Konsert

Den uendelige historien

Wembley-avslutningen på Bruce Springsteens Europa-turné var pur magi, fra ende til annen.

BRUUUCE: Så faktisk enda sprekere ut på årets Europa-turné enn han gjorde i fjor sommer. Foto: Magnus Lejhall/TT News Agency via APBRUUUCE: Så faktisk enda sprekere ut på årets Europa-turné enn han gjorde i fjor sommer. Foto: Magnus Lejhall/TT News Agency via AP

Bruce Springsteen &E Street Band

2024 World Tour

Wembley, London, 27. juli

England er ikke soulens hjemland, men det er vel knapt noe sted der den merkverdig slitesterke, afroamerikanske oppfinnelsen har blitt like høyt verdsatt. Spør hvem som helst, for eksempel en tilfeldig publikummer på en Bruce Springsteen-konsert i London. Og kanskje var det nettopp denne felles forståelsen av Sam Cooke, Marvin Gaye og Jackie Wilson som ga E Street Band, Horns & Choir en ekstra soulfylt rockeswing på Wembley Stadium, da Springsteen og hans 18 musikere avsluttet sommerens Europa-turné foran 90 000 lokale og tilreisende. For maken til magisk kveld skal du lete lenge etter, selv i Bruce-sammenheng.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Protestalls­angen

Helt siden Woodstock i 1969 har mange musikkfestivaler vært arenaer for motkultur, fred og solidaritet – og noen ganger også direkte politisk protest. Woodstock var langt fra bare en dyrking av hippiekultur og dop, det var også en massiv antikrigsmanifestasjon mot blant annet Vietnamkrigen. Joan Baez’ protestviser og Richie Havens’ «Freedom» er eksempler på låter som satte mye av stemningen. Jimi Hendrix’ ikoniske, vrengte versjon av «The Star-Spangled Banner» var en symbolsk handling som blandet nasjonalhymnen med lyder av bomber og sirener – en bitende kritikk av krigens brutalitet. Andre store festivaler fra samme tid, som Isle of Wight og Glastonbury, fremmet også idealer om fred, sosial rettferdighet og solidaritet. Festivalene var ikke bare ren underholdning, men også arenaer til inspirasjon og sosial og politisk bevisstgjøring. Grime-punkerne i duoen Bob Vylan og klubbraptrioen Kneecaps opptreden på Glastonbury i sommer passer godt inn i denne tradisjonen, men i et røffere «2025-brand». Begge band hadde i lang tid før festivalen vært tydelige på sin støtte til palestinerne.

Anmeldelse

Veltem­perert

Esfahani tolker Bach på den riktige måten.

Intervju

Bra til sist?

Liz Pelly, forfatteren av Spotify-kritiske «Mood Machine», sier hun er optimist. Hvorfor i all verden er hun det?