Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Mantena

Kritisk kompetanse sendes ut av landet

Verkstedarbeidera på jernbanen i Oslo gikk 19. mai ut i politisk streik for at togenes understell fortsatt skal bli vedlikeholdt i Norge. Dette rett etter nyheten om at regjeringa ønsker fullmakt til å kunne helt eller delvis selge det statseide vedlikeholdsselskapet Mantena. Selskapet utfører flere forskjellige typer oppgaver på jernbanemateriell. Vårt anliggende nå er komponentvirksomheten, som bare fins på Grorud i Oslo. Fra driftsverkstedene i Norge kommer togenes understell inn på lastebiler til Grorud. Delene demonteres og sendes til overhaling til forskjellige avdelinger, for deretter å bli montert på igjen og kjørt tilbake til verkstedene.

Barnehage

Barne­ha­gens traume­pe­riode

I psykologmiljøer er man opptatt av tilknytning, som starter med mor-barn: livets første dyade. De fleste psykologer er likevel forsiktige med å snakke offentlig om sunn utviklingspsykologi versus sosialdemokratisk kultur. Det river i alle normalt tilknyttede mødres hjerter å forlate ungen hylende i barnehagen i traumeperioden – barnehagens «tilvenningsperiode. De fleste kvinnelige psykologspesialister innrømmer på bakrommet at det ikke er bra for ettåringer å rives fra mor for å gå i barnehage. Tidligst 1,5 til to år er den gjengse oppfatning. Etterhvert som mer konservative Gen Z får posisjoner vil det trå frem psykologfaglige autoriteter som sier sannheten om flere tiår med barnehagetraumatisering. Fokus på alle samfunnsområder vil bli hva som er naturlig, fornuftig og sunt.

Antisemittisme

Nullto­le­ranse for rasisme

Snublesteinene i Oslos gater er en viktig påminner om skjebnen til de norske jødene under andre verdenskrig. Vandalisering av disse minnesmerkene er en alvorlig og uakseptabel handling. Thea Abela Yakira Oldan skriver i et innlegg 15. mai at Palestina-bevegelsen må tåle spørsmål om hvorvidt vandaliserte snublesteiner var forbundet til demonstrasjonen i Oslo 9. mai, som markerte at det er gått 78 siden Nakba, den etniske rensingen av Palestina i 1948. Nærmere undersøkelser har vist at hendelsene ikke henger sammen. Hærverket var begått kvelden før den nevnte demonstrasjonen.