DebattGaza

Sykehus som bombemål

Åne Osmunddalen (Pensjonist)

Russland bomber et barnesykehus i Kyiv. En krigsforbrytelse. USA og Nato trapper opp støtten til Ukraina. Israel har lagt de fleste av Gazas sykehus og skoler i ruiner. En krigsforbrytelse gjennomført med USAs massive støtte. Norske Nato-venner er tause om USAs rolle når Gaza gjøres om til en krigsruin. Nato og USA feirer i disse dager sine seire, evig fred. Fred for hvem? Er utslettelsen av Gaza en seier for amerikansk sikkerhetspolitikk? En seier for vår sikkerhet? En tidligere norsk statsminister mottar med dårlig skjult stolthet frihetsmedalje fra USAs president. Frihet for hvem? Menneskerettigheter for hvem? I regi av Nato/USA skjer det en militarisering og opprustning uten sidestykke, og uten politisk motstand. Forsvar og beskyttelse for hvem?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Eu

Bjørgulv Braanens historiske bølgesus

I innledningen til Romatraktaten nevnes bevaring av fred og frihet som et av samarbeidets hovedmål. Bakteppet var de forutgående verdenskriger, men også de mange øvrige kriger som hadde herjet Europa, ofte i en alles kamp mot alle om land, ressurser og avgjørelsesmakt. Denne historiske erkjennelsen – og forankringen – har fulgt med i alle senere traktatutvidelsers innledende paragrafer, slik det for eksempel kommer til uttrykk i den danske versjonen av Maastrichttraktaten (1992) som ligger til grunn for dagens EU: [De europeiske stats- og regjeringssjefer] «som erindrer om den historiske betydning af at bringe det europæiske kontinents deling til ophør og om behovet for at tilvejebringe et solidt grundlag for opbygningen af fremtidens Europa». Det er dermed en ganske freidig – nesten ahistorisk – analyse Braanen presenterer på tampen av 2025 under overskriften «Historiens bølgesus» (Klassekampen 30. desember). At Braanen utviser en ubøyelig iver etter å mistenkeliggjøre motivene til de av oss som mener at overnasjonalt europeisk samarbeid er den beste vei å følge i kampen for å bevare og videreutvikle et Europa i fred, frihet og basert på felleseuropeiske verdier, får så være. Men denne hans utmaling – med bred penn – av Europas historie som en sammenhengende bølgebevegelse mellom nasjonenes heroiske kamp for sjølråderett på den ene siden og ulike imperiale krefter på den annen, kan ikke få stå uimotsagt.

Ketil Djønne
Nobels fredspris

Nøytral liberal NRK-ekspert

Interessant, ved årsslutt: Civitas Eirik Løkke bekrefter i onsdagens Klassekampen at han synes det er greit å gå til krig for å innføre «liberalt demokrati», som i Irak 2003. Denne begrunnelsen trumfer altså folkeretten, og dermed var det rett å gi Machado fredsprisen sjøl om hun støtter militære trusler og likvidering av sivile landsmenn. Dette er jo standpunkter skreddersydd for vestlig «humanitær» og voldelig imperialisme, og en solid ballast å ha med seg som fast USA-ekspert i NRK.

Hallvard Birkeland
Usa

Krigsbevis?

I et forvirrende oppslag om krav til bevis for at invasjoner er planlagte, trekker Lars Nygaard tirsdag 30. desember inn en tidligere kronikk av meg som bevis. Hva Nygaard ønsker å bevise, er mindre klart: Påstanden er at det aldri har «vært beviser for en invasjon før den faktisk har skjedd». Deretter peker han nese til en rekke forfattere som like før Russlands invasjon i Ukraina i 2022 betvilte at en invasjon ville finne sted. Men hva så? Nygaard har jo nettopp slått fast at ingen har klart å varsle en invasjon på forhånd – men alle har jo rett til å håpe i det lengste! Midt i suppa serverer Nygaard et løsrevet sitat fra min kronikk, der budskapet var: «Bli voksen! Å rasle med våpen er så forbannet barnslig!» Enda mer barnslig er det at Nygaard anklager meg for å rasle med våpen, når jeg henviser til en konflikt som raskt kan bli krig. At krigen brøt ut rett etterpå, viser vel at jeg hadde rett? Jeg kan selvsagt tilstå at jeg er svoren Nato-motstander, nå mer enn før.

Gunnar H. Gjengset