Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Politikk

Hvordan vinne valg?

Jeg kan gjerne stille som kandidat for Arbeiderpartiet – og jeg vet at jeg kan få mange stemmer hvis jeg står på liste. Jeg har tatt mange debatter og kamper internt og eksternt i partiet. Jeg vil endre politikken, og jeg vil tilbake til et Arbeiderparti vi kjente før som satte nasjonen og folkets behov før egne interesser. Jeg har allerede samlet en rekke mennesker rundt meg som kanskje ikke liker Arbeiderpartiet i dag, men som sier de vil stemme på meg hvis jeg er en kandidat som fremmer endring. Problemet er at valglovens paragraf 5–4 (1) krever at sittende kandidater fra partiet og fra valgdistriktet man bor i, må skrive under for å godta alle nye kandidater. Disse to underskriftene kan jeg se langt etter. Jeg støtter verken dagens strømpolitikk, EU-medlemskap eller utenlandsk eierskap av norske nasjonale ressurser.

Innvandring

Politisk teater med liv som innsats

Nylig møttes ministre fra Danmark, Tyskland, Østerrike, Hellas og Nederland i København og ble enige om konkrete skritt mot å opprette såkalte «return hubs» utenfor EU. Mennesker som oppholder seg i Europa uten oppholdstillatelse, skal sendes til tredjeland utenfor Europa, selv når de ikke kan returneres til hjemlandet. Dette selges inn som politisk innovasjon og handlekraft. I realiteten viser det at europeiske ledere mener enkelte menneskers lidelse er en akseptabel pris å betale for innenrikspolitisk symbolpolitikk. Det er alvorlig nok at sårbare mennesker gjøres til virkemidler i et politisk spill. Desto verre er det at både kunnskapen og erfaringene tilsier at prosjektet neppe vil virke etter hensikten, men med stor sannsynlighet vil påføre mennesker ytterligere lidelse. Et sentralt premiss for etableringen av «return hubs» er å redusere migrasjonen til Europa gjennom avskrekking. Men kunnskapsgrunnlaget peker i en annen retning: Restriktiv migrasjonspolitikk og avskrekkingstiltak gjør mennesker på flukt mer utsatte, samtidig som tiltakene har liten eller ingen betydning for beslutningen om å reise videre. Det uavhengige, danske kunnskapssenteret Mixed Migration Centre har gjennomført en undersøkelse blant 4118 flyktninger og migranter langs tre ruter over Middelhavet. 44 prosent hadde opplevd blant annet pushbacks, internering, deportasjon eller politiaksjoner.

Industri

Madshus-ski skal lages i Norge

120 år med skiproduksjon i Norge kan gå mot sin ende. De 32 ansatte ved skifabrikken til Madshus på Biri har blitt informert om at arbeidsplassen kan bli lagt ned og flyttet ut av landet. Madshus ski ble grunnlagt i 1906, og fabrikken på Biri er i dag verdens eldste skifabrikk som fortsatt er i drift. Det er en kulturinstitusjon. Det er styret som har fremmet forslag om å avvikle virksomheten. Fabrikken eies i dag av det tsjekkiske industriselskapet ConsilTech. ConsilTech eier skimerket Kästle og en skifabrikk i Tsjekkia som produserer både alpin- og langrennsski.