Anmeldelse

Anmeldelse

Eirik Blegeberg

Clairo

Charm

Album

Clairo Records

Claire Cottrill er ikke i nærheten av strømmetallene fra fem år tilbake, da hun slo gjennom som en av de introverte stjernene til soveromspopen. Men musikalsk er hun da mer interessant, særlig i låter som førstesingel og low-key banger «Sexy to Someone» – og særlig i produksjonen til Leon Michels, aka El Michels Affair. Clairos høyre hånd tilfører nemlig en touch av sofistikert soul, slik han tidligere har gjort for Sharon Jones, Lee Fields osv. «Charm» er et luftig, men dempet popalbum som gjerne kunne vært hakket mer energisk. Clairo mestrer likevel både psykedelisk folk og intim triphop uanstrengt, og har akkurat nok sjarm.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.