DebattGaza

Sykehus som bombemål

Russland bomber et barnesykehus i Kyiv. En krigsforbrytelse. USA og Nato trapper opp støtten til Ukraina. Israel har lagt de fleste av Gazas sykehus og skoler i ruiner. En krigsforbrytelse gjennomført med USAs massive støtte. Norske Nato-venner er tause om USAs rolle når Gaza gjøres om til en krigsruin. Nato og USA feirer i disse dager sine seire, evig fred. Fred for hvem? Er utslettelsen av Gaza en seier for amerikansk sikkerhetspolitikk? En seier for vår sikkerhet? En tidligere norsk statsminister mottar med dårlig skjult stolthet frihetsmedalje fra USAs president. Frihet for hvem? Menneskerettigheter for hvem? I regi av Nato/USA skjer det en militarisering og opprustning uten sidestykke, og uten politisk motstand. Forsvar og beskyttelse for hvem?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Eu

Nei vel, NHO

I eit innlegg laurdag 22. august går NHO tilbake på utmeldinga i mai om å droppa EØS for EU-medlemskap. Idéen har fått ei viss tilslutning. No argumenterer Petter Tollefsen for EØS og er «bekymret» fordi vi ikkje er med i EU. At EØS gir «markedsadgang» til EU-landa er like usant kvar gong det blir sagt. Den norske eksporten og den endå større importen frå EU-landa blir i dag, som før, regulert etter frihandelsavtalen vår med EF frå 1973 og tilsvarande avtalar med landa som seinare er blitt med i EU. Desse avtalane gjeld med eller utan EØS.

Vold mot kvinner

Spørsmål til politiet

Tragedien skjer med jevne mellomrom: En kvinne går til politiet og forteller om trusler, trakassering, vold og et liv i redsel. Hun vil ha beskyttelse. Saken blir henlagt. Kvinnen blir drept. Jeg har ofte lurt på hvordan politiet ser på disse sakene. Diskuterer de etterpå hva de skulle gjort annerledes? Hva gjør de for å sikre at kvinner mottas på en bedre måte neste gang? Spiller de rollespill for å få innsikt i hvordan de oppleves av de som kommer for å få beskyttelse fra en voldelig mann? Oppdaterer de seg med kunnskap fra de som har jobba med vold mot kvinner i årevis? Har de lært at når en kvinne har bestemt seg for å gå fra mannen, er ikke det slutten på det voldelige forholdet? «Hun kan være på vei mot den farligste fasen av livet sitt», som Asta B. Håland skrev 14.

Usa

Når er det nok?

Hvor lenge skal verden finne seg i det amerikanske tyranniet? Først dreper USA tusenvis av uskyldige mennesker ved å angripe Iran og ødelegger enorme verdier, en krig som angivelig var vunnet på få dager. Etter seks måneder, for å dekke over den militære og økonomiske katastrofen, setter galningen i Det hvite hus i verk et økonomisk angrep uten sidestykke for å presse «taperne» til å innse at de har tapt. Og alle land som ikke støtter denne galskapen hundre prosent – «enten er du med oss, eller så er du mot oss» – kan vente seg «massive økonomiske konsekvenser». Hvordan takler resten av verden denne makeløse utpressingen? Nå rammes ikke Europa i nevneverdig grad, så her er det bare å folde hendene og fortsette med business as usual. I verste fall ta en tur til 1600 Pennsylvania Avenue og knele for verdensfyrsten. Det er det jo mange som har god trening i, selv om knærne kan bli litt såre. Alternativet kan være å rette ryggen, løfte hodet og gjøre det klart at USA, et land som knapt kan styre seg selv, ikke er gitt noen universell styringsrett. Canadas statsminister har vist vei og gjort det klart at det fins grenser for hva verden kan tolerere – selv fra en overbevæpnet storkjeltring og kumpanene hans. Vil noen manne seg opp og stå skulder ved skulder med Mark Carney og vise at Vesten tross alt har noen ikke-økonomiske verdier å forsvare? Jeg venter ikke noe fra fossilkameratene i Oslo, de har nok med å forberede angrep på stadig nye høyesterettsdommer.