«Er øynene mine på plass? Er hodet mitt ok? Føttene mine, hendene mine, ansiktet mitt?» tenkte den palestinske journalisten Waad Abu Zaher, ifølge Al Jazeera, mens hun løp tilbake mot teltleiren al-Mawasi og skrek: «Brødrene mine, brødrene mine!»
Missilangrepet i al-Mawasi-leiren forrige lørdag var ifølge det israelske militæret myntet på Mohammed Deif, lederen for Hamas’ militære grein. Minst 90 sivile palestinere ble drept, og over 300 ble skadd i angrepet. Dagen etter traff missiler skolen Abu Oreiban i flyktningleiren Nuseirat sentralt på Gazastripa. Minst 17 palestinere ble drept og 80 skadd. Det var den femte skolen rammet av missiler på bare åtte dager. Og slik har den ene dagen avløst den andre i Gaza. Missilene kan slå ned hvor som helst, når som helst. Familiefaren Badee’ Daaour, som overlevde angrepet lørdag, sa det slik til Al Jazeera: «Om du overlever, er det kun et lykketreff. Hver og en av oss venter på vår tur i det pågående folkemordet.»
Det israelske militæret sier at de nå har tatt livet av halvparten av Hamas-lederne, men til hvilken pris? Å eliminere Hamas fullstendig er ikke mulig, sa NRKs korrespondent Yama Wolasmal tirsdag denne uka. Uttalelsen baserer han på flere samtaler med israelske militære eksperter og ikke minst på erfaringene fra både Irak og Afghanistan. Israels statsminister Benyamin Netanyahu tviholder likevel på den militære strategien som betyr at prisen for én Hamas-leder er tusenvis av palestinske liv. Og USA gir ham ryggdekning.
Missilene som smalt i bakken rett ved Waad Abu Zaher, og som rev mennesker rundt henne i fillebiter, kan ha vært fra USA. 70 prosent av våpnene Israel bruker på Gazastripa, kommer derfra. Det gjør den amerikanske regjeringen til både brannmann og pyroman, sa Wolasmal. For som en plate med hakk i har Biden gjentatt sitt mantra til Netanyahu helt siden krigen startet i fjor høst: Du må ta det med ro, om ikke sender vi ikke mer våpen. Men våpnene fortsetter å komme. Krigen vil ikke ta slutt før USA presses til å stoppe alle våpenleveranser til Israel.