Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Mineralutvinning

Med god grunn

I verden er Norge kjent som en stor olje- og gasseksportør, men det er ikke bare offshore at geologien gjør Norge interessant. I bakken og i fjellene i Norge har vi strategisk viktige mineraler. Norge er faktisk en av Europas viktigste produsenter av kritiske råmaterialer. Ta Fensfeltet i Telemark. Det er unikt i Europa, og inneholder trolig den største forekomsten av sjeldne jordarter på vårt kontinent. Mineralene under føttene våre er en viktig innsatsfaktor i teknologien som omstiller industrien til lavutslippssamfunnet. Fornybar energi, som vind, sol og batteriproduksjon, krever store mengder metaller og mineraler.

Ullevål sykehus

Sykehuset som lobbyist

Mens kommuneplanens arealdel er på høring, søker Oslo universitetssykehus (OUS) en prosjektdirektør for «utvikling og avhending av Ullevåltomten». Prosjektdirektøren skal arbeide med verdirealisering, regulering, dialog med Oslo kommune som planmyndighet og kontakt med markedet. OUS’ egne styredokumenter beskriver hvordan reguleringsstatusen påvirker verdien, og hvordan helseforetaket vil bruke høringsinnspill og kommunikasjon mot kommunen. Målet er «best mulig verdirealisering». OUS har lagt 8,5 milliarder kroner i forventet salgsverdi fra Ullevål inn i sykehusøkonomien. I 2024 bestilte OUS mulighetsstudier fra LINK Arkitektur og Henning Larsen til bruk i arbeidet med kommuneplanen. Studiene bygger på nedleggelse av Ullevål som premiss og viser omfattende boligutbygging.

Sykefravær

Når staten betaler for legens nei

Jeg satt på fastlegekontoret og gråt. Jeg var forholdsvis ny i Norge og forsto lite av systemet. Men jeg visste at jeg var syk. Jeg hadde fødselsdepresjon. På det mørkeste hadde jeg selvmordstanker. Jeg ba om å bli sykmeldt slik at mannen min kunne overta foreldrepermisjonen.