Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

Solidaritetshuset har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

Diego Marin Rios (Leder i Attac)Sondre Molteberg Dalen (Leder faggruppen for rettferdig grønn økonomi, Attac)

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Iran

Hva vet vi om iranske biovåpen?

Muligheten for at Iran skal utvikle atomvåpen har vært en mangeårig bekymring og er åpenbart ett av motivene bak USA og Israels angrepskrig mot landet. Men også biovåpen kan skape store problemer i denne krigen. Dette er kommet i skyggen av atomfrykten, til tross for at slike masseødeleggelsesvåpen kan medføre like store katastrofer som atomvåpen. Det er mange holdepunkter for at Iran gjennom årene har utviklet biovåpen. Ayatollaenes Iran viste tidlig interesse for slike våpen. I 1988 uttalte Ali Rafsanjani, en ledende politiker og ayatolla som senere ble president: «Kjemiske bomber og biologiske våpen er den fattige manns atombomber og er lette å produsere. Vi burde i det minste vurdere dem i vårt forsvar.» Iranske agenter var aktive ved Sovjetunionens oppløsning for å sikre seg forskere i biopreparat­nettverket som var ansvarlig for Sovjets omfattende bio­våpenprogram. Gjennom årene har Iran bygget opp omfattende ekspertise og bioteknologiske forskningsmiljøer nødvendig for utvikling av biovåpen.

Stig Sophus Frøland
Ungarn

Den store oppryd­dingen

Den nyfelte statsministeren Viktor Orbán kom til makten i Ungarn etter et brakvalg i 2010. Partiet Fidesz fikk da supermajoritet på 2/3 i parlamentet og grep muligheten til å gjennomføre flere grunnlovsendringer – blant annet endret de valgloven til sin fordel. Drøyt halvparten av mandatene til det ungarske parlamentet kommer fra enkeltmannskretser som bare krever simpelt flertall. Der har Orbán sikret seg seier i valg etter valg, ved å holde opposisjonen splittet. Når vi teller sofavelgere som egen gruppe, har støtten til Fidesz ligget og vaket rundt 1/3, mens de har hatt 2/3 supermajoritet i parlamentet. I valg etter valg har opposisjonen prøvd og feilet. Men de har også lært. Da Péter Magyar brøt ut fra Fidesz og seilte opp som en reell utfordrer, ga nesten alle opposisjonsledere (foruten fascistiske Mi Hazánk, som beholder sine seks seter) ham sin støtte, på tross av politisk uenighet.

Margrethe Guldal Einarsen
Usa

Kristendom uten Jesus?

De kaller seg evangelikale, og Johannes Åpenbaring er deres evangelium, ispedd noen voldsforherligende vers fra Det gamle testamente. Der er det som kjent nok å ta av. I omtalen av de evangelikales bestrebelser med det de sier er å hjelpe Gud i hans frelsesplan, som forutsetter Armageddon, ser vi betegnelsene bibelsk, religiøs og kristen brukt om hverandre. Bibelske og religiøse, ja vel, men å kalle disse bestrebelsene for kristne er å strekke fortolkningen av Jesu budskap i evangeliet svært langt. Det finnes vel knapt et eneste vers som kan rettferdiggjøre en slik tolkning. Og nei, ikke prøv å komme med Matteus 10. 34–39.

Tore Flåten