Dagboka

Kondom

Frida Holsten Gullestad

Da Henrik Ibsens teaterstykke «Gjengangere» første gang ble vist i Berlin, i 1886, var mottakelsen visstnok laber. Tyskerne synes incest, utroskap og kjønnssykdommer var vemmelig. De ansatte på teateret fikk beskjed om å klappe, uansett hvor dårlig stemning det ble i salen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Helt rått

I disse dager er det 40 år siden fire brave menn dro til Japan med to rå laks, en ekspedisjon som seinere har spredt bølger verden rundt. Lakseoppdrett får i disse dager mye pepper for dårlig dyrevelferd og at det i smug eksporteres fisk med sår og skader. Men i 1985 var oppdrettsnæringen ny og lovende i Norge, det ble prøvet og feilet, og litt eksport pågikk. Markedsundersøkelser viste at Japan var et sjømatelskende land. Dessuten hadde de noe rart som het sushi, der man spiste fisken rå. Noen hadde trua, andre ikke. Uansett hadde de fire utsendingene gjort avtaler med viktige kjøkkensjefer i Tokyo.

Ole Magnus Rapp

Glød

Norsk hygge og dempet belysning er en luksus vi kan unne oss fordi vi har råd til det. Vi skal ikke arbeide til enhver tid, og kan skille arbeid og fritid. Dermed trenger vi ikke hvitt hardt arbeidslys i alle rom. I takt med velstandsøkningen har den norske folkesjela dermed holdt seg med lampetter og telys når høstmørket kryper innpå. For sju år sida skjedde imidlertid noe som rystet hyggenasjonen dypt i sjela: Glødepæren ble forbudt. Det fins ingen offisiell statistikk som viser hvor mange glødepærer som fortsatt er i bruk, men sannsynligvis er glødepæras æra nå definitivt over. Dermed noen ord om overgangen: Vi er blitt forledet! I iveren over at led-lysene er sterkere, mer varige og krever mindre strøm, så har det, uten snev av vond vilje, blitt for mye lys og for lite hygge.

Frida Holsten Gullestad

Uføre

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at uføre ikke har det bra i Norge. I SSBs livskvalitetsundersøkelse blir nordmenn bedt om å oppgi hvor tilfredse de er med livet sitt. Blant folk i jobb er de fleste fornøyd, mens 22 prosent rapporterer lav tilfredshet med livet. Blant de over 380.000 uføre er situasjonen dramatisk annerledes. 53,3 prosent av uføre har lav tilfredshet med livene sine. Undersøkelsen svarer ikke på hvorfor så mange uføre har lav livskvalitet, men vi kan spekulere. Dårlig fysisk eller psykisk helse er åpenbart en del av bildet for mange.

Jo Røed Skårderud