Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

Solidaritetshuset har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Lønnsoppgjøret

Lærer om sommeren?

«Man skulle vært bjørn om vinteren og lærer om sommeren», hørte jeg da jeg vokste opp. Bildet folk får av læreryrket fra å være elever selv, er at lærere underviser etter timeplan og har mye fri. Hva lærere gjør utenfor klasserommet, vet folk lite om, og gjør at diskusjonene om læreres arbeidstidsavtale blir vanskelige å forstå. Den gjeldende arbeidstidsavtalen sier at lærernes samlede «arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer», i hovedsak fra første til siste skoledag. Det betyr at lærerne har samme årsverk som andre i ordinære fulle stillinger, bare fordelt annerledes. Mye av arbeidet må selvsagt gjøres på skolen når elevene er der, men prøver rettes og planer lages på kveldstid og i helger, samtaler med foresatte avholdes utenfor undervisningstid. Ikke minst har kravet til dokumentasjon økt i skolen som i resten av samfunnet.

Statens pensjonsfond utland

Jo, Oljefondet er faktisk investert i atomvåpen

Den 24. april ble den årlige rapporten «Don’t bank on the bomb lansert». Vi kan i år igjen melde at det norske oljefondet fortsatt er investert i selskaper med tilknytning til produksjon av atomvåpen og sentrale komponenter til atomvåpen. Som Bharat Dynamics Limited. Selskapet har lenge vært tungt involvert i det indiske atomvåpenarsenalet og har produsert missiler designet for å levere indiske kjernefysiske stridshoder. Ved utgangen av 2025 hadde fondet nesten 160 millioner norske kroner investert i Bharat Dynamics Limited. Det er vanskelig å forstå hvorfor. Norge har ratifisert ikkespredningsavtalen, noe India ikke har.

Russland

Gjenoppta minne­mar­ke­ringen

To artikler i siste dagers Klassekampen har manet til ettertanke. Birgit Brock-Utnes artikkel den 25. april om det gode naboskapet som eksisterte i nord før krigen og omtalen den 24. april av podkasten Debrief der Kai Eide mener at Europas ledere savner vilje til fred. Og jeg spør meg. Er det noe vi kunne gjøre for å signalisere den viljen til fred som Brock-Utne savner og Eide etterlyser hos våre politikere. Jeg har et forslag: Gjenoppta minnemarkeringen av de falne russiske (den gang sovjetiske) soldatene som falt under frigjøringen av Nord Norge! Det falt langt flere russiske soldater i 1945 enn summen av norske soldater som falt i 1940 og drepte norske jøder.