Akkurat nå

KI-august

The Wind in the Willows

August, du kommer som en venn,
med varme dager, igjen og igjen.
Din sol står lavt, men lyser sterkt,
og minner oss om alt som har vært.
Dine kvelder, som silketråd,
spinnes med en melankolsk nåd.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Oppdra­gelse

Det snakkes ofte om disiplinproblemer og at den oppvoksende slekt har mistet respekten voksne. Jeg kjenner flere som har fått ei skyllebøtte med invektiver og nedsettende karakteristikker fra fremmede barn. «Det hadde vi aldri turt da jeg var ung», er det faste omkvedet. Oppmerksomheten rundt barns rettigheter har definitivt økt etter at jeg vokste opp på 1980-tallet. Da var temaet stort sett begrenset til NRKs «Jul i Skomakergata» hvor dukkefiguren Jon Blund kolporterte FNs barnekonvensjon. Siden den gang er det blitt bygget opp en solid infrastruktur som slår ring om barnas juridiske rettigheter. Hva er grunnen til at vi ikke slang med leppa til fremmede voksne på 1980-tallet? Svaret kan besvares med anekdote fra barndommen: En av mine jevnaldrende – vi kan kalle ham Roger – hadde en far med udiskutabel autoritet. I bursdagsselskapene hjemme hos Roger var det aldri noe tull.

The strong og silent type

Taftkjolen

Farmora mi var født i 1894. Hun levde til hun var nesten 95 år, og de samfunnsendringene hun opplevde, var ikke små. Fra oppvekst med vannbæring, oljelampe og robåter, til tv, vannklosett og fly. Hun var nysgjerrig og åpen for nye ting. Som noenogåttiåring var hun svært stolt da hun fikk sitte på med naboen på snøskuter. Yndlingslesestoffet var romaner av Barbara Cartland. Sistnevnte ble omtalt som «ho Gartland» og berømmet for fravær av sexskildringer.

siss

Tid for rogn

Lofotfisket er i gang, og sjøl i Oslo kan vi finne fersk og fin skrei, lever og rogn i fiskediskene. Sjøl har jeg for lengst smakt på årets fangst. Fisken og rogna var utmerket. Men lever er en del av skreimøljepakken jeg alltid har styrt klar av. Nesten alltid. Som barn tabba jeg meg en gang.

siss