Anmeldelse

Hjemsøkelsens musikk

Deborah Levys pianoroman er forlokkende atmosfærisk – og litt grunn.

Elise Winterthun
Blå toner: Hovedpersonen i «Augustblå» vokste opp som musikalsk vidunderbarn. Her Francisco Torrescassanas «Jente ved pianoet», malt i 1885. Foto: Wikimedia CommonsBlå toner: Hovedpersonen i «Augustblå» vokste opp som musikalsk vidunderbarn. Her Francisco Torrescassanas «Jente ved pianoet», malt i 1885. Foto: Wikimedia Commons
Roman

Deborah Levy

Augustblå

Roman

Oversatt av Agnete Øye

Solum ­Bokvennen 2024, 190 sider

Om man skal beskrive stemningen i en roman av britiske Deborah Levy, er det fristende å gripe til fargenes verden: Jeg ser for meg et akvarellmaleri med utflytende nyanser av fiolblått, sjøgrønt, lavendel. Plottet er løst sammensatt, og hendelsene flyter langsomt av gårde som vann – et motiv som vender tilbake i flere av Levys bøker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

At det føles ukomfor­tabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Essay

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Nordisk råd

Litte­ra­turen er i ferd med å skilles fra den mennes­ke­lige kroppen.