DebattLitteraturhusets kviss

Noen burde skamme seg

Ole Robert Sunde (Forfatter)

Plutselig en dag var kvissen til Anne Gaathaug i kjelleren på Litteraturhuset over, uten den minste advarsel, om ikke den nye prisen på en halvliter var advarselen idet den med ett var på hele 119 kroner for en pils; å legge ned kvissen vitner om at Litteraturhuset har svært svak økonomi, det som skulle være et hus for kunstnere ble et hus for velstående typer og; alt faller på dette huset, og prisene er veldig høye og det å legge ned Annes kviss som går så det griner for det er fullt på kvissen, som det er fullt på huset, det er noen i ledelsen som forvalter huset helt forferdelig. Og det å legge ned en svært populær kviss til tross for de skinnsyke ølprisene så drikker kvissens venner mye pils. Noen burde skamme seg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kunstig intelligens

Merk KI-over­set­telser

Nå diskuterer vi om KI bør nevnes som medoversetter av Heated Rivalry og hvordan det bør i tilfelle markeres. Og det er fantastisk! Men hva med alle de andre tekstene som oversettes? Tekniske dokumenter, kontrakter og pakningsvedlegg oversettes hele tiden og de er ikke synlig merket – ingen navn på oversetteren eller oversetterbyrået, ingen informasjon om hjelpemidlene som er brukt (for eksempel KI) eller om hvem som er ansvarlig for oversettelsen. De fleste tekster vurderes ikke som kreative tekster, men risikoen er høyere når slike tekster oversettes feil. Derfor bør det alltid være synlig merket når vi leser en oversettelse og det bør også stå hvem eller hva var involvert. Ville du stole du på et pakningsvedlegg som ble oversatt av et KI-system uten at en profesjonell oversetter har kvalitetssikret det? Sannsynligvis ikke. Men vet vi som bruker oversettelser hver dag hvordan de ble produsert? Nei. Hvis KI brukes som hjelpemiddel for oversettelse bør det blir synlig – på alle tekstene.

Jean Nitzke
Likestilling

Like­stil­ling som null­sum­spill

Jørn Ljunggren har rett i at unge menn ikke nødvendigvis er mot likestilling. I det store har vi høy oppslutning om likestilling i Norge, men nyansering må ikke bli bagatellisering. Kunnskapsgrunnlaget peker på økende spenninger: et kjønnsgap blant unge i synet på om likestilling bør videreføres, større oppslutning blant unge menn i synet på at likestillingen har kommet langt nok, og en offentlighet der algoritmestyrte plattformer eksponerer kvinner og menn for ulike narrativer om kjønn, kropp, familie og arbeid. Når verdikonservative aktører i tillegg i økende grad setter premissene for likestillingsdebatten, holder det ikke kun å vise til bred støtte til likestillingsprosjektet. Det er ikke spesielt beroligende at 36 prosent av unge menn mener likestillingspolitikken bør videreføres, mot nær 75 prosent av unge kvinner. Det vanligste svaret blant unge menn er at likestillingen har kommet langt nok, og én av fem mener den har gått for langt. Det er ikke trivielt.

Yvonne Ruyter
Kronprinsesse mette-marit

Åpent brev til Biblio­teks­for­eningens styre

Bibliotekene er det norske folks stolte kulturarv. Litteraturen skal finnes i barnehager, skoler, universiteter, samlingssteder og fengsler og være fri for alle til å bruke. Det som står i bøkene, det er forfatterens verk og ansvar. Gjennom historien har det vist seg at politisk, religiøs og moralsk dom ikke betyr så mye etter som årene går. Skjønnlitteraturen er fri. Du kan være likegyldig til den, du kan hate eller elske den som du vil. I Norge har vi vært så heldig å ha en kronprinsesse som elsker litteratur. Og hun viser det, ikke fordi hun er kronprinsesse, men for at hun er et menneske med slike interesser.

Herbjørg Wassmo