DebattLitteraturhusets kviss

Noen burde skamme seg

Plutselig en dag var kvissen til Anne Gaathaug i kjelleren på Litteraturhuset over, uten den minste advarsel, om ikke den nye prisen på en halvliter var advarselen idet den med ett var på hele 119 kroner for en pils; å legge ned kvissen vitner om at Litteraturhuset har svært svak økonomi, det som skulle være et hus for kunstnere ble et hus for velstående typer og; alt faller på dette huset, og prisene er veldig høye og det å legge ned Annes kviss som går så det griner for det er fullt på kvissen, som det er fullt på huset, det er noen i ledelsen som forvalter huset helt forferdelig. Og det å legge ned en svært populær kviss til tross for de skinnsyke ølprisene så drikker kvissens venner mye pils. Noen burde skamme seg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Musikk

Gammal graut og ingen rock

Strålende idé med ny norsk låt-kanon etter 2000, som Klassekampen presenterte i avisa 5. september. Håper en diskusjon kan virvle opp en del av geni-strekene som ikke kom med. Den beste og vakreste norske låten etter 2000, «Fremmed» med Folk&Røvere, kom ikke med. Men den var kanskje for rå, direkte, litterær? Ingen av topp 25-låtene er så catchy som Ulf Nygaards suverene låt. På Klassekampens liste burde Tønes vært på topp, klart mest original av de 25 låtene. Det er knapt et rockeband i sikte på topp 25-lista.

Mineralutvinning

Det haster å bygge opp en norsk mine­ral­in­dustri

Norge er rikt på mineraler, metaller og sjeldne jordarter. Bergindustrien var en av de første industriene i landet, og sølvverket på Kongsberg var utgangspunktet for vårt første høgskolermiljø. Norges Geologiske Undersøkelser – NGU – ble etablert allerede i 1858, og NGU har gjort en grundig jobb for å kartlegge ressursene i Norge. I tillegg har vi i petroleumsindustrien bygget opp en enestående kompetanse på både geologi, geofysikk, boreteknologi og teknisk avansert utnyttelse av ­undergrunnsressurser. I en verden der industrien skriker etter tilgang på ­mineraler, har Norge derfor et utgangspunkt for å kunne bygge opp en sterk internasjonal posisjon som mineralutvinner og -foredler, som gradvis også kan overta kompetanse og kapasitet fra petroleumsvirksomheten. Det mangler ikke på fagre ord. Men realitetene er mer grimme. I dag er det i hovedsak utenlandske spekulanter som har fått tilgang til disse nasjonale ressursene.

Ukraina-krigen

Angrep er sjølv­for­svar

Arild Rønsen, takk for svar i Klassekampen 4. september, og for støtta til luftforsvar. Dessverre er ikkje det nok. Hovudpoenget mitt er at når Rønsen vel å sidestille Russland og Ukraina ved å påstå at begge no går etter sivile mål, så er det feil, og det dekker over kva brotsverk russisk imperialisme dagleg gjer seg skuldig i. Det er difor Støre som har rett, ikkje Rønsen. Russland skil ikkje mellom sivile og militære mål, har aldri gjort det, og kan heller ikkje, som Rønsen seier, «ha mista av syne» forskjellen. Når Rønsen påstår at Wildberries er eit sivilt mål med så enkle argument som at «selvfølgelig kan elektronikk brukes av soldatene, som også helt sikkert trenger klær, sko og matvarer», ser han forbi at det er grundig dokumentert at Wildberries fungerer som ein logistikkhub av (også) militært utstyr. Nyheitsbyrået Associated Press har gått gjennom «dual-use»-varer, og viser at det blir reklamert for «SVO» (special military operation).