Kronikk

Nobelfetisjen

Hva lærer vi egentlig om verden, når pris­vinnende økonomer bruker teorier som skubber globale maktstrukturer til siden?

Her lages veksten: Moderne teknologi er ikke bare avhengig av forskning og utvikling i Silicon Valley, men også blant annet av billig arbeidskraft i Asia. Denne arbeidsdelingen fanges ikke opp i mange økonomiske modeller, skriver Ingrid Kvangraven. Her fra en fabrikk i Fuyan i Kina. Foto: Ukjent fotograf, AFP/NTBHer lages veksten: Moderne teknologi er ikke bare avhengig av forskning og utvikling i Silicon Valley, men også blant annet av billig arbeidskraft i Asia. Denne arbeidsdelingen fanges ikke opp i mange økonomiske modeller, skriver Ingrid Kvangraven. Her fra en fabrikk i Fuyan i Kina. Foto: Ukjent fotograf, AFP/NTB

I høst gikk den såkalte Nobelprisen i økonomi til Joel Mokyr, Philippe Aghion og Peter Howitt for «å ha forklart innovasjonsdrevet økonomisk vekst». Men teoriene deres skjuler mer enn de forklarer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Det økende antallet kunst­kon­kur­ranser i norsk bil­led­kunst under­graver soli­da­ritet og lager under­holdning ut av kunstneres utsatthet.

Kunstig intel­ligens kan gjøre foster­dia­gnos­tikken mer presis – og svekke kvinners selvbe­stem­melse.

Løfter vi blikket fra Trumps USA, finnes det flere lyspunkter og kamper vi kan lære av.