Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Fotball-vm

Gisler for ytre høyre

I valget om å ydmykt ta en «sosiale medierdetox» i ferien gjorde jeg likevel ett unntak: Twitter/X. Unnskyldningen var at jeg der kunne holde meg oppdatert på fotball-VM, uten å bli distrahert av andre useriøsiteter. I uken før vi tapte mot England, bladde jeg stolt gjennom all den positive oppmerksomheten som strømmet inn etter at vi nok en gang slo Brasil. På jakt etter nasjonal selvbekreftelse serverte algoritmene meg to typer innhold: internasjonale beundrere som hyllet roingen og innlegg om Haalands flagrende hår. Sistnevnte håper at landslaget kan bli et ideal for unge fotballdrømmer. Men da jeg bladde videre, oppdaget jeg raskt at vi ikke var alene om å feire Norges seier. Landslaget har også blitt et ideal for approprierende rasister og ytre høyre. Hele Norges Haaland knebler den mørkhudede spilleren fra Brasil, Vinícius Júnior i en KI-generert rekreasjon av drapet på George Floyd. Og slik drar Elon Musks algoritmer meg inn i VMs skyggeside.

Førdefjorden

En dom uten virkning?

I Klassekampen 8. juli gjør Oddmund Enoksen det samme som regjeringen. Han prøver å bortforklare Høyesterettsdommen mot deponering av gruveavgang i Førdefjorden. Dommen er kort og klar. Anken forkastes. Sakskostnadene skal staten betale sammen med Engebø Rutile and Garnet AS og Norsk Industri. Med det blir dommen i Borgarting lagmannsrett rettskraftig.

Klima

Dei nye naboane

Europa brenn. I august og september ligg det an til nye hetebølgjer som kan løfte temperaturane ti–15 grader over normalen i Sør- og Sentral-Europa. The World Meteorological Organization (WMO) åtvarar om at me kan få tusenvis av varmerelaterte dødsfall i land som Frankrike, Italia, Spania og Hellas. Dette er ikkje lenger unntak – det er den nye normalen. Og når klimaet endrar seg så raskt, endrar også Europa seg. Det er på tide at me i Noreg snakkar om det som kjem: dei nye naboane. Klimaflyktningane frå Europa.