Solidaritetshuset har delt denne artikkelen med deg.

Solidaritetshuset har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Til handling mot klimaulikhet!

På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjensgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens klimapolitikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men fossile energikilder utgjør fortsatt rundt 80 prosent av verdens energikonsum. Fossil energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og bli brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av jaget etter profitt og evig vekst. Vi må derfor gjøre fossil energi dyrere, inntil det fases helt ut.

Verden har en enorm skjevfordeling av makt og rikdom, og denne henger tett sammen med klimagassutslipp: Mens den fattigste halvparten av verdens befolkning står for kun tolv prosent av verdens totale CO₂-utslipp, genererer de ti prosent rikeste nesten 50 prosent av globale utslipp med sitt forbruk. Klimaulikhet eksisterer ikke bare mellom lav- og høyinntektsland, men finnes også internt i rike land. Ifølge beregninger gjort av Framtiden i våre hender står halvdelen av den norske befolkningen med lavest inntekt (under medianinntekten på netto 431.000 kr) for kun 30 prosent av klimautslippene. Samtidig står den rikeste tidelen i landet vårt alene for nesten en fjerdedel av Norges totale klimafotavtrykk.

Det ligger altså betydelige muligheter for omfordeling i å skattlegge utslipp. En sosialt rettferdig karbonavgift der alle innbyggere får tilbakebetalt en lik andel av avgiftsinntektene som staten krever inn, vil sørge for at de rike betaler inn mye mer enn de får tilbake. Folk med lavere inntekter og dermed lavt karbonforbruk får derimot tilbake mer enn de betaler. Slik sikrer en sosialt rettferdig karbonavgift økning i realinntekten for husholdninger med lave og vanlige inntekter selv om avgiften gir prisøkning.

Flere miljøorganisasjoner og partier har vedtatt støtte til en slik avgift, men hittil har ingen prioritert å løfte det opp som et sentralt krav. 30. august deltar Attac Norge i klimamarsjen under parolen «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!». Alle som vil ha reell klimahandling er velkommen med!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Iran

Slemmeste gutt på sovesal 1

Vi feirer jul i vår rolige sovesal av verden og slipper å oppleve verdens elendighet enn så lenge. Men kunne vi ikke benytte julen til å kvitte oss med noen av våre verste holdninger? Det sitter folk på Trandum i julen som høyst sannsynlig sendes ut til tortur og henrettelse mens vi feirer. Djevelprestene i Iran tar ikke juleferie. De har nettopp fengslet fredsprisvinner Narges Hammadi på nytt, og hun kommer neppe ut i live. De venter også på konvertitter fra Norge som har fått avslag på oppholdstillatelse. Mens flere land i Europa har stoppet all utsendelse av asylsøkere fra Iran, ­fortsetter Norge sin tvilsomme politikk. Jeg har nettopp kontaktet UDI for å høre om man drøfter den forverrede situasjonen i Iran, men verken her eller andre steder i Norge står dette på timeplanen.

Agenda og manifest

Naivt forslag

I lørdagens utgave av Klassekampen kunne man lese at LO-topp Christopher Beckham ønsker å slå sammen tenketanken Agenda med Manifest Media. Agenda med Ap-profil og Manifest med utspring i Rødt. LO-toppene, som bestemmer det meste, er ikke spesielt radikale. Ap er heller ikke spesielt radikalt. De ønsker altså å legge under seg et medium som er populært og mer venstreorientert. Håper det ikke blir virkelighet.

Historie

Hvem er «vi»?

Tore Linné Eriksen skriver i Klassekampen mandag 22. desember under overskriften «Var vi en kolonimakt?». Spørsmålet framstår som retorisk i og med redaksjonens ingress «Norge tjente gode penger på kolonisering, oversjøisk handel og slavetransport». Eriksen skriver i artikkelen blant annet at Danmark-Norge hadde slavefort på Gullkysten, og omtaler den dansk-norske forbindelsen på 1600- og 1700-tallet som et dobbeltmonarki. Jeg er ikke fagmann, men begrepet «Danmark-Norge» er så vidt jeg veit av nyere dato. Jeg mistenker at det har bakgrunn i norsk nasjonalromantisk stolthet og selvstendighetstrang på 1800-tallet. Ifølge min folkeskolelærdom inngikk Norge i den danske helstaten i perioden Eriksen omtaler, og var ikke lenger del av noen personalunion, langt mindre den ene parten i et dobbeltkongedømme.