Flere afrikanske land er i økonomisk trøbbel. Da ser Det internasjonale pengefondet sitt snitt – igjen.

IMF er tilbake!

HØY TEMPERATUR: Folk har tatt til gatene i protest mot det de mener er økonomisk vanstyre fra kenyanske myndigheter. Her fra Nairobi, 16. juli 2024. Foto: Ed Ram, AP/NTB

Denne sommeren har nyhetsbildet fra Afrika blitt dominert av rapporter fra Kenya og Nigeria der folk tar til gatene for å gjøre opprør mot regjeringenes økonomiske politikk, som har vært styrt av det internasjonale pengefondet IMF. Det er nesten litt nostalgisk for meg å se at IMF er tilbake i nyhetsbildet som pådriver for økonomiske nedskjæringer i afrikanske land. IMF og Verdensbankens veldig tydelige og til tider veldig upopulære rolle i fattige land var kanskje det mest intense diskuterte temaet i utviklingsstudier på 1990 tallet. Jeg reiste selv til Praha i 2000 for å bidra til å kaste steiner mot det tsjekkiske politiet, i retur mot tåregass, i et forsøk på å forstyrre IMF og Verdensbankens sitt årsmøte. Jeg var da bachelorstudent i internasjonal økonomi, og det var denne tematikken – spesifikt IMF sin rolle i Tanzania, som jeg skreiv en beskjeden bacheloroppgave om – som var inngangen til min forskning på økonomisk politikk.

Kron og mynt