DebattGaza

Sykehus som bombemål

Russland bomber et barnesykehus i Kyiv. En krigsforbrytelse. USA og Nato trapper opp støtten til Ukraina. Israel har lagt de fleste av Gazas sykehus og skoler i ruiner. En krigsforbrytelse gjennomført med USAs massive støtte. Norske Nato-venner er tause om USAs rolle når Gaza gjøres om til en krigsruin. Nato og USA feirer i disse dager sine seire, evig fred. Fred for hvem? Er utslettelsen av Gaza en seier for amerikansk sikkerhetspolitikk? En seier for vår sikkerhet? En tidligere norsk statsminister mottar med dårlig skjult stolthet frihetsmedalje fra USAs president. Frihet for hvem? Menneskerettigheter for hvem? I regi av Nato/USA skjer det en militarisering og opprustning uten sidestykke, og uten politisk motstand. Forsvar og beskyttelse for hvem?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Oslo

Høyres kuttreform – med Ap på laget?

Byråd Saliba Korkunc (H) hevder i Klassekampen 24. april at bydelsreformen i Oslo vil gi «kortere vei til makta» og bidra til å utjevne forskjeller. Det er en påstand som faller sammen når den møter virkeligheten. For det som faktisk foreslås, er å halvere antall bydeler og fjerne en fjerdedel av de folkevalgte. Det betyr flere innbyggere per folkevalgt, større avstander og svakere representasjon. Å kalle det mer demokrati er ikke bare misvisende – det snur virkeligheten på hodet. For folk i Groruddalen, Søndre Nordstrand og andre deler av Oslo betyr dette mindre innflytelse, ikke mer.

Kultur

La barna innta Nasjo­nal­gal­le­riet

Oslo sentrum er dominert av voksne. Det finnes nærmest ingen kulturtilbud for barn i hovedstaden, utenom kino og teater. Hvorfor ikke gjøre det tomme, sentralt beliggende Nasjonalgalleriet til et «Barnas hus» i Oslo sentrum? De fleste ville frydet seg over å løpe i de gamle trappene. Nasjonalgalleriet kan bli et eldorado for barn og unge. Det finnes heis for dem som trenger det. Barnas hus kan dessuten skape arbeidsplasser for kulturarbeidere. Jeg tipset en politiker om muligheten for seks år siden under en sammenkomst i Oslo rådhus.

Diskriminering

Hva skjer etter at man faktisk får jobben?

Det er godt dokumentert at det forekommer etnisk diskriminering ved ansettelser i det norske arbeidsmarkedet. Forskning fra de siste 15 årene viser at etniske minoriteter sjeldnere kalles inn til jobbintervju enn likt kvalifiserte majoritetssøkere. Men hva skjer etter at man faktisk får jobben? Er det fortsatt en ulempe å ha en etnisk minoritetsbakgrunn? I vår nye rapport, Etnisk ulikhet etter ansettelse, undersøker vi hva etnisk minoritetsbakgrunn betyr for arbeidstakeres karrieremuligheter og arbeidsmiljø. Det er betydelige lønnsforskjeller mellom ansatte med minoritets- og majoritetsbakgrunn i det norske arbeidsmarkedet. For eksempel tjener innvandrere fra Asia og Afrika i snitt rundt tolv prosent mindre enn øvrig befolkning, selv når man sammenligner personer med lik alder, kjønn og utdanning. Når vi sammenligner ansatte på samme arbeidsplass og i samme type jobb, er lønnsforskjellene langt mindre. Det tyder på at de overordnede lønnsforskjellene mellom innvandrere og øvrig befolkning ikke først og fremst handler om diskriminering i lønnsfastsettelsen, men om hvilke jobber de har. Ens etniske bakgrunn har derimot klar betydning for sannsynlighetene for å avansere på arbeidsplassen. Selv om det generelt er få som går over til en høyere rangert stilling fra ett år til det neste, er sannsynligheten enda lavere for innvandrere og norskfødte med bakgrunn utenfor Europa – henholdsvis 60 og 30 prosent lavere sammenlignet med ansatte med majoritetsbakgrunn, selv med lik utdanning, ansiennitet og arbeidsgiver. Vi vet ikke om forskjellene i intern mobilitet skyldes diskriminering. Det kan handle om at disse gruppene i mindre grad søker om opprykk, eller at de heller søker karriereavansement gjennom å bytte arbeidsplass enn å bli værende på samme sted.