Rønsen på fredag

Et sosial­de­mo­kratisk USA?

Endelig fikk Donald Trump voksen motstand.

Arild Rønsen

Jeg begynte forrige uke med det vanvittige misforholdet mellom Netanyahus «plikt til hevn» etter det katastrofale drapet på elleve uskyldige ungdommer på Golanhøydene og det mulige folkemordet på Gaza. Tyven roper «stopp tyven!» Skal vi si at historien gjentar seg, når Vladimir Putin kaller et begrensa ukrainsk angrep på russisk jord for en «storskala provokasjon»? Sier mannen som er ansvarlig for titusener, kanskje hundretusener drepte etter to års angrepskrig på ukrainsk jord.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Rønsen på fredag

«Pakten»

Fra tid til annen etterlyses den politiske romanen i moderne, norsk skjønnlitteratur. Søket kan avsluttes. Hans Olav Lahlum har starta på et prosjekt som har alt i seg for å bli en sann klassiker. Lahlum har en trilogi på gang, og tittelen på første bind gir en pekepinn om innholdet. «Youngstorget 1 – Pakten». Youngstorget henspiller naturlig nok på Arbeiderpartiets hovedkvarter, men Pakten? Fortellinga starter med frigjøringsdagene i mai 1945. Vi slår følge med fire godt voksne ungdommer, sånn rundt 20 år gamle.

Arild Rønsen

Rustnings­van­viddet

Onsdag kveld var jeg på et «fredsmøte» i Nei til EUs regi. Utgangspunktet var boka «Stopp våpenkappløpet», redigert av Roy Pedersen og Sigurd Allern. Pedersen holdt en glimrende innledning i et stappfullt møtelokale – foran 24 tilhørere! Det er i slike dimensjoner fredsbevegelsen opptrer. Hvilken fredsbevegelse? spør du kanskje. Ja, ikke veit jeg – og jeg vil påstå at jeg følger ganske godt med i dette spørsmålet. Paraplyorganisasjonen Norges fredsråd har 19 medlemsorganisasjoner, og jeg nevner i fleng.

Arild Rønsen

Uroen i SV

I likhet med de fleste er jeg en amøbe når det kommer til skattepolitikk. Jeg er for at de som har mest, skal betale mest, og at det er helt bak mål at aksjeformuer ikke skal skattlegges. Men omtrent der stopper min kunnskap. Stortingsvalget er blitt tolka som en kamp om formuesskatten. Vi som vil at rikingene skal betale for seg, gjerne mer enn de gjør i dag, vant den kampen. Likevel – alt tyder på at «formuesskatten» vil ligge som en snublestein, uansett hva en eventuell skattekommisjon vil foreslå. Derfor lurer jeg på hvorfor det er tyst rundt Rune Skarsteins forslag til å løse opp dette som ser ut som en gordisk knute? Mens formuesskatten i dag er «residensbasert», vil Skarstein gjøre den «verksemdsbasert».

Arild Rønsen