Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

Diego Marin Rios (Leder i Attac)Sondre Molteberg Dalen (Leder faggruppen for rettferdig grønn økonomi, Attac)

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Språk

KI og syndfloden

Advokat Geir Kjell Andersland hadde innlegg under tittelen «Opphavsrett» den 5. oktober og nemnde ’syndfloden’ i samband med eit sitat av Marx. ‘Syndfloden’ har vore ordet i våre danske biblar (1 Mos, kapittel 7) like sidan 1500-talet. Danskane mistolka den gongen Luther sitt tyske ordval ‘Sintfluot’. For dét er eit ord som tyder ’storflaum’ og slektar på vårt norske ’silregn’; sterkt og langvarig regn. Luther gjorde rett. Så no står ordet ’storflaum’ i forteljinga om Noah, i vår nye bibelomsetjing frå 2011. Bibelomsetjing var, er og blir menneskeverk.

Sylfest Lomheim
Førdefjorden

En kommentar til Nordic Mining

I helga hadde Klassekampen et intervju med styreleder i Nordic Mining, Kjell Roland, om hans syn på Førdefjord-saken. Vi i Natur og Ungdom har noen ting vi vil si. 1. Påstanden om at NU og Naturvernforbundet er irrasjonelle aktører som har forfulgt saken uten å lytte til argumenter er bak mål. Vi har hatt veldokumenterte begrunnelser for hvorfor tillatelsene til gruveprosjektet ikke har vært gyldige. Vi har vunnet med disse argumentene i Lagmannsretten og Høyesteretten og fått medhold i Efta-domstolen. Og det var staten, ikke miljøorganisasjonene, som anket til Høyesterett etter tapet i lagmannsretten. 2.

Sigrid Margrethe Hoddevik Losnegård
Slankesprøyter

Et innlegg med bindinger?

I Klassekampen 29. september argumenterer leder av Landsforeningen for overvektige, Mari-Mette Graff, for offentlig finansiering av fedmemedisiner. Saken handler i praksis om Novo Nordisks slankesprøyte Wegovy, som er den medisinen Direktoratet for medisinske produkter nå har metodevurdert og funnet kostnadseffektiv. Men siden pasientgruppen er stor og kostnaden høy, må saken behandles politisk på Stortinget. Produsenten Novo Nordisk har en åpenbar økonomisk interesse i at fellesskapet finansierer Wegovy. Selskapet har lenge jobbet aktivt med å bygge sin merkevare i det norske markedet, og kjører jevnlig annonsekampanjer i sosiale medier der de oppfordrer overvektige nordmenn til å snakke med legen om vekt. De har betalt ut over 25 millioner kroner til helsepersonell de siste tre årene, og er den legemiddelprodusenten i Norge som bruker mest penger på denne formen for påvirkning. Innleggsforfatter Graff har selv mottatt honorarer fra selskapet, og gitt den politiske konteksten synes jeg det utgjør en interessekonflikt som Klassekampens lesere burde ha blitt informert om. Videre viser Graff til funn fra Kantar-rapporten «En større samtale». Det vektstigmaet rapporten beskriver, er utvilsomt både reelt og skadelig.

Marianne Sæbø