Før sommeren gikk jeg i pridetog. Jeg kan ikke huske at jeg har gjort det tidligere – kanskje har jeg følt at det var snålt å ta plass der som heterofil. Men i år gikk vi som allierte, sammen med familien til en jente som var i sitt første pridetog. Det var rørende og skjerpende. Alle de glade ansiktene i en enorm demonstrasjon av noe som er, men ikke burde vært, grunnleggende politisk.
Pride har ikke «seiret». Det er langt igjen å gå.
Stolthet og fordom
