Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

Solidaritetshuset har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kjønn

Hva gjør vi for disse gutta?

Som mange andre satte jeg meg i helgen ned med popkorn for å se Louis Theroux’ nye dokumentar «Into the Manosphere». Jeg forventet et velkjent blikk utenfra på en kultur mange unge menn allerede kjenner til. I stedet satt jeg igjen med en ubehagelig erkjennelse: Jeg visste langt mindre enn jeg trodde. Det er fristende å dvele ved det mest oppsiktsvekkende i dokumentaren. Det skal jeg la være. Poenget mitt er at dette er ikke et amerikansk fenomen. Det er et symptom på en utvikling vi også kan få i Norge, hvis vi ikke tar tak.

Verdens handelsorganisasjon

Den sterkestes rett

Denne uken arrangeres WTOs ministermøte. WTO har vært i krise i flere år nå, blant annet fordi ­organisasjonen er sterkt preget av uenighet og forhandlinger har stått stille. Det er derfor enormt press for fremgang på årets møte, så det kan framstå som en suksess. Derfor er det «WTO reform» som står på agendaen. Dette feires av mange. Men reformen har en demokratisk bakside. Det som skjer nå avslører i virkeligheten en maktpolitikk som har vært organisasjonens kjerne siden den ble etablert, og den vil gå på bekostning av utviklingsland og de minst utviklede landene. WTO er i dag i prinsippet demokratisk og konsensusbasert, det vil si at hvert land har en stemme, ingen land har vetorett og alle land må bli enige før man kan vedtahandelsavtaler.

Overvåkning

Lever vi i et overvå­kings­sam­funn?

PST vil ha større adgang til å overvåke oss i det forebyggende arbeidet. Hvor mye vi faktisk overvåkes i dag, har PST hemmeligstemplet. Dette kom frem da EOS-utvalget la fram sin årsmelding for 2025 onsdag i forrige uke. EOS-utvalget er valgt av Stortinget for å kontrollere norske myndigheters etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenester. Som ledd i dette har utvalget undersøkt PSTs praksis ved bruk av skjulte tvangsmidler i forebygging av alvorlig kriminalitet. Da PST fikk presentert statistikken fra utvalget, valgte de å hemmeligstemple den. For kort tid siden gikk fristen ut for å gi innspill til et nytt forslag, der PST får større muligheter til å benytte seg av slike skjulte metoder i forebyggingsvirksomhet. Dette kan være alt fra hemmelig ransaking, skjult kameraovervåking og kommunikasjonsavlytting, til teknisk sporing og dataavlesing.