Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

Diego Marin Rios (Leder i Attac)Sondre Molteberg Dalen (Leder faggruppen for rettferdig grønn økonomi, Attac)

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Fotball-vm

Remigamus ergo sumus?

I disse livsomformende VM-dager, foreslår sportsanker Jan Petter Saltvedt i NRK en vri på grunnsetningen i Descartes’ filosofiske system: Cogito ergo sum. Jeg tenker, altså er jeg. Det var det eneste filosofen var sikker på etter å ha tvilt mye. Saltvedts latinske vri er: remigo ergo sum. Jeg ror, altså er jeg. Morsomt. Oldefar tvilte, prøvde å vri videre: «Remigamus ergo sumus.» «Vi ror, altså er vi.» En vri med fellesskap som grunntanke: Det er laget og lagspillet det handler om, formodentlig i Solbakkens ånd. Datteren mente at fellesskap og individualitet ikke er motsetninger i det store bildet: Burde vi ta nok en vri på setningen, da formulert som: Remigamus ergo sum? Vi ror, altså er jeg? Latin er ikke oldefars hjemmebane, Vibeke Roggen var ikke tilgjengelig, men KI ble spurt: Kunne «vi» erstatte det første «jeg» i Descartes sin ene setning på riktig vis? KI fant visst ingen gyldig latinsk grammatikalsk kobling, men kommenterte forsøket på å snu Descartes sin grunnsetning: «Dette er en interessant vri som kan tolkes filosofisk i retning av at eksistensen vår bekreftes ikke bare av individet, men gjennom den kollektive samhandlingen og tenkningen vår.» Det kan man jo grunne litt på. Oldefar er rimelig sikker på at rein egeninteresse, egoisme blir feil i det store bildet: «først meg sjøl og så meg sjøl og så min neste hvis det til fordel for meg sjøl.» Da blir ikke liv laga for noen.

Jon Frode Blichfeldt
Israel

Karpe World, dagen derpå

Hei du (hvite mann som en dag skal pushe 50) som kjente at du måtte rope «fri, fri Israel» rett bak meg på vei ut fra den episke Karpe-konserten på Ekebergsletta. Jeg antar at det var en respons på ryggen min hvor det sto fritt Palestina. Jeg hadde ikke plass til deg i går. Jeg var fylt opp av det vakre som hadde tatt plass på scenen. Men dagen derpå gir jeg deg litt plass likevel. For jeg burde snudd meg og sagt: Hei sann, jeg har noen spørsmål til deg! 1. Hvorfor sier du det? Fri Israel fra hva? (Hvis du mener fra seg selv og sitt settlerkolonialistiske folkemorderiske apartheid-prosjekt, kan du se bort fra resten av spørsmålene.) 2. Støtter du folkemord? Målretta henrettelser av barn? Hvorfor gjør du det? 3.

Marie Brøske Söderström
Eldreomsorg

Pårørende i Oslo er fratatt klage­ad­gang ved sykehjem

Nylig har pårørende i et åpent brev slått alarm om forholdene ved Uranienborghjemmet, som drives av Smartlegen AS. Det dokumenteres uverdige forhold, bemanningsflukt, tvungen leggetid, dårlig mat og sultne eldre. Brevet handler om uforsvarlig drift, sviktende pasientsikkerhet og systematisk nedbygging av tjenestetilbudet. I et større oppslag i Klassekampen 3. juli uttaler sykehjemsdirektør Christine Elvenes i Smartlegen at de kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av at tjenestetilbudet skal ha blitt dårligere. Hvordan er det mulig av en ansvarlig sykehjemsdirektør å påstå det motsatte av det de pårørende dokumenterer? Klassekampen har i sin artikkel i tillegg dokumentert at 20 sykepleiere sluttet da Smartlegen overtok, og at senere har ytterligere 14 sluttet eller er i oppsigelse. Dette beskriver de pårørende som bemanningsflukt, mens sykehjemsdirektøren, ifølge Klassekampen, peker på at det ikke er uvanlig at sykepleiere bytter jobber.

Tore Nyseter