Leder

Et friskt pust i valgkampen

Det ligger mye kraft i sunn fornuft og et enkelt, likefram språk. Det har ikke minst blitt tydelig etter at Demokratenes presidentkandidat Kamala Harris pekte på den 60-årige Minnesota-guvernøren Tim Walz som sin mulige visepresident. I går talte de to sammen under et valgkamparrangement i Pennsylvania, hvor Walz holdt sin første tale som kandidat til et av USAs fremste embeter. Det var en tale preget av humor, pågangsmot og optimisme, ført i et hverdagslig språk med enkle, effektive bilder. Walz fortalte stolt om progressiv politikk, og ordet han brukte aller mest var «felles». Han snakket om å hjelpe naboer og lokalsamfunn, om felles verdier og om å arbeide for noe større enn seg selv. Konkret handlet det om å bedre livene til Middle America, gjennom å skattlegge de rikeste og bygge opp velferd, skoler og helsetilbud.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

En varm humanist

I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.