Anmeldelse

Hjemsøkelsens musikk

Deborah Levys pianoroman er forlokkende atmosfærisk – og litt grunn.

Elise Winterthun
Blå toner: Hovedpersonen i «Augustblå» vokste opp som musikalsk vidunderbarn. Her Francisco Torrescassanas «Jente ved pianoet», malt i 1885. Foto: Wikimedia CommonsBlå toner: Hovedpersonen i «Augustblå» vokste opp som musikalsk vidunderbarn. Her Francisco Torrescassanas «Jente ved pianoet», malt i 1885. Foto: Wikimedia Commons

Deborah Levy

Augustblå

Roman

Oversatt av Agnete Øye

Solum ­Bokvennen 2024, 190 sider

Om man skal beskrive stemningen i en roman av britiske Deborah Levy, er det fristende å gripe til fargenes verden: Jeg ser for meg et akvarellmaleri med utflytende nyanser av fiolblått, sjøgrønt, lavendel. Plottet er løst sammensatt, og hendelsene flyter langsomt av gårde som vann – et motiv som vender tilbake i flere av Levys bøker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Essay

På en reise til László Kraszna­hor­kais fødeby Gyula ble magien brutt. Først nå forstår jeg hvorfor.

Kommentar

Selv jug og skryt på bar er mer verdt enn kunstig intel­li­gens.

Verdensarkivet

På leting etter bilder til Bokma­ga­sinet, ducker det opp skatter som er på siden av saken, men for gode til ikke å deles. Her presen­teres et utvalg.