Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Brasil

De fem B-er i Brasil

I Klassekampen 20. oktober gir Rudi Kessel superviktige bidrag til å forstå «teflonkandidaten» Flávio Bolsonaro som jeg skrev om 17. oktober. Kessel framhever den helt grunnleggende rollen til de svært konservative, protestantiske frikirkene i Brasil, ofte omtalt som evangelikale på norsk. Deres entusiastiske støtte til Bolsonaro-familien, Brasils ektremhøyre, er en viktig forklaring på Flávios popularitet. Dokumentarfilmen som Kessel trekker fram, den Oscar-kortlistede «Apokalypse i tropene» vil jeg på det varmeste anbefale Klassekampens lesere å se, og også Petra Costas forrige film, «På kanten av demokratiet».Begge ligger på Netflix. Støtten fra de evangelikale kirkene føyer seg inn i en langvarig støtte fra en lang rekke interesse- og lobbygrupper. Her i Brasil er de ofte omtalt som BBB, for boi, bala og bíblia (biff, bly og bibel), men i denne valgkampen må vi legge til to B’er: bolsa de valores og bets (børsen og bettingselskapene). Biff: Industrijordbruket støtter Flávio Bolsonaro helhjertet fordi han helhjertet støtter deres krav om minimale miljøkrav, null etterforskning av miljøkriminalitet og hard undertrykking av de sosiale bevegelsene på landsbygda. Bly: Våpenlobbyen støtter helhjertet opp om Flávio fordi han, som faren, vil gi frislipp av salg av våpen og ammunisjon.

Skole

Svar til Malkenes og Begyn­ner­opp­læ­ringen

Jeg er enig med Simon Malkenes i mye. Jeg beundrer at han turte å si fra om hvordan arbeidsforholdene var i Osloskolen. Hans kritikk av OECD har jeg også sansen for. Når han i sitt svar til meg (Klassekampen 21. oktober) skriver at det er farlig å importere enkle løsninger fra andre land, er det helt korrekt. Dette er dessverre noe OECD sin Pisa-undersøkelse inviterer til, siden det blir så lett å sammenlikne land med hverandre. Finlands tidlige Pisa-suksess er et godt eksempel.

Språk

Språk­svøm­ming og sidemål

I eit innlegg av professor Øystein A. Vangsnes i Klassekampen 17.10. om Sogn og Fjordane-effekten, som så vidt eg forstår går ut på at elevar i dette gamle fylket gjer det betre enn andre på ulike prøver, er eit grunnleggjande premiss at elevane der får ei litt meir intens intellektuell trening: Dei sym i bokmål allereie i førskulealder, men får lese- og skriveopplæring gjennom noko som er litt annleis, og må jobbe litt meir enn bokmålselevane for å halde seg flytande. Derfor bør bokmålselevane få meir nynorskopplæring, slik at dei på tilsvarande måte kan nyte godt av nynorskeffekten i læringa si. Eg stussar over at barn i nynorskkommunar skulle symje i bokmål. Sjølv om ein og annan barnehagelærar skulle snakke noko som ligg nær bokmål, ho eller andre skulle lese bokmålstekstar i barnehagen, og barne-TV og liknande for det meste er på bokmål, veks dei opp i ein kommune der talemålet ligg nær nynorsk – det er derfor det er tale om ein nynorskkommune, der man sym i nynorsk. Men bokmålselevane sym i bokmål, og vil få litt meir intens intellektuell trening ved å lære nynorsk. Slik trening kan dei imidlertid òg få på anna vis, i andre fag.