Martin Bodd har delt denne artikkelen med deg.

Martin Bodd har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattJødisk bønn

Vi ber for fred – for alle uskyldige som lider

I en tid hvor det advares mot polarisering, er det fortvilende at Klassekampen bidrar nettopp til dette.

På Klassekampens forside av 17. juli, lyser overskriften «Ber for IDF i synagogen». I en tid med økt antisemittisme, vet ikke Klassekampen at overskriften som tas ut av sammenheng kan bidra til økt jødehat?

Den jødiske staten har vært omringet av krefter som vil utslette den siden den ble gjenopprettet i 1948. Flere av disse kreftene har drap av jøder som en del av sin ideologi. Hadde dette jødiske hjemlandet sett dagens lys tidligere ville flere millioner jøder sluppet å bli myrdet i konsentrasjonsleirer og under den spanske inkvisisjonen. Det Mosaiske Trossamfundet i Oslo er ikke en politisk organisasjon. Det er samtidig ikke underlig at vi ber for at de som forsvarer landet mot utslettelse skal lykkes. Lykkes de ikke, vil jøder verden over gå en langt mer usikker fremtid i møte. Det har historien vist alle.

«Klassekampen vet bedre og kan bedre»

Vi tar ikke stilling til måten krigen mot Hamas og kampen for å hente hjem jødiske gisler utføres. Vi er ikke militære eksperter, men synes det er forferdelige scener som utspilles i Gaza. Vi ber for fred for alle uskyldige som lider. Dette inkluderer selvsagt palestinere. Det er et bilde som ikke ofte kommer frem, og som hadde vært en fin overskrift i avisen. Vi ber videre om og at alle de jødiske gislene blir frigitt.

Artikkelen vier stor plass til 17 jøder av den totale jødiske minoritet på 6.000 personer, som tar avstand fra folkemord. Hvem gjør ikke det? Men Klassekampens vinkling gjør det enkelt å koble en bønn, som også omfatter velsignelser for Norge, kong Harald, dronning Sonja og hele det kongelige hus, til at dette er kontroversielt og at vi burde ta avstand til IDF og istedenfor ta avstand fra ikke dokumenterte folkemordanklager.

Klassekampen vet bedre og kan bedre. Vi håper overskriften var en glipp. Avisen har fått forklart av Det Mosaiske Trossamfundet på forhånd, i hvilken sammenheng bønnen leses. En tendensiøs overskrift som vi leste 17. juli kan nøre opp om økt antisemittisme. Det noe Klassekampen sikkert ikke ønsker.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Barnevernet

De kriminelle skal ut av barne­ver­net

Barn i barnevernet er noen av de mest utsatte barna i Norge. Det er fellesskapets oppgave å ta godt vare på dem. Useriøse og kriminelle aktører har selvsagt ingenting å gjøre som ansatte eller eiere i barnevernet. Rapporten fra A-krimsenteret i Tønsberg er alvorlig. Den viser at tre selskaper med godkjenning til å drive barnevernsinstitusjon har hatt personer med koblinger til kriminelle miljøer i sentrale roller. To av dem har hatt ungdommer boende hos seg. I tillegg er det avdekket kriminelle aktører hos ytterligere 13 selskaper som leverer tjenester innenfor barnevern, helse og omsorg til stat og kommune.

Skole

Pisa og lærebøkene

Norske elevers kunnskaper går ikke bare nedover. De går mer nedover enn land det er naturlig å sammenligne seg med, skal vi tro Pisa-tallene som ble presentert den 8. september. Mye kan sies om Pisa-testene, hvordan de måler kunnskap og ferdigheter, og hvilke elever de favoriser. Men uavhengig av testenes innretning står et helt ufravikelig premiss. Kunnskap og faglig mestring må utvikles fra bunnen av og med en tydelig progresjon. Dessverre er det få snarveier til kunnskap.

Ukraina

Feil om narrativ

Feil i Birgit Brock-Utne sitt narrativ i Klassekampen 9. september. Ho skriv «Det var et vilkår både fra USA, UK og Russland at Ukraina ga opp sine atomvåpen for å bli en eget stat, som også kunne bli medlem i FN.» Dette stemmer ikkje for Ukraina har vore medlem i Dei sameinte nasjonane sidan 24. oktober 1945, til liks med både Russland og Belarus.