Etter at jeg i forrige uke skrev om fire offentlige kunstverk i Oslo, har jeg gjort meg noen tanker som jeg vil driste meg til å dele. Kunsten som vises i byrommet, er i stor grad oppdragskunst, finansiert og produsert av kommune eller stat. Men den har begynt å nærme seg den kunsten vi vanligvis ser på kunstgallerier: Den har blitt mer flyktig, mer konseptuell, mindre iøynefallende, og mye av det som lages, vises kun i kort tid.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
