Da Henrik Ibsens teaterstykke «Gjengangere» første gang ble vist i Berlin, i 1886, var mottakelsen visstnok laber. Tyskerne synes incest, utroskap og kjønnssykdommer var vemmelig. De ansatte på teateret fikk beskjed om å klappe, uansett hvor dårlig stemning det ble i salen.
Allerede abonnent? Logg inn
Langfjord bygdelag, vest i Finnmark i en bygd med 70 sjeler, har bestemt seg. Den lokale kirka skal få et pipeorgel med skikkelig trøkk. Kirka fra 1891 overlevde krigen og har hittil enten hatt pumpeorgel eller noe elektrisk. Dagens orgel lystrer ikke lenger organisten. Noen toner sier bare ppppuuu. Både kommunen og Den norske kirke sier nei til å finansiere. Derfor går bygdas orgelkomité i gang med tiggeaksjon, bønneaksjon, spleis, innsamling, appell til langfjordinger over hele verden og alt annet som gir kroner i kassa.
Ole Magnus RappHva er galt med penn og papir? På NRKs Politisk kvarter onsdag advarte lærere om at dagens elever jukser i større grad nå enn før takket være kunstig intelligens. I sendingen uttrykte Høyres stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde at hun var bekymret for at lærerne skulle ty til penn og papir fordi de ikke har andre verktøy for å forhindre KI-juks i skolen. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Sindre Lysø (Ap) sa penn og papir er riktignok den eneste sikre måten å forhindre juks, men de fleste skjønner at det ikke er løsningen for å forberede elevene på en moderne og framtidsretta arbeidsliv. Jeg er bare 31 år, men likevel satt jeg igjen og tenkte «Er jeg gammeldags hvis jeg er tilhenger av mer penn og papir i skolen?» Selv har jeg hatt alle mine skriftlige eksamener og prøver med penn og papir, uten at det har gjort meg helt digitalt inkompetent. (Jeg gikk riktignok på steinerskolen, og noen vil kanskje mene det er derfor jeg er så dårlig på excel, men likevel). Jeg spurte faktisk KI om det er bedre å skrive for hånd enn på tastatur. Hen svarte det første fordi håndskrift aktiverer flere deler av hjernen enn tastaturbruk. «Når du skriver for hånd, bearbeider du informasjonen dypere, og det gjør det lettere å huske det du skriver», svarte KI. Så kanskje er jeg gammeldags, men jeg har i hvert fall KI med meg i denne saken.
Lara RashidFør 2030 vil Posten Norge trenge mellom 2500 og 3000 nye lastebilsjåfører. Mangelen på sjåfører som har erfaring med nordnorske vinterveier, er størst. Posten er nemlig utsatt for en dominoeffekt. Ifølge NRK Nordland har de i mange år rekruttert sjåfører fra Øst-Europa, hovedsakelig Polen. Mens polske sjåfører dro til Norge, jobbet ukrainske sjåfører i Polen. Når krigen startet i 2022, dro ukrainerne hjem. Transportbransjen i Polen tilbød så bedre lønn til landsmenn som vendte hjem. Ved Posten/Bring sin terminal i Bjerkvik, nord i Nordland, har seks stillinger vært ledige i et år. Regionleder Torstein Nygård Johansen sier til NRK at det er en kjempeutfordring å få tak i folk, spesielt med nordnorsk vintererfaring. Kjell Hansen har vært yrkessjåfør i 25 år og kjørt for Posten de siste åtte.
Ole Magnus Rapp