Mímir Kristjánssons slektssaga om faren og flaska er så ærlig og rystende at man hiver etter pusten.

Av farsætt

Nært portrett: Mímir Kristjánsson og faren Kristján Loftsson, ­fotografert på tidlig 1990-tall. Foto: Privat

Pabbi betyr pappa på islandsk. Det er da også i den islandske sagatradisjonen Mímir Kristjánsson åpner boka «Pabbi. En familiesaga om drukkenskap»: «Kristján Loftsson het en mann, han var faren min og ble født på Akranes …», og så følger navn på kvinner og menn i generasjoner tusen år bakover i tid. Stilmessig er det like stramt, effektivt og dramatisk som om Egil Skallagrimson skulle ha holdt pennen selv.