Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Psykiatri

Helse­mi­nis­teren vil admi­ni­strere

En sedvanlig begeistret helseminister forteller i avisen 30. september at man må samarbeide bedre mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten ved å ha «en dør», prosjekt X, for pasienten, slik at pasienten ikke sendes fra instans til instans som en pakke med ukjent adresse. Jeg erkjenner at dette i dag er et problem. Men systemet har vi. Det er fastlegen som skal koordinere, henvise og åpne dører. Grunnen til at det ikke fungerer, er at det ikke er nok muligheter innenfor dørene. Det gjelder spesielt for alvorlig psykisk syke, spesielt de som har et rusproblem.

Eu

Ikke EU sin skyld

Idar Helle gir i Klassekampen 3. oktober EU skylden for at fundamentet i europeisk industri har sviktet og bruker Volkswagens tap av 100.000 arbeidsplasser som «det billedlige uttrykket for dette». Men det tyske industriflaggskipet er et dårlig eksempel på at EUs industripolitikk har mislyktes. Årsaken til Volkswagens problemer er at selskapet kom for sent inn i den teknologiske omstillingen av bilindustrien. Mens Tesla, Nissan og etter hvert en rekke kinesiske produsenter satset tungt på elbiler, brukte Volkswagen betydelige krefter på å forsvare forbrenningsmotoren og motarbeide strengere europeiske utslippskrav. Resultatet er at selskapet i dag forsøker å ta igjen et teknologisk forsprang innen blant annet batterier og programvare, samtidig som kinesiske produsenter har tatt store markedsandeler. Historien har dessuten et forspill. Diesel-skandalen fra 2015 viste at Volkswagen og andre europeiske bilprodusenter manipulerte utslippstestene for å skjule reelle NOx-utslippene fra dieselmotorene.

Rødt

Oh boy! Et nytt angrep fra Boye

Det er ikke første gang Boye Ullmann (Klassekampen 3. oktober) angriper Sofia Rana eller Siavash Mobasheri før eller under en nominasjonsprosess i Rødt Oslo, men det er første gang han kommer med påstander om at de ikke støtter Rødts vedtatte politikk. Men Ullmann håndplukker selv hvilke landsmøtevedtak og hvilken vedtatt politikk han velger å fremheve. Vi har mye god politikk i Rødt, og alle kan ikke være engasjert i alt. Oslo og alle andre sine valglister bør fylles av folk med et bredt spekter av kompetanse, men man kan ikke kreve at de er enige i alt eller interessert i de samme politiske temaene. Noen er interessert i kvinnehelse, andre naturvern, noen er opptatt av pensjon og andre av psykisk helsevern. Hva Rødts vedtak om våpenstøtte til Ukraina har å gjøre med lokalpolitikken i Oslo, skjønner ikke jeg.