Anmeldelse

Anmeldelse

Clairo

Charm

Album

Clairo Records

Claire Cottrill er ikke i nærheten av strømmetallene fra fem år tilbake, da hun slo gjennom som en av de introverte stjernene til soveromspopen. Men musikalsk er hun da mer interessant, særlig i låter som førstesingel og low-key banger «Sexy to Someone» – og særlig i produksjonen til Leon Michels, aka El Michels Affair. Clairos høyre hånd tilfører nemlig en touch av sofistikert soul, slik han tidligere har gjort for Sharon Jones, Lee Fields osv. «Charm» er et luftig, men dempet popalbum som gjerne kunne vært hakket mer energisk. Clairo mestrer likevel både psykedelisk folk og intim triphop uanstrengt, og har akkurat nok sjarm.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.