Martin Bodd har delt denne artikkelen med deg.

Martin Bodd har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattJødisk bønn

Vi ber for fred – for alle uskyldige som lider

I en tid hvor det advares mot polarisering, er det fortvilende at Klassekampen bidrar nettopp til dette.

På Klassekampens forside av 17. juli, lyser overskriften «Ber for IDF i synagogen». I en tid med økt antisemittisme, vet ikke Klassekampen at overskriften som tas ut av sammenheng kan bidra til økt jødehat?

Den jødiske staten har vært omringet av krefter som vil utslette den siden den ble gjenopprettet i 1948. Flere av disse kreftene har drap av jøder som en del av sin ideologi. Hadde dette jødiske hjemlandet sett dagens lys tidligere ville flere millioner jøder sluppet å bli myrdet i konsentrasjonsleirer og under den spanske inkvisisjonen. Det Mosaiske Trossamfundet i Oslo er ikke en politisk organisasjon. Det er samtidig ikke underlig at vi ber for at de som forsvarer landet mot utslettelse skal lykkes. Lykkes de ikke, vil jøder verden over gå en langt mer usikker fremtid i møte. Det har historien vist alle.

«Klassekampen vet bedre og kan bedre»

Vi tar ikke stilling til måten krigen mot Hamas og kampen for å hente hjem jødiske gisler utføres. Vi er ikke militære eksperter, men synes det er forferdelige scener som utspilles i Gaza. Vi ber for fred for alle uskyldige som lider. Dette inkluderer selvsagt palestinere. Det er et bilde som ikke ofte kommer frem, og som hadde vært en fin overskrift i avisen. Vi ber videre om og at alle de jødiske gislene blir frigitt.

Artikkelen vier stor plass til 17 jøder av den totale jødiske minoritet på 6.000 personer, som tar avstand fra folkemord. Hvem gjør ikke det? Men Klassekampens vinkling gjør det enkelt å koble en bønn, som også omfatter velsignelser for Norge, kong Harald, dronning Sonja og hele det kongelige hus, til at dette er kontroversielt og at vi burde ta avstand til IDF og istedenfor ta avstand fra ikke dokumenterte folkemordanklager.

Klassekampen vet bedre og kan bedre. Vi håper overskriften var en glipp. Avisen har fått forklart av Det Mosaiske Trossamfundet på forhånd, i hvilken sammenheng bønnen leses. En tendensiøs overskrift som vi leste 17. juli kan nøre opp om økt antisemittisme. Det noe Klassekampen sikkert ikke ønsker.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Litteraturkritikk

Nødvendig end­rings­iver

I en kommentar i Bokmagasinet lørdag 27. september, kritiserer Astrid Hygen Meyer NRK for å ha «tatt litteraturkritikken av lufta». Hun er opptatt av kulturoppdraget. Det er vi også. Meyer kommenterer en overskrift fra podkasten Leseklubben og skriver: «Dette kan ikke være det eneste litteraturprogrammet på radio», og hvis NRK ikke forstår at vi må «ta ansvar for den nye litteraturen og for diskusjonen av den, bør det stilles spørsmål ved om kulturoppdraget er oppfylt». Det er nettopp fordi vi tar kulturoppdraget på alvor, at NRK må gjøre endringer. Det stemmer at vi har valgt å ikke videreføre Åpen bok – Kritikerne.

Oljefondet

SV forhandler ikke om folkemord

Klassekampen hadde fredag en forside der det gis inntrykk av at SVs krav om uttrekning fra Oljefondet kommer fra Islamsk Råd. Dette er feil, noe Klassekampen var klar over og har beklaget. SV har både før og under valgkampen hatt tett kontakt med ulike miljøer og organisasjoner om hvordan vi kan gjøre det som står i vår makt for å stanse folkemordet i Gaza. Oljefondets investeringer har vært viktig i vårt samarbeid med blant annet solidaritetsbevegelse, fagbevegelse og muslimske miljøer. At Rødt forsøker å så tvil om alvoret bak vårt krav og redusere det til et medieutspill, får være deres sak. Vi i SV har satt pris på en god dialog med både Rabita (der de fleste palestinerne i Norge er medlemmer), Muslimsk Dialognettverk og Islamsk Råd Norge. Vi har mange allierte i dette arbeidet, i fagbevegelsen og i sivilsamfunnet.

Sosiale medier

Alders­grense: En farlig snarvei

Vi voksne ser barn som skroller seg inn i kroppspress, feilinformasjon og skjermavhengighet. Frykten vår er reell og fortjener respekt. Men regjeringens løsning, å heve aldersgrensen og stramme inn barns tilgang til sosiale medier, er feil vei å gå. Det vi står overfor nå, er et nytt og langt mer alvorlig problem. I Storbritannia ble «The Online Safety Act» innført for å beskytte barn mot skadelig innhold. Konsekvensen er at alle må dokumentere at de er gamle nok for å bruke visse deler av sosiale medier. Det skjer gjennom passopplasting, førerkort, ansiktsgjenkjenning eller digital registrering via bank.