Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

Solidaritetshuset har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Vm

Når fornuft viker for fotball

Det er tilsynelatende bred enighet i Norge om at vi bør ha restriksjoner på salg og skjenking av alkohol. Likevel går utviklingen i motsatt retning. Antallet skjenkebevillinger og salgssteder øker, og de politiske prioriteringene som skulle verne om folkehelsen bygges ned. Det er nå kun tre timer igjen av døgnet der kommunene ikke kan vedta skjenking, mellom 03:00 og 06:00. Nå er også denne minimale fliken av beskyttelse utfordret. Ikke fordi ny forskning tilsier det, men fordi det er fotball-VM i sommer. Da Jonas Gahr Støre var helseminister, var han tydelig på at tidligere skjenkestopp har en klar virkning på voldsnivået i byene våre.

Epstein-dokumentene

Bistand uten mål og mening?

Regjeringen brukte i fjor nesten 60 milliarder på bistand. I det åpne bistandsregisteret til regjeringen er kun 21 av 1870 bistandsprosjekter i 2024 rapportert. Altså bare litt over en prosent! Dette er det norske folk sine penger. Et folk som hver dag opplever svikt i sykehus, skole, eldreomsorg, forsvar, politi, barnevern og så videre. Selvfølgelig skal vi hjelpe mennesker som har det vanskelig. Men da må vi også vite at hjelpen vi gir virker etter hensikten! Og hvordan i all verden skal vi vite det, når resultatene ikke oppgis? Det er slettes ikke rart at norske politikere med pengesekken åpen blir mottatt som konger og dronninger i utlandet. Spesielt i land hvor korrupsjon er regelen og ikke unntaket.

Oljefondet

Grusom­hetens aksjer

I dag, 26. februar, legger Norges Bank Investment Management (NBIM) – på folkemunne kjent som Oljefondet – fram sin rapport om «ansvarlig forvaltning». På egne nettsider sier NBIM at ansvarlig forvaltning både skal gi høyest mulig avkastning og begrense skade på mennesker og miljø. Kjernen i problemet ligger her: Hvor mye risiko for overgrep er «akseptabel» når målet samtidig er størst mulig gevinst? Da Historikere for Palestina publiserte sin rapport i fjor, ble det tydelig at NBIM og Etikkrådet ikke hadde tatt dette alvorlig nok. Debatten førte til noen etikk-baserte nedsalg i porteføljen, men også til at de etiske retningslinjene ble satt til side i november 2025. Et nytt utvalg går nå gjennom hele det etiske rammeverket for Oljefondet. Finansministeren har samtidig sagt at han ønsker å beholde fondets store investeringer i amerikanske teknologiselskaper som Microsoft, Google, Amazon og Palantir.