Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

Solidaritetshuset har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

Diego Marin Rios (Leder i Attac)Sondre Molteberg Dalen (Leder faggruppen for rettferdig grønn økonomi, Attac)

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Palestina

Den politiske streiken og budsjett­for­liket

I dag oppfordrer ­representantskapet i LO i Oslo tilsluttede foreninger, avdelinger og klubber til å gå ut i politisk streik for å kreve at folkemordet på Gaza stanser og Oljefondet trekkes ut av Israel. Flere fagforeninger, Utdanningsforbundet i Oslo, LO i Bergen og LO i Trondheim har også vedtatt politisk streik. Samtidig foregår innspurten på budsjettforhandlingene for de fem partiene Sp, Ap, MDG, SV og Rødt. De samme kravene som på torsdagen er skrevet ut på streikeplakater og -brosjyrer, og som fremmes fra talestoler og i sosiale medier, ligger på det rødgrønne femkløverets forhandlingsbord. Fellesutvalget for ­Palestina takker LO Oslo for streikeinitiativet og støtter derfor varmt opp om denne ­solidaritetsmarkering med det palestinske folket og mot norsk økonomisk involvering i Israel ­gjennom Oljefondet. Dette landet som dreper og lemlester, okkuperer og ­annekterer, fengsler og straffer uten lov og dom, bruker sult som våpen. Politisk streik sender ei sterk og tydelig melding til oss alle, men ikke minst til budsjettforhandlerne. Fellesutvalget for Palestina vet at tre av de fem partiene – MDG, SV og Rødt – i sitt arbeid på Stortinget og i valgkampen har fremmet mye av de samme synspunkt og krav som streikekravene. Hva så med Sp og Ap? Vi både tror, håper og – faktisk – forventer at de lytter til alle de som nå streiker på denne torsdagen.

Oda Høilund og Aksel Hagen
Havbunnsmineraler

Har LO glemt hvem de repre­sen­terer?

Mandag kveld gikk LO-leder Kine Asper Vistnes ut i Dagens Næringsliv og ba Arbeiderpartiet stå hardt på åpningen av gruvedrift på havbunnen. Hvorfor disse mineralene er så viktige for LO, er vanskelig å forstå seg på. Både EU og Nato trekkes frem som markeder som ønsker seg mineralene, men argumentet holder ikke vann: De fleste EU- og Nato-land og europeiske industrikonsern har skrevet under på at de ikke vil kjøpe norske havbunnsmineraler. Næringen selv har lenge slengt ut mange fine ord om liv langs kysten og i Nord-Norge. En ny, storstilt offshorenæring! Å finne opp oljen på nytt har selvsagt egne utfordringer: Det vil ha store miljøkonsekvenser og ta lang tid. I tillegg har det vist seg vanskelig å finne en løsning for å sikre et godt og trygt arbeidsmiljø, om det i det hele tatt er mulig. Daglig leder i Adepth Minerals har kalt arbeidsmiljøloven for en «show-stopper for hele havbunnsmineralsektoren», og vil helst at den ikke skal gjelde for næringen. LO må ha glemt at de skal representere arbeiderne, for i nevnte DN-sak står de sammen med nettopp Adepth om kravet.

Jon Holm Vassenden
Ukraina

Naivt!

Kommentarene fra utenriksredaktør Ole Øyvind Sand Holth og politisk redaktør Bjørgulv Braanen 24. og 25. november tvinger meg til å spørre: Er Klassekampens redaksjon sikre på at de støtter den ukrainske kampen? Problemene starter med betegnelsen «Trumps fredsplan», som begge bruker. Ifølge Washington Post leste ikke Trump planen i det hele tatt. Kanskje den hadde for mange bokstaver, hvem vet. Planen kan kalles «Putins ønskeliste».

Kateryna G.Pedersen