Martin Bodd har delt denne artikkelen med deg.

Martin Bodd har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattJødisk bønn

Vi ber for fred – for alle uskyldige som lider

I en tid hvor det advares mot polarisering, er det fortvilende at Klassekampen bidrar nettopp til dette.

På Klassekampens forside av 17. juli, lyser overskriften «Ber for IDF i synagogen». I en tid med økt antisemittisme, vet ikke Klassekampen at overskriften som tas ut av sammenheng kan bidra til økt jødehat?

Den jødiske staten har vært omringet av krefter som vil utslette den siden den ble gjenopprettet i 1948. Flere av disse kreftene har drap av jøder som en del av sin ideologi. Hadde dette jødiske hjemlandet sett dagens lys tidligere ville flere millioner jøder sluppet å bli myrdet i konsentrasjonsleirer og under den spanske inkvisisjonen. Det Mosaiske Trossamfundet i Oslo er ikke en politisk organisasjon. Det er samtidig ikke underlig at vi ber for at de som forsvarer landet mot utslettelse skal lykkes. Lykkes de ikke, vil jøder verden over gå en langt mer usikker fremtid i møte. Det har historien vist alle.

«Klassekampen vet bedre og kan bedre»

Vi tar ikke stilling til måten krigen mot Hamas og kampen for å hente hjem jødiske gisler utføres. Vi er ikke militære eksperter, men synes det er forferdelige scener som utspilles i Gaza. Vi ber for fred for alle uskyldige som lider. Dette inkluderer selvsagt palestinere. Det er et bilde som ikke ofte kommer frem, og som hadde vært en fin overskrift i avisen. Vi ber videre om og at alle de jødiske gislene blir frigitt.

Artikkelen vier stor plass til 17 jøder av den totale jødiske minoritet på 6.000 personer, som tar avstand fra folkemord. Hvem gjør ikke det? Men Klassekampens vinkling gjør det enkelt å koble en bønn, som også omfatter velsignelser for Norge, kong Harald, dronning Sonja og hele det kongelige hus, til at dette er kontroversielt og at vi burde ta avstand til IDF og istedenfor ta avstand fra ikke dokumenterte folkemordanklager.

Klassekampen vet bedre og kan bedre. Vi håper overskriften var en glipp. Avisen har fått forklart av Det Mosaiske Trossamfundet på forhånd, i hvilken sammenheng bønnen leses. En tendensiøs overskrift som vi leste 17. juli kan nøre opp om økt antisemittisme. Det noe Klassekampen sikkert ikke ønsker.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Forlagsbransjen

Okto­ber­brevet 2025

Vi, undertegnede Oktoberforfattere, ønsker med dette å gi en uttalelse i forbindelse med at Forlaget Oktobers majoritetseier, Aschehoug AS, er lagt ut for salg. Vi henvender oss til nåværende eier og til potensielle kjøpere av Aschehoug og/eller Forlaget Oktober. Vi ønsker å gjøre oppmerksom på hva Oktober er for oss, og hvilken betydning det har og har hatt for våre forfatterskap. Vårt engasjement må sees som en tillitserklæring til det Oktober vi kjenner, en tillitserklæring til den autonome redaksjonelle linjen og markedsmessige stillingen som har vært og er Forlaget Oktobers identitet. Forlaget Oktobers eiere har forstått og respektert at redaksjonell autonomi er en forutsetning for forlagets litterære posisjon nasjonalt og internasjonalt. Forlaget Oktober har benyttet autonomien til å sette høye og krevende litterære standarder for sine utgivelser, og har alltid vært rede til å utvikle disse. Rundt denne virksomheten har forlaget, gjennom mange års bevisst, møysommelig og målrettet arbeid, bygget opp et litterært miljø av forfattere, oversettere, konsulenter, bokdesignere, redaktører og språkvaskere.

Israel og palestina

Har Norge glemt pale­stinske barn på FNs barnedag?

20. november er FNs internasjonale barnedag. Det er nå 36 år siden FNs konvensjon om barns rettigheter ble vedtatt, også av Israel og Norge. Alle barn har de samme rettighetene. De er født frie og er like mye verdt. De har rett til beskyttelse, best mulig helsehjelp og nok mat og drikke. Og de har rett til å gå på skole, til lek, fritid og hvile.

Toll

Vær litt hyggelig, EU?

Nå innfører EU toll som kan koste mange norske arbeidsplasser. Kanskje ville det da for regjeringen være fornuftig å minne EU om hvilken betydning norsk olje, gass og kraft har? EUs utenrikskomité kom nettopp med en uttalelse om at de ønsker Island og Norge inn i EU. De sier også at norsk olje og gass og krafthandel gjennom kabler er «uvurderlig for EUs energisikkerhet». Norge leverer 25–30 prosent av EUs gassimport, en kritisk del av unionens energisikkerhet. Så derfor, Støre: Hvorfor ikke be EU være litt hyggelig til gjengjeld når Norge leverer dem noe de selv kaller uvurderlig, noe de bare må ha?.