DebattLitteraturhusets kviss

Noen burde skamme seg

Ole Robert Sunde (Forfatter)

Plutselig en dag var kvissen til Anne Gaathaug i kjelleren på Litteraturhuset over, uten den minste advarsel, om ikke den nye prisen på en halvliter var advarselen idet den med ett var på hele 119 kroner for en pils; å legge ned kvissen vitner om at Litteraturhuset har svært svak økonomi, det som skulle være et hus for kunstnere ble et hus for velstående typer og; alt faller på dette huset, og prisene er veldig høye og det å legge ned Annes kviss som går så det griner for det er fullt på kvissen, som det er fullt på huset, det er noen i ledelsen som forvalter huset helt forferdelig. Og det å legge ned en svært populær kviss til tross for de skinnsyke ølprisene så drikker kvissens venner mye pils. Noen burde skamme seg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Rusomsorg

Snakk med folk

Når det er en såpass stor splittelse og mangel av kunnskap i regjeringen på Stortinget, i henhold til rusfeltets straffer og bøter, bør stortingsrepresentanter ta seg tid ved å snakke med rusmisbrukere. Om det er mennesker som er avhengig over lengre tid av tunge opiater, som heroin eller metamfetamin (crysal meth) bør man spørre forsiktig hva var bakgrunnen for det første skuddet, spør aldri hva de måtte ofre for neste skudd. Politikere kan ikke snakke i løse lufta eller vedta lover, uten grunnleggende fakta basert på en rusmisbrukers hverdag og derfra ta et mer rettferdig valg innen rusfeltet.

Karine D.L. Folgen
Gaza

En melding fra Jabilia

Jeg og min mor har kontakt med en ung mann som bor sammen med tre søsken og en nevø og en niese i Jibalia nord i Gaza. Han sendte oss nylig følgende melding: I Jabalia er situasjonen uutholdelig. Bombingen fortsetter til tross for snakk om ‘våpenhvile’. Massakrene blir stadig mer forferdelige. Hus blir bombet over hodet på beboerne, og det finnes ingen steder vi kan flykte til. Bombingen er så intens at vi ikke kan bevege oss eller tenke på å rømme.

Ingvild Bodvin Mehus
Ukraina-krigen

Vitnes­byr­dene fra Butsja er mange og klare

Amnestys etterforskere var i Ukraina i april 2022 og dokumenterte utenomrettslige henrettelser i byer og landsbyer, inkludert Butsja, Andriivka, Zdvyzhivka og Vorzel. Den siste ukas uttalelser fra Glenn Diesen viser at det er viktig å minne om funnene i denne etterforskningen. I et intervju i Klassekampen forrige lørdag forsøkte Glenn Diesen å skape usikkerhet rundt hendelsene i Butsja. Blant annet hevder han at vi i liten grad vet hvem det var som ble drept. «Det er mykje som er uklart rundt det som skjedde i Butsja», sier han i intervjuet. Med bakgrunn i disse uttalelsene ønsker Amnesty å minne om vår etterforskning av hendelsene i blant annet Butsja som ble publisert allerede i mai 2022. Rapporten «He’s Not Coming Back’: War Crimes in Northwest Areas of Kyiv Oblast», er basert på en omfattende etterforskning, dusinvis av intervjuer og en omfattende gjennomgang av materielle bevis. I Butsja og flere andre byer og landsbyer som ligger nordvest for Kyiv dokumenterte Amnesty 22 tilfeller av ulovlige drap begått av russiske styrker, hvorav de fleste syntes å være utenomrettslige henrettelser. Amnestys etterforskere intervjuet innbyggerne i Butsja og andre steder og besøkte åstedene for utallige drap i løpet av tolv dager med undersøkelser. Totalt intervjuet organisasjonen 45 personer som var vitne til eller hadde førstehåndskunnskap om drap på slektninger og naboer begått av russiske soldater. Rapporten gjenforteller vitnesbyrd med personer som opplevde at familiemedlemmer eller naboer ble skutt av russiske soldater.

Ane Tusvik Bonde