Akkurat nå

KI-august II

The Wind in the Willows

August, en måned med sommerens siste drag,
der solas varme gir et gyldent flagg.
Dine dager fylles med en rolig glød,
som gir naturen en ny, men mild, fød.
Vi går gjennom skog og mark i stille fred,
og føler sommerens siste, milde kled.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Sør-Korea

Jeg har aldri mistet et fly. Eller, det er ikke sant. Jeg mistet et fly i London en gang, men det var fordi toget sto fast i to timer, så det var ikke min feil, og vi ikke gadd å dra til flyplassen engang. Så jeg har i alle fall aldri løpt gjennom flyplasser og ikke rukket flyet, men det trodde jeg at jeg skulle gjøre denne dagen i Seoul. T-baneturen med et par bytter til flyplassen tok lengre tid enn planlagt, så da vi kom fram, hadde jeg nesten gitt opp. Men vi fikk sjekket inn, og folka i skranken trakk oss til og med ut til tilfeldig bagasjekontroll uten å være stressa på våre vegne.

Reisende back

Barnløs

I 20-åra er vennegjengen noenlunde på samme sted, i det at vi møtes fast for å drikke øl og snakke om de tingene som hører 20-åra til. Nå har vennegjengen bikket 30 og samtalen har tatt en (i mitt syn) overraskende brå u-sving. De sier: Ja, for man er visst ekstra fruktbar rett etter man slutter på prevensjon. Og jeg svarer: Å ja. Ja, for nå er fosteret på størrelse med en oliven, sier de. Jaha, sier jeg. Ja, for nå var det jammen lurt at de planla å kjøpe leilighet med et ekstra soverom, for tanken på å flytte nå! utbryter de.

Millennial_kvisser

Nytt år

Første, andre og ørtende juleselskap er over, og det nærmer seg årets verste eller beste dag (alt etter hvem du spør): nyttårsaften. Siden denne dagen ofte ender i kaos for min del, jobber jeg nå hardt med meg selv for å unngå tidligere fadeser. Av hensyn til egen verdighet nøyer jeg meg med å dele én blemme. Jeg velger den som sitter ferskest i minnet. Det hele startet i det stille og sindige hjørnet: middag på bordet, noe godt i glasset og høflig småprat med ukjente mennesker. Planen var en rolig affære, da jeg skulle jobbe i herværende avis dagen derpå. Og til mitt forsvar gjorde jeg et ærlig forsøk på å holde det slik: vin, vann, mat i magen – i fornuftig rekkefølge. Innsatsen falmet imidlertid når middagen var over, bordene var ryddet unna og småpraten gikk over i dansegulv.

Fie