DebattLitteraturhusets kviss

Noen burde skamme seg

Plutselig en dag var kvissen til Anne Gaathaug i kjelleren på Litteraturhuset over, uten den minste advarsel, om ikke den nye prisen på en halvliter var advarselen idet den med ett var på hele 119 kroner for en pils; å legge ned kvissen vitner om at Litteraturhuset har svært svak økonomi, det som skulle være et hus for kunstnere ble et hus for velstående typer og; alt faller på dette huset, og prisene er veldig høye og det å legge ned Annes kviss som går så det griner for det er fullt på kvissen, som det er fullt på huset, det er noen i ledelsen som forvalter huset helt forferdelig. Og det å legge ned en svært populær kviss til tross for de skinnsyke ølprisene så drikker kvissens venner mye pils. Noen burde skamme seg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Rettsvesen

Kino i lagmanns­retten

Stortinget skal 24. mars 2026 stemme over et forslag som innebærer en betydelig omlegging av ankeordningen i Norge. I noen år har domstolene hatt prøveprosjekt der det i noen få av landets rettssaler er gjort lyd- og bildeopptak av forklaringene i tingretten. Prosjektet har også gått ut på at forklaringene skal avspilles i lagmannsretten. Dette innebærer at som hovedregel gir ingen parter eller vitner direkte forklaring i lagmannsretten. Ingen er uenige i at det er en fordel at gjøres opptak av forklaringene i tingretten. Men, det følger ikke av dette lagmannsretten skal fungere som en kinosal.

Opprustning

På med pilen, Palle!

Det er nok mange av Klassekampens lesere med forstørra prostata som husker fjernsynsprogrammet «Den gyldne pil» fra 1973; en skytekonkurranse med en elektronisk pil montert på tv-kamera. Der kunne vi høre den danske stemmen: «På med pilen, Palle!». Når jeg hører og ser oberstløytnant Palle Ydstebø, med fin uniform og like fin snurrebart, tenker jeg tilbake på dette programmet. Som julenissen i desember har oberstløytnantene i Norge sin glanstid nå med krigen i Ukraina. Som tinnsoldater står de fram og analyserer krigen i Ukraina, som en gynekolog på befaring i et kjønnsorgan. Har du hørt en av dem, har du hørt dem alle.

Ideologi

Forvir­rende om Kjellén

I intervjuet med Klassekampen 25. februar omtaler Asle Toje statsviteren Rudolf Kjellén som «en svært problematisk tenker», og legger til: «hver gang jeg siterer ham, påpeker jeg det: Han var rasist og antisemitt, eller i alle fall snublende nær.» I og med at Toje siterte Kjellén uten noen form for problematisering i sin mye omtalte kronikk i Aftenposten før jul, gikk jeg gjennom Tojes tidligere artikler ved å søke etter «kjellén» i artikkelsamlingen på hans egen hjemmeside (www.asletoje.no). Jeg fant fem artikler med henvisning til Kjellén. Ikke i noen av disse ble Kjelléns tenkning problematisert, overhodet. Dette er ingen stor sak, isolert sett. Men forvirrende er det.