August, du kommer som en venn,
med varme dager, igjen og igjen.
Din sol står lavt, men lyser sterkt,
og minner oss om alt som har vært.
Dine kvelder, som silketråd,
spinnes med en melankolsk nåd.
Allerede abonnent? Logg inn
Det har vært mye KI-mas i det siste, og flott er det: Chat GPT forpurrer de enkleste ting. Det fikk jeg selv nylig erfare. Jeg var på besøk hos min bror i Kina, og vi skulle på fjelltur. Da vi etter mye om og men – og kakerlakker i sengene på nattoget – kom fram til destinasjonen, merket vi fort at noe var galt: Det så ikke ut som på bildene. På den ene sida kan det skyldes tåka som lå tett og hindret sikt lenger enn fem meter fram. For det andre fordi landsbytorget var mer travelt enn ventet. Vi begynte likevel på oppstigningen. At vi var de eneste iført fullt turtøy, som min bror sa at vi trengte, var naturligvis bemerkelsesverdig. Ved siden av oss gikk folk flest i stramme dongeribukser, skjønt majoriteten tok banen opp – som vi ikke visste eksisterte. Vi drasset på masse drikke, men det trengte vi ikke.
UlvemorKan du hugse fyrste gong du var forelska? Eg hugsar Didrik frå barnehagen. Då var eg fire år, han var fem, og han hadde illraudt hår med lokkar. Han var så utruleg kul, og eg minnest at han lukta godt. No har niesa mi vorte forelska. Ho er berre halvtanna år, men eg er skråsikker på at ho er forelska. Eg kjenner igjen blikket, kroppen som vert lamma i møte med objektet for forelskinga – Johannes, uttala «Jo-annø», på kanskje tre år. Aninga mi byrja ved at ho heile tida snakka om han. Systera mi fortalde om det, og eg opplevde det sjølv ein morgon eg sat barnevakt (eg tek henne i barnehagen fordi eg startar seint).
SmørbukkenDet er lett å le av Donald Trumps siste utbrudd. Presidenten skal visstnok ha ringt Israels Benjamin Netanyahu og gitt han en real skyllebøtte: «Du er faen meg gal.» Og det er klart, slikt må man le av. Men har vi ikke alle vært der, skjelt ut en tilfeldig person og kalt vedkommende splitter pine klin kokos? Jeg har hvert fall det – og du verden så tilfredsstillende det er. Jeg var i lommetjuvenes hjemby: Barcelona. Jeg skulle på festival, men hadde ikke bestilt overnatting. Det ordner seg, tenkte jeg. At det den uka var flere festivaler som presset overnattingsprisene skyhøyt, hadde jeg ikke regnet med.
Ulvemor