Anmeldelse

Øyeblikkets band

Red Clays Strays er som Lynyrd Skynyrd frontet av Elvis. Cirka.

FIGHTERE: Som i presseskrivet understreker at «pain has purpose». Foto: Robby KleinFIGHTERE: Som i presseskrivet understreker at «pain has purpose». Foto: Robby Klein

The Red Clay Strays

Made by These Moments

Album

RCA Records

Da jeg intervjuet produsenten Dave Cobb i Nashville for noen år siden, fortalte han at det først og fremst var stemmer, oppsiktsvekkende sådanne, som motiverte ham til å påta seg produsent-oppdrag. Med Saraland, Alabama-fødte Brandon Coleman har Cobb fått akkurat det han ber om. En stemme som skjærer gjennom som varm kniv i smør, servert av en vokalist som har få problemer med å aksle predikantrollen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.