Mange ungdomsskoleelever har denne uka møtt opp til et nytt regime: mobilfrie skoler. Der mobilen vanligvis er limt til oss, har elevene fått beskjed om å legge mobilen igjen hjemme eller gi den fra seg ved skoledagens start.
Allerede abonnent? Logg inn
I dokumentet «Grøn bok», la regjeringa nyleg fram status for om Noreg kjem til å nå klimamål, som er sett for 2030. Klokka går fort, og det sørgelege svaret er at truleg vil me ikkje nå målet. Anslaget viser, ifølge den grøne boka, at Noreg vil ha utslepp på 11,1 tonn CO2 meir enn forpliktingane opnar for i perioden 2021–2030. Dette er 2,7 tonn betre enn i fjor. At framskrivingane er lågare enn i fjor, skuldast mellom anna at ein no trur på ei raskare teknologiutvikling for tunge køyretøy, som vil fjerna meir CO2 frå rekneskapen enn ein tidlegare trudde. I tillegg bidrar ei metodeendring for å berekna metanutslepp frå sau til at det ser betre ut enn i fjor, ifølge dokumentet. I lang tid har ein viktig norsk strategi for å nå klimaforpliktingane, vore å kjøpa såkalla klimakvotar for andre EU- og EØS-land. For ein rik stat kan det høyrast ut som ein behageleg måte å komma i mål med eigne klimamål på.
Anne Kari HinnaI år er det 95 år siden den første personen gjennomgikk hormonell og kirurgisk kjønnsbekreftende behandling. Pasienten var Dora Richter, født i Böhmen i 1892. Hun flyttet etter hvert til Berlin, der hun kom i kontakt med Magnus Hirschfeld og hans Institut für Sexualwissenschaft. I 1931 gjennomførte instituttets kirurg Ludwig Levy-Lenz feminiserende inngrep på henne, og hun levde som kvinne til sin død i 1966. Det er vanskelig å fatte nå i ettertid, men mellomkrigstidas Berlin var faktisk et blomstringssted for skeiv kultur og forskning. Hirschfeld-instituttet var banebrytende internasjonalt. Hirschfeld selv var homofil og hadde siden 1897 ledet den første åpne homofile organisasjonen, Wissenschaftlich-humanitæres Komitee. Hirschfeld og instituttet ble et yndet hatobjekt for den framvoksende nazi-bevegelsen.
Pål HellesnesI disse dager er det under ett år til den nye storflyplassen i Mo i Rana i Nordland skal åpne. Flyplassen ble født under strid og er et resultat av politisk håndverk og en batterifabrikk som ble et luftslott. De økonomiske rammene har sprukket fra 2,4 milliarder kroner til nærmere 5 milliarder. Fortsatt gjenstår mye bygging. Verken SAS eller Norwegian har bekreftet at de planlegger ruter til og fra Nye Mo i Rana lufthavn. Widerøe vil nok, men da med statlig støtte. Nordland er et langt fylke.
Ole Magnus Rapp