Anmeldelse

Hjemsøkelsens musikk

Deborah Levys pianoroman er forlokkende atmosfærisk – og litt grunn.

Elise Winterthun
Blå toner: Hovedpersonen i «Augustblå» vokste opp som musikalsk vidunderbarn. Her Francisco Torrescassanas «Jente ved pianoet», malt i 1885. Foto: Wikimedia CommonsBlå toner: Hovedpersonen i «Augustblå» vokste opp som musikalsk vidunderbarn. Her Francisco Torrescassanas «Jente ved pianoet», malt i 1885. Foto: Wikimedia Commons

Deborah Levy

Augustblå

Roman

Oversatt av Agnete Øye

Solum ­Bokvennen 2024, 190 sider

Om man skal beskrive stemningen i en roman av britiske Deborah Levy, er det fristende å gripe til fargenes verden: Jeg ser for meg et akvarellmaleri med utflytende nyanser av fiolblått, sjøgrønt, lavendel. Plottet er løst sammensatt, og hendelsene flyter langsomt av gårde som vann – et motiv som vender tilbake i flere av Levys bøker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Om da Mummi­trollet finner et pent sted i skogen – men dessverre oppdager at det bor noen der fra før.

Intervju

Jan Erik Vold er både journalist og dikter, sier han. Nå, etter 20 år, legger han ned Voldposten – kanskje.

Kommentar

«Alle» skal gi ut bok. Men noen må faktisk skrive dem.