DebattPolitikk

Venstresidens strategi

Det er ett år igjen til stortingsvalget, da er det viktig å tenke og handle strategisk. Av og til kan man få inntrykk av at folk på venstresiden tror de har flertallet av norske velgerne på sin side. Men ser man på valgresultatene, hadde partiene på venstresiden velgerflertall fra 1945 til og med i 1969. Det året hadde partiene som da utgjorde venstresiden en oppslutning på 51 prosent. Men fra valget i 1973 var det borgerlig flertall i nesten 50 år. At det en del år likevel var mindretallsregjeringer ledet av Ap, skyldtes valgordningen – og at man den gang hadde mellompartier; nå har alle valgt side. Først ved valget i 2021 snudde det, og det skyldtes at Senterpartiet sluttet seg til venstresiden. Ap, SV og Rødt hadde til sammen bare 38,6 prosent av stemmene, det var Sps 13,6 prosent, som ga et flertall på 52,2 prosent. I tillegg hadde MDG 3,8 prosent, men hvor disse skal plasseres vet de knapt selv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Adhd

Tilsvar til Erlend Lunde

Undertegnede rettet i en kommentar 5. oktober 2026 kritikk mot Klassekampens reportasje om ADHD 26. september. Vi står fortsatt fast ved den kritikken vi rettet. Erlend Lunde har i Klassekampen 10. oktober en kommentar på vår kommentar. Lunde reagerer i prinsippet på at vi påpeker uheldige forhold som faktisk står i nevnte opprinnelige artikkel og som for fagfolk så vel som mange legfolk bør være åpenbart.

7. oktober

Hvem splitter?

Ut fra Peter M. Johansens innlegg 12. oktober framstår det som at vi er enige både om beskrivelsen av Israels folkemorderiske hensikt, om legitimiteten til 7. oktober som et motangrep, og om den prinsipielle riktigheten av å demonstrere denne dagen. Likevel legger han skylda på oss i FOR for å ha skapt splittelse om demonstrasjon denne dagen. Det finnes det ikke grunnlag for. Innad i FOR har vi pasifister som mener bruk av vold er galt i enhver sammenheng, og da blir selvsagt også det palestinske motangrepet 7.

Kunstig intelligens

Halvgjort er ikke velgjort, Lubna!

I 2023 ga regjeringen Nasjonalbiblioteket i oppdrag å undersøke om trening med beskyttet innhold ga bedre norske språkmodeller, og å foreslå modeller for betaling til dem som har skapt og utgitt innholdet, altså rettighetshaverne. Dette var den første avtalen av sitt slag i verden – en offentlig finansiert vederlagsavtale som muliggjør trening av åpne språkmodeller på opphavsrettsbeskyttet materiale og der rettighetshaverne blir kompensert. Rettighetshaverorganisasjoner fra hele verden har sagt «Look to Norway». Så langt alt vel. Så var det litteraturens tur. Bøkene tilfører noe annet enn aviser og journalistikk: lange sammenhengende tekster, komplekse resonnementer, fagkunnskap, litterære uttrykk, kulturhistorie, sjangermangfold og større språklig variasjon. Men statsbudsjettet 2027 vil det annerledes. Ikke en eneste krone er bevilget litteraturen. Det til tross for at kulturminister Lubna Jaffery i fjor, uttalte at regjeringen med dette prosjektet «øker tempoet i satsingen på språkmodeller og kunstig intelligens.