Den blar forgjeves, den som i Dag Solstads «Ellevte roman, bok atten» leter etter en hengiven hilsen til forlagsredaktøren, forfatterkolleger eller andre velvillige lesere. En gang i tida var den slags takknemlighet forbeholdt lanseringer, dedikasjoner, private brev og prisutdelinger.
At forfatternes takketaler har funnet veien inn i bøkene, kan virke sympatisk. Men praksisen har en skyggeside, mener dansk kritiker.
Mange takk er verdens lønn
