Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Forsvar

Er vi villige til å dø for Norge?

Interessen for Forsvaret har økt kraftig de siste årene. Forsvarskommisjonens rapport og Forsvarssjefens fagmilitære råd i 2023 la grunnlag for den nye langtidsplanen som Stortinget vedtok i 2024. Planen innebærer en historisk opprustning av Forsvaret, og er senere blitt styrket ytterligere. Norge vil frem til 2036 bruke 1854 milliarder på forsvar og beredskap. Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i 2022 og usikkerheten rundt USAs langsiktige rolle i NATO har vært en vekker. Det er bred enighet om behovet for å styrke Norges forsvarsevne, og få bestrider at økte bevilgninger vil bety flere soldater, mer materiell og bedre beredskap. Likevel overser debatten ofte den mest ubehagelige realiteten: Krig handler om mennesker. Og i krig vil mennesker dø. Ingen investeringer kan fjerne denne grunnleggende sannheten.

Grunnrenteskatt

Om myter om lakseskatt

Den 6. juni skrev jeg at lakseskatten fra 2023 var et forsøk på å beskatte oppdrettebedriftene som brukte fellesskapets fjordallmenninger og som samtidig var beskyttet av et konsesjonssystem. Men skatten har blitt omgått fordi selskapene i stor grad har omstrukturert virksomheten. Jeg skisserte noen muligheter for å bøte på dette. En mulighet er at oppdretterne betaler en fast avgift per kg fisk produsert. Betaling for bruken av fjordallmenningene med en fast avgift per arealenhet per år er en annen mulighet.

Pensjon

En historisk pensjons­økning

Fafo-forsker Hermann Kruses innlegg i Klassekampen 11. juni inneholder mange viktige påpekninger. Noen nøkkelfakta har imidlertid gått Kruse hus forbi. For det første var det ikke regjeringa, men Rødt, som økte minstepensjonen i årets reviderte nasjonalbudsjett. Det gjorde vi fordi prosentregulering alene ikke er nok for å sikre at minstepensjonister får en inntekt det går an å leve av. Fordi det minste pensjonsnivået er mye lavere enn en vanlig lønn, vil selv en regulering med lønnsveksten – som er det Kruse ønsker seg – føre til at pensjonistene blir hengende etter i kroner og øre. Derfor var det Rødts hovedprioritering i budsjettforhandlingene å sikre minstepensjonistene en økning på 8000 kroner. Det er den høyeste økningen noensinne, og også den første gang i manns minne at satsen løftes for alle pensjonister, og ikke bare enslige. Kruse stiller spørsmål ved hvor «raus» denne økningen egentlig er.