Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Atomvåpen

Svar til Mangset

I Klassekampen 28. juli, skrev Kjell O. Mangset et åpent brev til Nei til Atomvåpen (NTA) hvor forfatteren mener at NTA blander saker som ikke har med atomvåpen å gjøre ved å vise til en artikkel i vårt medlemsblad. Vi er uenig i at vi blander inn urelaterte saker i kampen mot atomvåpen, NTAs politikk bestemmes av våre medlemmer på vårt landsmøte. Vårt hovedvirke er, og forblir, å hindre utvikling, prøving, produksjon, utplassering, spredning og bruk av atomvåpen. Vi har altså det samme grunnlaget for vårt arbeid som vi har hatt siden 1979.

Nasjonalmuseet

Språk­blun­der

Nasjonalmuseet har satset på en reklamekampanje plakater rundt omkring i Oslo. «Safely approach the mountains in heels», og «Explore the great indoors at the National Museum.» Spørsmålet tvinger seg fram: hvorfor på engelsk, hva er strategien, hvem er målgruppa? Engelsktalende turister kanskje? Forventningen om at plakater skal kunne å få disse engelsktalende turister til spontant å legge om kursen til Nasjonalmuseum er svært optimistisk. De fleste av dem går normalt etter en dagsplan de har laget i forveien. Tid har derimot ­oslofolk, og til en viss grad også norske turister i Oslo. Det er dem plakatene skulle vært mynta på. Dermed blir det helt bakvendt at de er skrevet på engelsk. Det er direkte respektløst, og vekker kanskje motvilje.

Eøs-avtalen

Moxnes og EØS-avtalen

I Klassekampen 10. august har Bjørnar Moxnes en god kronikk om bruken av «det nasjonale handlingsrommet» i EØS-avtalen. På hans initiativ skal regjeringen gjennomføre en «nabosjekk» for å undersøke hvor strengt andre land tolker nytt EU-regelverk, og sikre at Norge ikke går lenger enn kravene tilsier, Norge må utnytte sitt handlingsrom. Regjeringen skal også konsultere Stortinget tidlig om nye EU-rettsakter og om Norges posisjon. Dette er et prisverdig initiativ som burde kommet for lenge siden. Moxnes peker på viktige kulturforskjeller. I Norden har vi tradisjonelt vært svært bokstavtro, nærmest etter prinsippet «så står det skrevet».