EssayJubileum

Niende i to hundre år

Mange har skrevet en niende symfoni, men kun Beethoven skrev «Den niende».

BEETHOVEN PÅ 1820-TALLET: PÅ dette tidspunktet var han blitt helt døv, men fortsatte å komponere til sine siste dager i 1827. Portrett: Ferdinand Georg Waldmüller, 1823BEETHOVEN PÅ 1820-TALLET: PÅ dette tidspunktet var han blitt helt døv, men fortsatte å komponere til sine siste dager i 1827. Portrett: Ferdinand Georg Waldmüller, 1823

Man kunne kanskje tro at Beethovens to hundre år gamle Symfoni nr. 9 i d-moll, op. 125 slo ned som et lyn og forandret alt over natta. Men at verket skulle bli ikonisk, og at musikkverden skulle ta konsekvensene av dets revolusjonerende kraft, lot vente på seg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.