et møte med henne som jeg tror har fått større historisk betydning enn mange var klar over da det fant sted. Våren 2009 fikk jeg ansvaret for en utstilling i Islamic Cultural Centre (ICC) i Oslo. Målet var å åpne moskeen mot storsamfunnet og vise sider ved islam og muslimsk kultur som sjelden fikk plass i offentligheten. Med dronning Sonjas sterke interesse for kunst og kultur tok jeg initiativ til å invitere henne.