Akkurat nå vurderer regjeringen om den skal innføre en prøveordning med jobbskattefradrag for unge.
Det bekrefter Finansdepartementet overfor Klassekampen. Departementet samarbeider med eksterne forskningsmiljøer for å finne ut hvordan en eventuell forsøksordning skal se ut.
Skatteforslaget, som opprinnelig er et Høyre-forslag, innebærer at unge får skattekutt når de får seg jobb. En avklaring kommer i regjeringens budsjettforslag for 2025.
Men et slikt forslag er omstridt både blant partiene og blant partene i arbeidslivet.
Diagnose og medisin
Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, har lite til overs for ideen.
– Unge faller ikke utenfor fordi det ikke lønner seg å jobbe. Det lønner seg å jobbe. Dette er feil diagnose og feil medisin, sier han.
– For det andre har det svært begrensa effekt og koster veldig mye. Pengene kan heller brukes på en tettere oppfølging av unge, arbeidsmarkedstiltak og tiltak på helse og kompetansebygging.
Også Arbeiderpartiet var opprinnelig kritisk til jobbskattefradrag for unge. Etter at Høyres landsmøte i 2021 vedtok skattegrepet, var ikke Ap-topp Rigmor Aasrud nådig: «Dette er spinnvilt, usosialt og uforståelig», sa hun til Aftenposten.
Det opprinnelige Høyre-forslaget var langt mer omfattende og med en betydelig høyere prislapp enn prøveordningen som nå er aktuell.
Men Aasrud var ikke bare kritisk til prislappen. Hun anklaget Høyre for «ideologiske skylapper», og at Høyres svar på alle spørsmål er skattekutt.
– Har ikke landa
I Høyres alternative 2024-budsjett foreslår partiet en begrenset prøveordning – det samme som Ap/Sp-regjeringen nå utreder. Aps finanspolitiker Nils Kristen Sandtrøen slår i dag an en annen tone enn Aasrud gjorde.
– Det vi har gjort på arbeidsmiljø, å rydde opp i sosial dumping, sørge for at folk har gode arbeidsforhold og lønninger, og at det dermed skal lønne seg å jobbe, vil uansett være viktigere. Likevel søker regjeringen kunnskap om flere grep som kan gjøre det bedre, sier han.
– I og med at dere foreslo det, antar jeg at dere synes det er en god idé?
– Det er viktig å være på jakt etter alle små ideer som kan bidra positivt. Men dette er en utredning, og hva det ender med kan vi ikke si noe om i dag.
– I 2021 vedtok Høyres landsmøte at unge under 30 år som får fast jobb, bør få et ekstra skattefradrag. Rigmor Aasrud kalte det spinnvilt, usosialt og urettferdig. Hvorfor endra dere mening?
«Dette er feil diagnose og feil medisin.»
— Roger Bjørnstad, LO
– Nå er det som sagt en utredning, og vi har ikke landa på et standpunkt her.
– Vi gjør det bedre for folk å jobbe totalt sett. En styrking av arbeidslinja skjer ikke bare gjennom skatt, men også gjennom annen lovgivning og politikk, sier Sandtrøen.
SV: Feil pengebruk
Forrige uke kom tall fra Nav som sier at 111.000 personer i alderen 20–29 år verken er i utdanning eller arbeid.
Og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har allerede temaet langt framme i pannebrasken. I et Klassekampen-intervju 4. juni sa han at å få flere sykemeldte og flere unge på uføretrygd inn i arbeidslivet, er en hovedsatsing for regjeringen fram mot valget neste år.
«Vi må gjøre konkrete grep i de neste statsbudsjettene for å få unge uføre inn i arbeid. Det kan være ulike tiltak, men kombinasjonen av skattefradrag og arbeidsmarkedstiltak er verktøy vi har i verktøykassa», sa Vedum, som ikke ville svare på hvilke skattegrep som er aktuelle.
Kari Elisabeth Kaski, som til høsten skal forhandle budsjett med regjeringen på vegne av SV, er tydelig.
– SV er veldig kritisk til det. Og det er i tråd med det Ap selv sa før valget i 2021 og det som er LOs linje. Det handler om at pengene bør brukes på dem som er utenfor arbeidslivet, ikke dem som er innenfor, sier hun.
– Hva er SVs respons dersom regjeringen i høst legger på bordet et budsjett som inneholder en ordning med jobbskattefradrag for unge?
– SV er imot. Det er dårlig politikk og dårlige prioriteringer. Så skal ikke jeg nå forskuttere våre prioriteringer i forhandlingene. Det får vi komme tilbake til.
Splittet fagbevegelsen
Jobbskattefradrag er ikke en ny idé. Da Høyre vedtok skattefradraget, viste de til at en liknende ordning i Sverige førte til økt sysselsetting.
Forslaget splittet både fagbevegelsen og arbeidsgiversida, ifølge en oppsummering Fri Fagbevegelse gjorde i fjor. LO og YS sa nei, mens Akademikerne var positive. NHO sa nei, mens Spekter, Virke og KS støttet forslaget.
