DebattLitteraturhusets kviss

Noen burde skamme seg

Plutselig en dag var kvissen til Anne Gaathaug i kjelleren på Litteraturhuset over, uten den minste advarsel, om ikke den nye prisen på en halvliter var advarselen idet den med ett var på hele 119 kroner for en pils; å legge ned kvissen vitner om at Litteraturhuset har svært svak økonomi, det som skulle være et hus for kunstnere ble et hus for velstående typer og; alt faller på dette huset, og prisene er veldig høye og det å legge ned Annes kviss som går så det griner for det er fullt på kvissen, som det er fullt på huset, det er noen i ledelsen som forvalter huset helt forferdelig. Og det å legge ned en svært populær kviss til tross for de skinnsyke ølprisene så drikker kvissens venner mye pils. Noen burde skamme seg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Ideologi

Løgn, velvil­lighet og etterlatte inntrykk

Jeg har visst fått et sværtstort forklaringsproblem. Det skriver LO-rådgiver Jonas Bals og professor Sven Holtsmark ved Institutt for forsvarsstudier (Klassekampen 28. februar). Så la meg forklare. Bakgrunnen for Bals’ og Holtsmarks påstand er at jeg ikke har uttalt meg kritisk nok om Asle Toje: Jeg har blant annet sagt til Klassekampen at Toje har vært «upresis» og kanskje(deres utheving) har «tatt noen snarveier» – snarere enn at han har bevisst løyet om sin smigrende e-post til holocaustfornekteren David Irving. Og jeg har sagt at noe av motviljen mot Toje skyldes både «politiske forskjeller» og en opplevelse (igjen deres utheving) av at han er «uetterrettelig» – i stedet for å si at han er. Dessuten har jeg sagt at jeg forstår hvorfor Toje føler seg utsatt for en drittpakke. Hvorfor har jeg sagt dette? Bakgrunnen er at Minerva (sammen med Vagant) har publisert en artikkelutveksling mellom Bals og Toje.

Energi

Kjerne­kraft til Melkøya

Mange, inklusive meg selv, synes det var en dårlig idé å gi Melkøya en så stor andel av kraften i Finnmark. Men når nå avgjørelsen er fattet, er det for sent å snu. Da må vi gjøre det beste ut av det. Så hvorfor ikke et kjernekraftverk i Hammerfest? Melkøya trenger 4–500 mw. Omtrent halvparten av den siste reaktoren i Finland. Kunne Hammerfest være et sted for en eller flere mindre såkalte «Små Modulære Reaktorer» (SMR)? Det ligger selvsagt et stykke frem i tid – men vel ikke helt urealistisk. Det hevdes at vi ikke har noen kompetanse på dette.

Iran

Når skal venstre­sida våkne opp?

Bombene faller over Iran og over min fødeby Teheran. Familien min er på rømmen mot nord. Jeg er et nervevrak og gråter for iranerne. Men jeg feller ingen tårer for regimets militære og strategiske mål som blir bombet. Om noe er jeg, i likhet med mange andre iranere i og utenfor Iran, glad og takknemlig for hjelpen fra USA og Israel. Og for at vi snart skal bli kvitt prestestyret. Dette er noe som mange ikke tør å si i Norge.