Leder

Et friskt pust i valgkampen

Mari Skurdal

Det ligger mye kraft i sunn fornuft og et enkelt, likefram språk. Det har ikke minst blitt tydelig etter at Demokratenes presidentkandidat Kamala Harris pekte på den 60-årige Minnesota-guvernøren Tim Walz som sin mulige visepresident. I går talte de to sammen under et valgkamparrangement i Pennsylvania, hvor Walz holdt sin første tale som kandidat til et av USAs fremste embeter. Det var en tale preget av humor, pågangsmot og optimisme, ført i et hverdagslig språk med enkle, effektive bilder. Walz fortalte stolt om progressiv politikk, og ordet han brukte aller mest var «felles». Han snakket om å hjelpe naboer og lokalsamfunn, om felles verdier og om å arbeide for noe større enn seg selv. Konkret handlet det om å bedre livene til Middle America, gjennom å skattlegge de rikeste og bygge opp velferd, skoler og helsetilbud.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Byrå­kratisk drøm­me­slott

Å ha visjoner og langsiktige mål er vel og bra, men i politikken koker alt ned til om du klarer å bevege verden ut fra de betingelsene som foreligger her og nå. Norge står i dag utenfor EU, i likhet med Storbritannia, Sveits og Island, og politikerne håndhever landenes interesser ut fra det som er bestemt i et folkelig votum. Svaret er ulike allianser og samarbeidsforhold som styrker sikkerheten. I bidrag til Ukrainas forsvarskamp er det for eksempel nordeuropeiske land, Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland, som nå leder an. Det er ikke åpenbartat forsvaret av Ukraina hadde blitt sterkere hvis all forsvarspolitikk var underordnet Brussel. Likevel er det en klokkertro i EU-systemet på at det eneste saliggjørende er tettest mulig integrasjon på alle områder. Som en visjon i «Det kommunistiske manifest» ligger det et endelig mål der framme, den skinnende, perfekte superstaten.

Bjørgulv Braanen

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.

Mari Skurdal

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Lars Vegstein