Dagboka

Rolla

Det er eit politisk problem når statsminister Jonas Gahr Støre går med rutete skjorter, skriv Morgenbladet, og lener seg på den britiske historikaren David Runciman, som skriv at hykleri er den verste synda ein politikar kan begå i eit liberalt demokrati. Politikarar skal i staden vere «ekte», som Støre ikkje verkar når han klønar litt med øksa framfor VG eller bruker fem forsøk på å tappe øl på Øyafestivalen med Aftenposten på slep. Trekk til Aftenposten for «arbeidervann».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Kongens

Kent Ranum, Høyre-ordfører og snorklipper i Trondheim, har vært i kloakkrangel, etter at naboens kjeller ble oversvømt av dritt. Konflikten står om hvorvidt de to eiendommene deler rør. Prøver med farget vann viser at kloakk fra Ranum går over tomta til naboen, hvor det koples på hennes rør, før det renner samlet ut i nettet. Nabo Trude Skylstad, nå pensjonert steinerskolelærer, har vært fortvilet. Regningen for reparasjon og opprydning etter at rørene sprang lekk i 2022 måtte hun ta selv. Ranum nektet for at rørene overhodet var sammenkoplet, og ville ikke ut med sin andel på 61.615 kroner. I 2025 møtte han i forliksrådet, og betalte 75.000 kroner.

Jordbruk

Om du køyrer rundt på bygda i Noreg, er det mange av fjøsane du ser som vart bygde i andre halvdel av 70-talet og på byrjinga av 80-talet. Det var ein av dei store byggjeperiodane i norsk jordbruk. Det skjedde i kjølvatnet av Hitra-aksjonen i 1975, som var eit bondeopprør som vart følgt opp med ein opptrappingsplan og mange gode jordbruksoppgjer. No er vi inne i ein ny opptrappingsplan og også i ein ny periode med store investeringar i gardsbruk og driftsbygningar. Mange stader er det nettopp den gamle Hitra-fjøsen som vert skifta ut med ein ny storfjøs. Noko ein sjeldan høyrer om, er at jordbruket heng nøye saman med distriktsutviklinga elles. Det kan vi sjå ved å studere jordbruksarealet som kan vere ute av drift i kommunar i Sogn og Fjordane. Kommunar som Stryn, Sunnfjord og Sogndal har i mange år hatt folketalsvekst, av heilt andre grunnar enn at mange der er bønder.

Jakt

Årets jakt har startet, og det vrimler av jegere i alle aldre, både i bynære strøk og langt til fjells. Jegerne er bevæpnet med mobiltelefon, kart, matpakke, termos og godt fottøy. Her skytes det verken rype, hjort, rein, and eller elg. Det dreier seg om stolpejakt, at man via kart og en egen app finner stolper med ulik vanskelighetsgrad plassert på interessante steder. Øverst på fjelltoppen står det kanskje en sort stolpe som gir mange poeng. Ved parkeringsplassen utenfor byens hotell står det en grønn stolpe, denne fargen skal kunne nås også med sykkel, krykker eller rullestol. I fjor deltok mer enn 200.000 over hele landet på denne spesielle jakta. Det er mer enn seks ganger så mange som løser jaktkort for rypejakt. Idrettslag, ulike organisasjoner og bedrifter legger til rette for stolpejakta. Ved mange stolper får man informasjon om historie, natur, lokalt næringsliv og kjente personer. I år er cirka 18.000 stolper satt ut, i stort sett alle landets fylker. Det er gratis å delta.