Akkurat nå

Gresk for meg

Donderdag

Det var i andre uka i ferieparadiset vårt at trøbbelet meldte seg. Jeg lå og duppet i bassenget og funderte over dagens lunsj, da en høy og rasende stemme brøt gjennom lyden av plasking og sirisser. Stemmens kilde var ikke til å se, men han var ikke langt unna. Han ropte i telefonen med et volum og temperament som vanligvis er forbeholdt de store operasangerne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Rabatt

I morgen er det black friday. Vi er altså inne i black week, og dermed også black month. Dette stadig voksende konseptet er godt kjent og godt debattert. Derfor er det ikke akkurat nybrottsarbeid å påpeke dårlige tilbud i denne forsøksvise shoppingfesten, men jeg klarer ikke å holde igjen likevel. Bortsett fra julegaver har jeg ingen store handleplaner for disse svarte dagene. Jeg holder likevel øynene åpne for om det er mulig å gjøre et kupp på neste års ferie. Og – spoiler alert – det er det nok ikke. Det er ingen menneskerett å dra til syden i skoleferier.

Bender

Beredt

Jeg holdt på med å slette Spotify-kontoen min da det dukket opp en nyhetssak fra Nederland om en brosjyre alle har fått i posten. Den handlet om beredskap i tilfelle Noe skjer. Borgerne anmodes til å lage en «beredskapspakke», snakke med naboen sin og forberede seg på … Noe. Myndighetenes uhellsvangre ordbruk har utløst noen kritiske reaksjoner. «Det er ikke krig i Nederland, men det er heller ikke fred», står det visstnok i brosjyren, og jeg lurer på hva Orwell ville ha sagt om dette. Artikkelen nevner at myndighetene har sett til andre land, som Sverige og Finland, hvor dette visstnok funker utrolig bra. Ekspertene i saken er likevel skeptiske om hvorvidt alarmismen vil slå an hos nederlendere, et folk som ikke nettopp er kjent for å være lydige mot staten og øvrigheta.

donderdag

Null hull

Bare bit sammen her, sier tannlegen og setter en litt for stor gjenstand inn i munnen min, noe rektangulært med skarpe kanter som skjærer seg i det myke vevet under tunga allerede før jeg biter. Hjernen soner ut, som den alltid gjør i denne stolen, smerte og ubevegelighet, gjerder i hodet åpnes, tankene slipper fri og løper i alle retninger. Da jeg gikk på ungdomsskolen i Nederland, hadde jeg en gymlærer som het Spall og som jeg av og til tenker på, uten å vite hvorfor. I motsetning til de andre gymlærere på skolen, som var slemme på hver sin måte, var Spall snill, men det gjorde ikke saken noe bedre for oss som mente at gym var en form for tortur. Snarere tvert imot. Du kan spyle hvis du vil, sier tannlegen. Jeg tenker at ville er et stort ord, men spyler og legger meg ned igjen. Tannlegen begynner å stappe tamponglignende vattpølser i munnen min. Spall kunne ikke fatte og begripe at noen ikke likte sport og gjorde det han kunne for å inkludere og oppmuntre oss hatere.

donderdag