Akkurat nå

Gresk for meg

Det var i andre uka i ferieparadiset vårt at trøbbelet meldte seg. Jeg lå og duppet i bassenget og funderte over dagens lunsj, da en høy og rasende stemme brøt gjennom lyden av plasking og sirisser. Stemmens kilde var ikke til å se, men han var ikke langt unna. Han ropte i telefonen med et volum og temperament som vanligvis er forbeholdt de store operasangerne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Taftkjolen

Farmora mi var født i 1894. Hun levde til hun var nesten 95 år, og de samfunnsendringene hun opplevde, var ikke små. Fra oppvekst med vannbæring, oljelampe og robåter, til tv, vannklosett og fly. Hun var nysgjerrig og åpen for nye ting. Som noenogåttiåring var hun svært stolt da hun fikk sitte på med naboen på snøskuter. Yndlingslesestoffet var romaner av Barbara Cartland. Sistnevnte ble omtalt som «ho Gartland» og berømmet for fravær av sexskildringer.

Tid for rogn

Lofotfisket er i gang, og sjøl i Oslo kan vi finne fersk og fin skrei, lever og rogn i fiskediskene. Sjøl har jeg for lengst smakt på årets fangst. Fisken og rogna var utmerket. Men lever er en del av skreimøljepakken jeg alltid har styrt klar av. Nesten alltid. Som barn tabba jeg meg en gang.

Til jobb

Å komme meg heimefra til jobb om morran tar nokså nøyaktig en halv time. At det kan være en nokså variert reise, opplevde jeg her om dagen. Først de seks-sju minuttene spasertur til t-banen. I går var det øredøvende vakkert, med nysnø overalt, og julekortklisjeen lå snublende nær. Helt stille, røyken fra skorsteinene i nabohusene steig rett opp, som hin heldige brennoffer. Selv nettinggjerder blir vakre med et par illimeter rim. Det var så kaldt at det knirket under skoene, og tankene dro til kaldklare vinterdager i barndomsbygda nordpå.