Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

Solidaritetshuset har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Melkøya

Halt­brek­ken som illu­sjonist

SV stemte også for havvind, skriver SVs nestleder Lars Haltbrekken i Klassekampen 16. februar. De vil også «få bygget et gasskraftverk i Hammerfestregionen som fanger og lagrer CO₂-utslipp». Dette gis som forklaring på SVs snuoperasjon i Melkøya-saka, og Haltbrekken angriper i innlegget Rødt for å motarbeide klimamålene. Men hvem er «vi» som skal bygge havvind og forurensingsfritt gasskraftverk på Melkøya? NVE sa høsten 2025 nei til konsesjon for havvindprosjekt ved Goliat-feltet, der det var søkt om seks havvindturbiner à 15 MW hver, til sammen installert effekt på 90 MW. NVE har også avvist å gå videre med de tidligere foreslåtte havvindfeltene utafor Nord-Troms og Finnmark.

Kulturkanon

La oss knabbe eierskapet til kultur­de­batten!

3. mars skal Stortinget avgjøre om Norge skal få en kulturkanon. Forslaget kommer fra Høyre, frontet av blant andre Ola Svenneby. Forslaget har møtt forutsigbar motstand fra venstresiden, med påstander om at det er unødvendig, byråkratisk og ekskluderende. Høyresiden har langt på vei tatt eierskap til debatten om norsk kultur. Når venstresiden avviser dette forslaget, forsterkes eierskapet, mens venstresiden blir stående på sidelinjen. Men høyresiden eier verken kulturen eller debatten. Med sitt fokus på fellesskap, burde venstresiden heller omfavne diskusjonen om norsk kultur, verdier og felles referanser.

Private helsetjenester

At noe er lov, betyr ikke nødven­digvis at det er klokt

I Klassekampen 16. februar forsøker lederen av For Velferdsstaten, Linn Herning, å fremstille NHO Geneo som den sentrale trusselen mot velferdsstaten. Herning hevder blant annet at NHO Geneo kun styres av kommersielle interesser. Det er feil. Vi representerer både ideelle og kommersielle virksomheter. Deres mål er at innbyggerne skal få de beste helse- og omsorgstjenestene, med kvaliteten velferdsstaten har bestemt at tjenestene skal ha, og til en pris som gjør systemet bærekraftig. Det er dette våre medlemmer leverer på.