DebattGaza

Sykehus som bombemål

Åne Osmunddalen (Pensjonist)

Russland bomber et barnesykehus i Kyiv. En krigsforbrytelse. USA og Nato trapper opp støtten til Ukraina. Israel har lagt de fleste av Gazas sykehus og skoler i ruiner. En krigsforbrytelse gjennomført med USAs massive støtte. Norske Nato-venner er tause om USAs rolle når Gaza gjøres om til en krigsruin. Nato og USA feirer i disse dager sine seire, evig fred. Fred for hvem? Er utslettelsen av Gaza en seier for amerikansk sikkerhetspolitikk? En seier for vår sikkerhet? En tidligere norsk statsminister mottar med dårlig skjult stolthet frihetsmedalje fra USAs president. Frihet for hvem? Menneskerettigheter for hvem? I regi av Nato/USA skjer det en militarisering og opprustning uten sidestykke, og uten politisk motstand. Forsvar og beskyttelse for hvem?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Grønland

USA og Askeladden

I Klassekampen 16. januar uttaler utenrikspolitisk talsperson for Rødt, Bjørnar Moxnes, følgende om Grønland: «No handlar det om å avskrekke konkrete truslar frå USA og hindre ei vidare eskalering.» Det kan, ifølge ham, gjøres blant annet ved å sende norske fregatter, eller «det som trengst». Ideen om deeskalering gjennom å sende totalt underlegne militære styrker mot verdens største militærmakt, er original. Men den lille, norske styrken kan ha et hemmelig våpen, beskrevet i folkeeventyret om Askeladden som kappåt med trollet: Da trollet kom og truet ham, grep Askeladden en ost, krystet den så mysa skvatt, og skrek: «Tier du ikke still, skal jeg klemme deg som jeg klemmer vannet av denne hvite steinen!» Da spaknet trollet og hjalp heller til med vedhogsten. Når USAs marine seiler opp med skarpladde våpen, kan mannskapet på den norske fregatten stille seg langs rekka med hver sin ost, klemme den så mysa skvetter og rope: «Lar dere ikke Grønland i fred, skal vi klemme dere som vi klemmer vannet av denne hvite steinen!» Og snipp, snapp, snute, da er trollet Trump ute.

Jon Lund Hansen
Nobels fredspris

Freds­pri­sen er ødelagt

Når årets fredsprisvinner velger å «gi prisen videre» til Donald Trump, bryter hun ikke bare med nobelkomiteens regler. Hun latterliggjør selve institusjonen. Nobels fredspris er ikke en personlig eiendel man kan overrekke som et politisk symbol. Når den behandles slik – og Trump villig tar imot dette som et slags trofé – forvandles verdens viktigste fredspris til politisk teater. Det er flaut, og det er barnslig. Men viktigere: Det er avslørende. For dette øyeblikket oppstår ikke i et vakuum.

André Clemetsen
Iran

Demokrati utsatt på ubestemt tid

Iran står ved et historisk veiskille. Etter tiår med politisk undertrykkelse, økonomisk stagnasjon og systematiske menneskerettighetsbrudd har protester igjen fylt gatene i Teheran, Mashhad, Zahedan og et titalls andre byer og blitt møtt av en brutal og dødelig respons fra regimet som med stor sannsynlighet har krevd tusenvis av menneskeliv. Millioner av iranere har vist en tydelig vilje til endring. Nylig har Reza Pahlavi presentert sin Emergency Phase-plan – et politisk veikart som hevder å tilby Iran en kontrollert overgang bort fra diktatur og i retning av et demokratisk styresett. På papiret lover planen valg som skal sikre folkets deltakelse i landets fremtid. Den fremstår som et demokratisk rammeverk, men en nærmere analyse viser at den institusjonelle strukturen legger til rette for toppstyrt maktkonsentrasjon, utnevnelsesbasert representasjon og risiko for en uendelig overgangsperiode. Selv der demokratiske mekanismer formelt er til stede, er makten i praksis personalisert, og sikkerhetsapparatet kan operere uten kontroll. Kjernen i planen er Pahlavis rolle som «Leader of the National Uprising».

Arash Moradi