Mandag 29. juli burde ha vært en gledens dag for Venezuela, som dagen før gjennomførte et fredelig og effektivt presidentvalg. Den sittende presidenten, Nicolás Maduro, seiret over høyrekandidaten Edmundo González med 51,2 prosent mot 44,2 prosent. Stort sett alle opposisjonspartiene, inkludert opposisjonens representant i det nasjonale valgrådet, har godkjent resultatet. Unntaket er kandidat Gonzalez selv og hans valgkampleder Maria Corina Machado.
Etter valget har Machado kommet med påstander om massivt valgfusk. Hun har også pekt på meningsmålinger som gir hennes tilstedfortreder González en stor ledelse over Nicolás Maduro. Men meningsmålinger i Venezuela er notorisk upålitelige – en nylig studie av de siste fem årene avslørte en gjennomsnittlig overvurdering til fordel for opposisjonen på 29,5 prosent. Likevel siteres de nå som troverdige i norske medier.
I sosiale medier har Machado oppfordret tilhengere til å gå ut i gatene og vise sin misnøye. Dette har de gjort ved å stenge flere av hovedstadens innfartsårer, særlig i middel- og overklasseområder øst i hovedstaden Caracas. Jeg er i skrivende stund nettopp kommet tilbake fra en av disse «spontane» demonstrasjonene i bydelen La Mercedes. Det var flere hundre demonstranter, for det meste fredelige ungdommer, men også en god del gjengmedlemmer som knuste betongblokker i mindre biter og fylte flasker med bensin for å kaste på politiet og nasjonalgarden. De blokkerte motorveien med brennende søppel og ventet på en konfrontasjon. Sikkerhetsstyrkene virket ikke interessert i en konfrontasjon, men stengte i stedet motorveien og omdirigerte trafikken. Litt rar atferd for en «diktaturstat»?
Det kommer ikke som noen overraskelse at USA underkjenner valgresultatet og bruker opposisjonens udokumenterte påstander i sitt pågående arbeid med å destabilisere Venezuela og utpine landets befolkning. USAs foretrukne presidentkandidat er Maria Corina Machado, men en dom i Venezuelas høyesterett har bestemt at Machado ikke kan stille til presidentvalg. Som reaksjon på anklagen om valgfusk har USA gjeninnført noen av sanksjonene som ble opphevet etter den såkalte Barbados-avtalen som Norge var med å forhandle fram i fjor. Denne formen for intervensjon i indre anliggender og valgprosess ville neppe ha blitt tolerert i et hvilket som helst annet land. USA har ingen rett til å overprøve Venezuelas høyesterett. Men norske medier ignorerer slike intervensjoner fullstendig.
«Tiden er inne for å produsere selvstendig, faktabasert journalistikk»
Machado gis ofte tilnavn som «moren som har ofret alt» og Venezuelas «kvinnelige Messias». I norske medier betegnes hun som en demokrati- og menneskerettighetsforkjemper. Et journalistisk minstemål burde ha vært å ta en rask bakgrunnssjekk. Machado tilhører den mest privilegerte klassen i Venezuela, fra en historisk rik familie hvis formue ble tjent på slavehandel. Hun har vært involvert i flere forsøk på statskupp og støttet de svært voldelige «guarimbas» (opptøyene) i perioden 2014–2017. Hun har vist null respekt for demokrati og støttet den falske presidenten Juan Guaidó, som underslo milliarder av dollar fra Venezuelas stjålne eiendeler i utlandet. Hun har også bedt om militær intervensjon i sitt eget land.
Etter ni sammenhengende år med sanksjoner fra USA og EU, inkludert Norge, handelsblokade og det som har blitt beskrevet som en «økonomisk krig uten bomber», har det venezuelansk folk talt: De vil ikke bukke under for USAs ulovlige regimeskifteprosjekt.
Washingtons ulovlige «unilateral coercive measures» er hovedgrunnen til Venezuelas økonomiske krise. Sanksjonene fortsatte gjennom hele Covid-pandemien og gjorde det uhyre vanskelig å skaffe vaksiner, medisin og utstyr. Venezuela opplevde den største økonomiske nedgangen vi har sett i fredstid i nyere tid, og ble det nest mest sanksjonerte landet i verden etter Russland. Kombinert med beslagleggingen av landets utenlandske eiendeler, har følgene vært katastrofale for landets befolkning. En studie fra Washington Post har beregnet at USAs sanksjoner har provosert fram en tre ganger alvorligere krise enn vi så under den store depresjonen på 1930-tallet.
Norske medier bør slutte med å gjengi politiske kampanjer som troverdig informasjon, slik de har gjort i 25 år. Tiden er inne for å produsere selvstendig, faktabasert journalistikk, fremfor bare å klippe og lime propagandamateriale fra Washington.
Hovedstrømsmedier «drepte» Hugo Chávez lenge før han døde av kreft i 2013, og har fulgt samme oppskrift for å desinformere om regjeringene til Nicolás Maduro. Det er ingen grunn til å benekte at Maduro har gjort grove feil, at korrupsjonen er endemisk og at landet har tatt en autoritær vending i de siste årenes borgerkrigsliknende tilstander. Dette har vi da også fått høre mye om. Det mediene ikke rapporterer om, er opposisjonens bruk av voldelige midler for å destabilisere og polarisere sitt eget land. I Venezuela har norske medier, inkludert statskanalen NRK, feilet det norske publikum fullstendig.
