Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Chat control

Vi må si nei til masse­over­våkning

Meldingen du sender kjæresten i kveld. Bildet av utslettet du sender til din mor. Spørsmålet du ikke tør stille høyt, men tør skrive. Alt dette kan bli skannet hos tjenester som Gmail, Snapchat og Instagram, uten at du er mistenkt for noe og uten at en domstol har gitt tillatelse. Fredag fortalte NRK om Chat Control, EU-ordningen som åpner for skanning av privat digital kommunikasjon. Ordningen er EØS-relevant og kan bli norsk rett. Allerede i september fortsetter forhandlingene om «Chat Control 2.0», som blant annet innebærer at innholdet på telefonen din skannes før meldingene krypteres og sendes. Intensjonen er edel.

Eu

Ein heilt ny taktikk frå NHO

Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO er no klar med ny taktikk; få vekk EØS og styra oss inn i EU-medlemskap. Det blir ikkje enkelt. Planen bygger på ei utbreidd mistyding; at vi ikkje får handla med EU-landa utan EØS-avtalen. Det er ikkje rett. Noregs handel med EU-landa blir regulert etter frihandelsavtale frå 1973; ein svært god avtale for alle partar, som gjeld med eller utan EØS. Tilsvarande avtalar sikrar handelen med land som seinare er blitt EU-land. EØS fører inn EU-reglar på viss område, men er ingen handelsavtale. Ein del av desse reglane er greie og kunne vi laga sjølv; andre er meir problematiske, slike som oljedirektivet og straumunionen. I dag er EU-medlemskap noko anna enn det var i 1994.

Arkitektur

Dårlig, hva er det?

Tor Inge Hjemdal fra Design og arktitektur Norge (DOGA) stiller et viktig spørsmål i Klassekampen 17. august: Hvorfor bygges det så mye dårlig? Han viser til en ny undersøkelse der tre av fire arkitekter og over halvparten av utbyggerne mener det bygges for mye med «lav arkitektonisk kvalitet». Han hopper dog over et mer grunnleggende spørsmål: Hva er egentlig lav arkitektonisk kvalitet? Skal kommunene stille tydeligere krav, utbyggerne prioritere kvalitet og arkitektene sikre den gjennom hele byggeprosessen, må vi ha en forståelse av hva denne «kvaliteten» er. I en studie vi gjorde, fant vi ingen felles forståelse av arkitektonisk kvalitet. Planleggerne fant heller ikke hjelp i lover og forskrifter. I en senere gjennomgang av regjeringens arkitekturstrategi fant vi mye av det samme.