DebattBøker

Ukritisk, akselererende hyllest av Hartmut Rosa

Birgit Nordtug (Professor i psykologi, Universitetet i Innlandet)Gunn Engelsrud (Professor i kroppsøving, Høgskulen på Vestlandet)

Tom Egil Hverven skriver i sitt essay i Bokmagasinet 10. mai at han foretrekker sosiologen Hartmut Rosa fremfor filosofen Jean-Luc Marion – begge nylig i Oslo med foredrag ved Universitetet i Oslo (UiO), og Marion i tillegg på Slottet og Nasjonalbiblioteket. Det Hverven ikke nevner, er at begge kan relateres til den nyteologiske vendingen i akademia, der Gud ikke er hinsidig, det vil si en Gud som er «Gud, om alle mann var døde», som Petter Dass skriver, men i skapingen av liv og mening i godhetens navn. Det Hverven heller ikke nevner, er at i Rosas skaping i arbeidet med å vise vei ut av det resonansløse vekstsamfunnet, har vi alle blitt helt like: fremmedgjorte og resonansløse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Juss

Norsk romfart i en ny tid?

I dag trår Norges nye Lov om aktiviteter i verdensrommet, også kjent som romloven, i kraft. Ambisjonen er at loven skal legge til rette for både «næringsutvikling, innovasjon og fredelig utforskning av verdensrommet». Hvis vi klarer å oppnå disse ambisjonene kan det ha stor betydning for Norges økonomi, sikkerhetsinteresser og internasjonale relasjoner. Norge var relativt tidlig ute med sin første lov om romfart. Allerede i 1969 fikk vi en lov som regulerte oppskytning av gjenstander fra Norge til verdensrommet. Denne loven er imidlertid, i hvert fall sett med dagens øyne, svært sparsommelig og den rammer kun oppskytning – som bare er én av mange mulige aktiviteter knyttet til romfart. Det er dermed på høy tid at Norge får en ny lov som kan støtte under ambisjonen om at Norge skal ta en større rolle i verdensrommet. Den nye loven er utformet som en såkalt «rammelov».

Julie Christiansen
Georgia

Å betvinge virke­lig­heten

Det er underlig å lese antydninger om at jeg er blind for russisk maktbruk etter at jeg rapporterte for norsk presse om russiske angrep mot sivile mål under krigen i 2008 og frykten krigen skapte i Tbilisi. Etter min Fokus-spalte 17. juni spør Gro Byrkjeland 24. juni om jeg er blind for russisk imperialisme, mens Maka Dolidze 29. juni skriver som om jeg viderefører et russisk tolkningsmønster. Det er usaklig argumentasjon, som dessverre har blitt vanlig, uten at de drøfter mitt hovedpoeng. Russlands invasjon av Ukraina i 2022 var folkerettsstridig. Russisk maktbruk er reell.

Ragnar Skre
Kunstig intelligens

Washington bestemte

I år har Stortinget debattert norsk KI-strategi. Fagbevegelsen har krevd medvirkning når arbeidsgivere innfører KI. EU har vedtatt KI Act. Vi diskuterer, regulerer og planlegger som om vi er med på å forme fremtiden for arbeid. Den 26. juni 2026 ble det klart at den viktigste beslutningen allerede var tatt, uten oss.

Jasvinder Sadana