Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Fornybar energi

Hvorfor ikke solceller?

Solcellene har fått lengre levetid, blitt mer effektive og billigere i drift. Gjerdrum kommune har installert solceller på flere bygninger og kan vise til at solcellene dekker så mye som 40 prosent av strømbehovet. Solceller har flere fordeler sammenlignet med vindturbiner: De tar atskillig mindre plass og fører til mindre inngrep i natur og nærmiljø. Dessuten er dette noe som både privatpersoner, bedrifter, boligbyggelag og kommunale virksomheter kan skaffe seg. Her vil det være gunstig med rause støtteordninger. Vindturbiner og vannkraft dekker ikke behovet alene når den grønne omstillingen skal gjennomføres. Det er derfor synd at solenergi ikke får større plass i diskusjonene om den grønne omstillingen. Solceller tar som sagt liten plass, blir stadig mer effektive og billigere i drift.

Ukraina

Når skal SV og Rødt sette ned foten?

Denne måneden har korrupsjon i Kyiv blitt hett stoff, da Aftenposten med Ukrajinska Pravda som kilde skrev om lekket avlytting av de mistenkte i kretsen rundt president Zelenskyj. Mistanken mot disse toppolitikerne i Ukraina var da mer enn et halvt år gammel. Droneprodusenten Fire Point i Kyiv er også anklaget for korrupsjon. En begeistret statsminister Støre var likevel på besøk i vinter, med enda noen ekstra milliarder til ledelsen i Kyiv – for å vise støtte til ukrainsk våpenproduksjon, med ambisjoner om å nå mål mange hundre kilometer inn på russisk territorium. En slik våpenbruk er som kjent i strid med Rødts berømte «våpenvedtak» fra 2023. 54 prosent av de spurte i en spørreundersøkelse i Kyiv sier at korrupsjon er den største trusselen mot Ukrainas utvikling, mens bare 39 prosent mener det er Russlands krigføring. Zelenskyjs nærmeste er ofret det siste halvåret. Men Stortinget later som om problemet ikke fins. Våpenstøtten til Ukraina (Nansenprogrammet), fondet på 274,5 milliarder kroner, har økt 3,7 ganger fra målet i 2023 om å sette av 75 milliarder kroner i fem år.

Nav

Stats­mi­nister eller streike­le­der?

En unødvendig streik blir nå forlenget mens statsministeren ikke løfter en finger. I mange lønnsoppgjør har partene krevd at staten måtte komme på banen som en naturlig tredjepart. Det hører vi ikke denne gangen, når det virkelig er tydelig at staten sitter med hovedansvaret. Det bør være automatikk i at sykmelding utløser stønad fra Nav. Lov om folketrygd har sterke inndrivelsesmekanismer. Hvis noen får for mye, har Nav et solid apparat til å kreve penger tilbake. Dette vet enhver enslig mor, det vet alle etter den store trygdeskandalen som vi nettopp har fått frigjort rapporten fra, og det vet enhver som har vært sykmeldt.