DebattKjønn

OL i kulturkrig

Karoline Skarstein (Leder, FRI Rogaland)
KNOCKOUT: Den algeriske bokseren Imane Khelif slo italienske Angela Carini etter 46 sekunder. Nå mener noen at hun ikke burde få delta i kvinneklassen. FOTO: John Locher, AP/NTBKNOCKOUT: Den algeriske bokseren Imane Khelif slo italienske Angela Carini etter 46 sekunder. Nå mener noen at hun ikke burde få delta i kvinneklassen. FOTO: John Locher, AP/NTB

En helt sentral del av skremmebildet rundt transpersoner, er ideen om at kvinneidretten kommer til å ødelegges om transpersoner anerkjennes. Allerede uker før de olympiske lekene begynte enkelte miljøer å publisere bilder av kvinnelige utøvere som de mente kunne se litt mandige ut. Man zoomet inn på ansiktene, kikka på hodeform, musklene på armene og konkluderte med at en hel haug av disse kvinnene egentlig var menn. Den amerikanske svømmeren Katie Ledecky ble anklaget for å være mann. Det samme ble rugbyspilleren Ilona Maher.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Tromsø

Det samiske Tromsø

I spalten «Språket» i Klassekampen 21. mai forteller Øystein A. Vangsnes om Tromsø og det samiske, blant annet om valgkampen i 2011. Da foreslo venstresida at Tromsø skulle innlemmes i Forvaltningsområdet for samiske språk, mens høyresida motsatte seg dette. Søknaden ble derfor trukket da høyresida vant valget. I debatten om dette kom det opp både grums og anti-samiske holdninger, slik Vangsnes skriver. Det Vangsnes ikke skriver, er at forslaget fra venstresida ikke var skikkelig utredet: Hva ville det bety i praksis, og hva ville det koste.

Vidar Eng
Antifascisme

Underlig fra Skurdal

Det var bare flaks at vi ikke satte kaffen i halsen da vi leste kommentaren fra Klassekampens redaktør Mari Skurdal 21. mai, hvor hun advarer om vårt arrangement «Fanfare! Folkefest for fellesskap og mot fascisme», planlagt i Oslo 22. juni. Vi har ikke engang offentlig lansert folkefesten, så Skurdal vet lite om prinsipperklæringen som ligger til grunn, eller hva programmet blir. Hun plukket det opp på en lukket facebookgruppe der vi blant annet ba om tips til hvem vi kan ha som komiker (!) på festivalen. Fra det hentet hun likevel ut at vi bidrar til «alarmisme» og hun frykter vi dermed bidrar til et «oss mot dem»- narrativ.

Anja Bakken Riise, Hege Skarrud og 3 andre
Bøker

Ukritisk, akse­le­re­rende hyllest av Hartmut Rosa

Tom Egil Hverven skriver i sitt essay i Bokmagasinet 10. mai at han foretrekker sosiologen Hartmut Rosa fremfor filosofen Jean-Luc Marion – begge nylig i Oslo med foredrag ved Universitetet i Oslo (UiO), og Marion i tillegg på Slottet og Nasjonalbiblioteket. Det Hverven ikke nevner, er at begge kan relateres til den nyteologiske vendingen i akademia, der Gud ikke er hinsidig, det vil si en Gud som er «Gud, om alle mann var døde», som Petter Dass skriver, men i skapingen av liv og mening i godhetens navn. Det Hverven heller ikke nevner, er at i Rosas skaping i arbeidet med å vise vei ut av det resonansløse vekstsamfunnet, har vi alle blitt helt like: fremmedgjorte og resonansløse. Rosa bruker metaforen å løpe i nedadgående rulletrapper om livet vi lever i det senmoderne vekstsamfunnet. For mange av oss er livet langt rikere og mer mangfoldig enn Rosas metafor konnoterer. Rosas nyskaping av oss fremstår som et speilbilde av hans eget travle liv og det oppdraget han har gitt seg selv med å finne en løsning på akselerasjonen i senmoderniteten. Hvervens manglende kritikk av Rosas portrettering av livet vårt deler han med de fleste som skriver om Rosa i norske aviser eller formidler noe om han i andre medier (for eksempel i NRK P2).

Birgit Nordtug og Gunn Engelsrud