I sommer har Klassekampen trukket fram ti personer som vi mener bidrar positivt til offentlig debatt og idéproduksjon. Da Dagbladet gjennomførte samme øvelse for nesten 20 år siden, var målet å trekke fram personer som deltar med sitt intellekt, erfaringer og vurderinger i det offentlige ordskiftet.
Allerede abonnent? Logg inn
Etter at Frankrikes president Macron mandag denne uken annonserte planen om å øke tallet på atomvåpen og inviterte til europeisk spleiselag, har debatten om norsk atomvåpenpolitikk gått varm. Høyre kastet seg fort på det franske atomvåpentoget, men regjeringen har ikke konkludert. For SV er det soleklart at Norge bør takke nei. I en tid da krigsforbrytelser og brudd på FN-pakten nærmest har blitt daglig kost, er det viktig at Norge står opp for folkeretten. Som statsministeren selv har uttrykt, er et lite land som Norge avhengig av internasjonale spilleregler. Da kan vi ikke inngå i samarbeid om våpen som ved enhver bruk bryter med krigens folkerett fordi det er umulig å skjerme sivile. Det handler om atomvåpnenes natur: enorme sivile tap og forringing av områder i mange generasjoner.
Kirsti BergstøGratulerer, Helge Hognestad, med et særdeles interessant og leseverdig portrett i Klassekampen 28. februar. Jeg har tenkt litt på hvordan de høyt respekterte og populære Hamar-biskopene Kristian Schjelderup og Alex Johnson ville ha reagert på din tolkning og forståelse av Bibelen. Antagelig ville de, som Andreas Aarflot, ha påpekt kirkens vedtatte tro på at Jesus var født av en jomfru og sto opp igjen etter døden, noe som ikke kunne bestrides fra prekestolen. Imidlertid tror jeg du ville ha blitt møtt med forståelse for din dokumentasjon av feilaktige oversettelser – selv om disse var og er en trussel for trosgrunnlaget. Vel, for meg var Jesus et menneske med helt spesielle tanker, ord og gjerninger – til inspirasjon for oss alle til å bidra til en bedre verden. Unntaket mitt er det som Jesus sa i Bergprekenen: «Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere.
Kjell-Erik NordlieGratulerer med kvinnedagen. Gjennom flere tiår har kvinner i Norge kjempet frem rettigheter som mange før oss bare kunne drømme om. Likestilling, politisk representasjon, rettigheter i arbeidslivet og et sterkt vern mot diskriminering. I dag er Norge blant landene i verden med sterkest juridisk vern for likestilling og mot diskriminering. Forskjellene mellom majoriteten og mange minoritetsgrupper har også heldigvis blitt mindre. Flere minoritetskvinner tar høyere utdanning, deltar i arbeidslivet og bruker stemmen i offentligheten. Det er et fremskritt vi skal være stolte av. Samtidig finnes det en gruppe kvinner og jenter i Norge som nesten aldri blir nevnt når vi feirer fremskrittene. Dette er minoritetsjenter og kvinner som lever under negativ sosial kontroll, æreskultur og trusler fra egen familie eller miljø.
Sarah Gaulin