Martin Bodd har delt denne artikkelen med deg.

Martin Bodd har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattJødisk bønn

Vi ber for fred – for alle uskyldige som lider

I en tid hvor det advares mot polarisering, er det fortvilende at Klassekampen bidrar nettopp til dette.

På Klassekampens forside av 17. juli, lyser overskriften «Ber for IDF i synagogen». I en tid med økt antisemittisme, vet ikke Klassekampen at overskriften som tas ut av sammenheng kan bidra til økt jødehat?

Den jødiske staten har vært omringet av krefter som vil utslette den siden den ble gjenopprettet i 1948. Flere av disse kreftene har drap av jøder som en del av sin ideologi. Hadde dette jødiske hjemlandet sett dagens lys tidligere ville flere millioner jøder sluppet å bli myrdet i konsentrasjonsleirer og under den spanske inkvisisjonen. Det Mosaiske Trossamfundet i Oslo er ikke en politisk organisasjon. Det er samtidig ikke underlig at vi ber for at de som forsvarer landet mot utslettelse skal lykkes. Lykkes de ikke, vil jøder verden over gå en langt mer usikker fremtid i møte. Det har historien vist alle.

«Klassekampen vet bedre og kan bedre»

Vi tar ikke stilling til måten krigen mot Hamas og kampen for å hente hjem jødiske gisler utføres. Vi er ikke militære eksperter, men synes det er forferdelige scener som utspilles i Gaza. Vi ber for fred for alle uskyldige som lider. Dette inkluderer selvsagt palestinere. Det er et bilde som ikke ofte kommer frem, og som hadde vært en fin overskrift i avisen. Vi ber videre om og at alle de jødiske gislene blir frigitt.

Artikkelen vier stor plass til 17 jøder av den totale jødiske minoritet på 6.000 personer, som tar avstand fra folkemord. Hvem gjør ikke det? Men Klassekampens vinkling gjør det enkelt å koble en bønn, som også omfatter velsignelser for Norge, kong Harald, dronning Sonja og hele det kongelige hus, til at dette er kontroversielt og at vi burde ta avstand til IDF og istedenfor ta avstand fra ikke dokumenterte folkemordanklager.

Klassekampen vet bedre og kan bedre. Vi håper overskriften var en glipp. Avisen har fått forklart av Det Mosaiske Trossamfundet på forhånd, i hvilken sammenheng bønnen leses. En tendensiøs overskrift som vi leste 17. juli kan nøre opp om økt antisemittisme. Det noe Klassekampen sikkert ikke ønsker.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Oslo

Høyres kuttreform – med Ap på laget?

Byråd Saliba Korkunc (H) hevder i Klassekampen 24. april at bydelsreformen i Oslo vil gi «kortere vei til makta» og bidra til å utjevne forskjeller. Det er en påstand som faller sammen når den møter virkeligheten. For det som faktisk foreslås, er å halvere antall bydeler og fjerne en fjerdedel av de folkevalgte. Det betyr flere innbyggere per folkevalgt, større avstander og svakere representasjon. Å kalle det mer demokrati er ikke bare misvisende – det snur virkeligheten på hodet. For folk i Groruddalen, Søndre Nordstrand og andre deler av Oslo betyr dette mindre innflytelse, ikke mer.

Kultur

La barna innta Nasjo­nal­gal­le­riet

Oslo sentrum er dominert av voksne. Det finnes nærmest ingen kulturtilbud for barn i hovedstaden, utenom kino og teater. Hvorfor ikke gjøre det tomme, sentralt beliggende Nasjonalgalleriet til et «Barnas hus» i Oslo sentrum? De fleste ville frydet seg over å løpe i de gamle trappene. Nasjonalgalleriet kan bli et eldorado for barn og unge. Det finnes heis for dem som trenger det. Barnas hus kan dessuten skape arbeidsplasser for kulturarbeidere. Jeg tipset en politiker om muligheten for seks år siden under en sammenkomst i Oslo rådhus.

Diskriminering

Hva skjer etter at man faktisk får jobben?

Det er godt dokumentert at det forekommer etnisk diskriminering ved ansettelser i det norske arbeidsmarkedet. Forskning fra de siste 15 årene viser at etniske minoriteter sjeldnere kalles inn til jobbintervju enn likt kvalifiserte majoritetssøkere. Men hva skjer etter at man faktisk får jobben? Er det fortsatt en ulempe å ha en etnisk minoritetsbakgrunn? I vår nye rapport, Etnisk ulikhet etter ansettelse, undersøker vi hva etnisk minoritetsbakgrunn betyr for arbeidstakeres karrieremuligheter og arbeidsmiljø. Det er betydelige lønnsforskjeller mellom ansatte med minoritets- og majoritetsbakgrunn i det norske arbeidsmarkedet. For eksempel tjener innvandrere fra Asia og Afrika i snitt rundt tolv prosent mindre enn øvrig befolkning, selv når man sammenligner personer med lik alder, kjønn og utdanning. Når vi sammenligner ansatte på samme arbeidsplass og i samme type jobb, er lønnsforskjellene langt mindre. Det tyder på at de overordnede lønnsforskjellene mellom innvandrere og øvrig befolkning ikke først og fremst handler om diskriminering i lønnsfastsettelsen, men om hvilke jobber de har. Ens etniske bakgrunn har derimot klar betydning for sannsynlighetene for å avansere på arbeidsplassen. Selv om det generelt er få som går over til en høyere rangert stilling fra ett år til det neste, er sannsynligheten enda lavere for innvandrere og norskfødte med bakgrunn utenfor Europa – henholdsvis 60 og 30 prosent lavere sammenlignet med ansatte med majoritetsbakgrunn, selv med lik utdanning, ansiennitet og arbeidsgiver. Vi vet ikke om forskjellene i intern mobilitet skyldes diskriminering. Det kan handle om at disse gruppene i mindre grad søker om opprykk, eller at de heller søker karriereavansement gjennom å bytte arbeidsplass enn å bli værende på samme sted.