Anmeldelse

Rockemi­sjo­næren

Jack White har laget sitt beste album siden The White Stripes-tida på 00-tallet.

KJØRER STIL: Jack White holder det fortsatt enkelt - og effektivt. Foto: David James SwansonKJØRER STIL: Jack White holder det fortsatt enkelt - og effektivt. Foto: David James Swanson

Jack White

No Name

Album

Third Man

I refrenget på låta «Missionary», nest siste spor ut på rockelegendens sjette soloskive, synger Jack White: I’m an affection addict / But I’m getting better at it / I’m living in your attic / But I will not be there for long / ‘Cause I got a brand-new song / Sing it. Og ikke siden glansdagene i The White Stripes har det vært lettere å synge begeistret med.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Suno, fornuft

I KI-søksmålenes tid beskytter ikke jussen mot ubehaget.

Kommentar

Live-nasjonen

Igjen diskuteres de høye billettprisene. Denne gangen er det i forbindelse med Karpes planlagte avskjedskonserter i Oslo Spektrum sommeren 2028. Skal du på konsert på de større arenaene i Norge, må du nemlig ut med flere tusen kroner. I forlengelse av diskusjonen ligger også Live Nation og Ticketmasters monopol-liknende markedsmakt, som intensiverer pengegaloppen. Etter at Live Nation tidligere i år ble dømt for monopolvirksomhet i USA, melder spørsmålet seg også her hjemme: Hva skjer når få aktører styrer så store deler av markedet? Og hva er konsekvensene for oss som publikum? Det er noe som er galt i den økonomiske verdikjeden til konsertbransjen om dagen. Og selv om dette er mer synlig i andre land enn Norge, spør jeg meg om hvem som blir hardest rammet av skjevfordelingen av kapitalstrømmen. Små og mellomstore spillesteder over hele Norge har ikke hatt den samme økningen i billettprisene som de største live-arrangementene. Et kjapt søk på konserter i min egen hjemby Stavanger viser at prisene ikke har steget nevneverdig siden før pandemien, selv om vi vet at alle kostnader knyttet til konserter har hatt en massiv økning.

Livealbum

Inn i det ukjente

Mitsuko Uchidas tolkning tar vare på det visjonære og tvetydige ved den sene Beethoven.