Noen burde skamme seg

Språkets makt

Angående påtrykket fra myndighetene om at innvandrere må lære seg norsk fortere og bedre for å integreres i det norske samfunnet, virker det ikke som dette blir fulgt opp på samme måte i akademia. Ifølge «Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia» er engelsk som foretrukne undervisningsspråk et økende og omfattende problem. Vi får håpe at planen får konsekvenser, slik at faglærere, veiledere eller sensorer fremover slipper å kommunisere seg i mellom og med studenter på stotrende eller i beste fall middels godt engelsk. Selv har jeg ved flere anledninger, sist som sensor ved en høyskole, opplevd det absurde i det at fordi en fast ansatt med sensor har engelsk som morsmål så må resten av oss med norsk som morsmål snakke engelsk. En annen absurditet opplevde jeg i et foredrag med en norskspråklig foredragsholder; kun en av studentene behersket ikke norsk, så da måtte alle snakke engelsk. Dette er ifølge handlingsplanen en utbredt praksis innen dagens akademia. I tillegg til det muntlige kommer alle skriftlige avhandlinger, oppgaver og all ytterligere kommunikasjon som skrives på engelsk. Innenfor kunstutdanningen, som jeg representerer, er dette blitt nærmest et mantra. Undervisningen foregår på engelsk, fordi flere og flere professorer kun snakker engelsk, antall internasjonale kunststudenter øker, kunstmiljøet er internasjonalt – og så videre. Engelsk har i mange år dominert hele kunstfeltet.