Anmeldelse

Hjemsøkelsens musikk

Deborah Levys pianoroman er forlokkende atmosfærisk – og litt grunn.

Elise Winterthun
Blå toner: Hovedpersonen i «Augustblå» vokste opp som musikalsk vidunderbarn. Her Francisco Torrescassanas «Jente ved pianoet», malt i 1885. Foto: Wikimedia CommonsBlå toner: Hovedpersonen i «Augustblå» vokste opp som musikalsk vidunderbarn. Her Francisco Torrescassanas «Jente ved pianoet», malt i 1885. Foto: Wikimedia Commons

Deborah Levy

Augustblå

Roman

Oversatt av Agnete Øye

Solum ­Bokvennen 2024, 190 sider

Om man skal beskrive stemningen i en roman av britiske Deborah Levy, er det fristende å gripe til fargenes verden: Jeg ser for meg et akvarellmaleri med utflytende nyanser av fiolblått, sjøgrønt, lavendel. Plottet er løst sammensatt, og hendelsene flyter langsomt av gårde som vann – et motiv som vender tilbake i flere av Levys bøker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Månadens poet

Ida Hove Solberg meiner poesien kan invitere til soli­da­ritet – og ber Klasse­kam­pen ta ein titt i spegelen.

Blad, blad, blad

Mellom fortid og fremtid – et jazz­tids­skrift.

Kommentar

La sjanger­ana­lyse og 100 meter hekk være for de få, men la skole­ele­vene få kjenne lesegleden.