Martin Bodd har delt denne artikkelen med deg.

Martin Bodd har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattJødisk bønn

Vi ber for fred – for alle uskyldige som lider

I en tid hvor det advares mot polarisering, er det fortvilende at Klassekampen bidrar nettopp til dette.

På Klassekampens forside av 17. juli, lyser overskriften «Ber for IDF i synagogen». I en tid med økt antisemittisme, vet ikke Klassekampen at overskriften som tas ut av sammenheng kan bidra til økt jødehat?

Den jødiske staten har vært omringet av krefter som vil utslette den siden den ble gjenopprettet i 1948. Flere av disse kreftene har drap av jøder som en del av sin ideologi. Hadde dette jødiske hjemlandet sett dagens lys tidligere ville flere millioner jøder sluppet å bli myrdet i konsentrasjonsleirer og under den spanske inkvisisjonen. Det Mosaiske Trossamfundet i Oslo er ikke en politisk organisasjon. Det er samtidig ikke underlig at vi ber for at de som forsvarer landet mot utslettelse skal lykkes. Lykkes de ikke, vil jøder verden over gå en langt mer usikker fremtid i møte. Det har historien vist alle.

«Klassekampen vet bedre og kan bedre»

Vi tar ikke stilling til måten krigen mot Hamas og kampen for å hente hjem jødiske gisler utføres. Vi er ikke militære eksperter, men synes det er forferdelige scener som utspilles i Gaza. Vi ber for fred for alle uskyldige som lider. Dette inkluderer selvsagt palestinere. Det er et bilde som ikke ofte kommer frem, og som hadde vært en fin overskrift i avisen. Vi ber videre om og at alle de jødiske gislene blir frigitt.

Artikkelen vier stor plass til 17 jøder av den totale jødiske minoritet på 6.000 personer, som tar avstand fra folkemord. Hvem gjør ikke det? Men Klassekampens vinkling gjør det enkelt å koble en bønn, som også omfatter velsignelser for Norge, kong Harald, dronning Sonja og hele det kongelige hus, til at dette er kontroversielt og at vi burde ta avstand til IDF og istedenfor ta avstand fra ikke dokumenterte folkemordanklager.

Klassekampen vet bedre og kan bedre. Vi håper overskriften var en glipp. Avisen har fått forklart av Det Mosaiske Trossamfundet på forhånd, i hvilken sammenheng bønnen leses. En tendensiøs overskrift som vi leste 17. juli kan nøre opp om økt antisemittisme. Det noe Klassekampen sikkert ikke ønsker.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Jordbruksoppgjøret

Stiller feil diagnose, men forskriver rett medisin

Håvard Teigen mener årets økning i bunnfradraget fra 6000 kr til 11.000 kr er bondekannibalisme (Klassekampen 3. juli) og utfordrer blant annet «Noregs fremste bygdeforskningsinstitutt» til å se på saken. Jeg forutsetter at han sikter til Ruralis, men instituttet som sådan kan ikke ha en egen mening i faglige spørsmål. Derfor uttaler jeg meg på vegne av meg selv. Teigen har helt rett i at bunnfradraget bør avskaffes, men ikke fordi det fører til bondekannibalisme. Til dette er fradragets betydning trolig for liten. Teigen fortsetter jo å produsere mandelpotet til tross for innført og økt bunnfradrag.

Palestina

Retten til motstand

Folkeretten anerkjenner alle folks rett til selvbestemmelse. Den anerkjenner også legitimiteten av kampen mot kolonistyre, fremmed okkupasjon og rasistisk undertrykking. Retten til selvbestemmelse bygger på FN-pakten og er utdypet blant annet i FNs resolusjoner 1514 fra 1960 og 2625 fra 1970. Det er bred internasjonal oppslutning om palestinernes rett til selvbestemmelse og om legitimiteten av motstand mot Israels okkupasjon. Det kommer for lite frem i debatten i Norge. Spesifikke handlinger og metoder som Hamas benytter er ulovlige når de bryter krigens folkerett. Lovligheten vurderes konkret.

Helse og omsorg

Alle gode krefter?

Det er mangel på ansatte i helse- og omsorgssektoren i Norge, og trusselen som vi som er født i årene etter krigen utgjør i form av eldrebølgen – et begrep vi aldri burde ha begynt å bruke – gjør at ny teknologi får stadig mer innpass i den samme sektoren. Noen ganger er dette trolig nyttig, især om det kan frigjøre tid for de få ansatte som blir igjen i institusjonene. Høyrebyrådet i Oslo ser dessuten ut til å mene at ved å konkurranseutsette driften av helsehus og sykehjem får vi «tatt alle gode krefter i bruk». Det hevdet i alle fall tidligere helsebyråd i kommunen, Saliba Andreas Korkunc (H) i en pressemelding fra 6. august 2025. Vi er mange som lurer på hvordan konkurranseutsetting fører til «flere gode krefter» i eldreomsorgen. Det blir da vitterlig ikke flere ansatte i sektoren ved privatisering. På Uranienborghjemmet, som er det private sykehjemmet som nå er utsatt for den sterkeste kritikken har dessuten 14 medarbeidere sluttet i løpet av det siste året.