Leder

Livsviktig

Åse Brandvold

I Oslo er det nå ni boliger til salgs på Finn med privat svømmebasseng. Samtidig er kun to offentlige Oslobad åpne – utebadet i Frognerparken og Manglerud bad. Sistnevnte har vært nødt til å redusere åpningstidene fordi for mange besøkende gjør at de må rense anlegget oftere, og tirsdag denne ukameldte Aftenposten at kun 5 prosent av fjerdeklassingene i bydel Stovner klarte kompetansemålet i svømming. I Nordre Aker, på motsatt side av byen, var andelen 88 prosent. Skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) sier hun vil gå i dialog med rektorer i Oslo øst om gode tiltak. Én rektor peker på foreldrene når hun skal forklare de manglende svømmeferdighetene: De er redde for vann, har dårlig økonomi og mangler kultur for å svømme.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

En blindgate

«Arbeiderparti-regjeringens modigste grep ved makta er å ta kontroll over big techs jernklo over våre barn», skrev AUF-leder Gaute Skjervø her i avisa i slutten av april. Regjeringens forslag om å innføre en aldersgrense for sosiale medier på 16 år har vakt jubel blant landets foreldre. Men nå er hele saken i ferd med å kjøre seg fast i norsk embetsverks frykt for å utfordre EU. Det opprinnelige forslaget er kraftig svekket. Aldersgrensa skal bare gjelde «skadelige» sosiale medier og alt gjøres avhengig av en kommende implementering av EUs «Digital Services Act» (DSA), der EU gis eksklusiv myndighet til å håndheve regelverket – ikke norske myndigheter. I mange sammenhenger har det vært sagt at EU vil være en kraftfull aktør for å stekke tekgigantenes makt, men i denne saken er det motsatt. EU hindrer nå Norge i å innføre en effektiv lov.

Bjørgulv Braanen

Ærlig tale

Da Frankrikes president Emmanuel Macron 2. mars i år kunngjorde at landet skal utvide og styrke sitt atomvåpenarsenal, la han ikke fingrene mellom. «Hvis vi må ta i bruk vårt arsenal, fins det ingen stat, uansett hvor mektig, som kan beskytte seg», sa han fra et podium foran en enorm fransk atomubåt på militærbasen Île Longue. Bare én slik båt har større kraft enn summen av alle bombene som falt under andre verdenskrig og tusen ganger krafta til de første atombombene, fortalte presidenten. Samtidig inviterte han europeiske allierte med på en dialog om videre samarbeid. Ifølge Macron innebærer det deltakelse i avskrekkingsøvelser, koordinering av signalgiving eller også «konvensjonell deltakelse fra allierte styrker i våre kjernefysiske aktiviteter» og «midlertidig utplassering av elementer fra våre strategiske luftstyrker i allierte land». Man kan si mye om talen, men den framstår i det minste ærlig.

Mari Skurdal

Mis­for­stått avstraf­felse

Norge er 1 av 11 land som vil innføre felles europeiske tiltak for å gjøre det mye vanskeligere å utstede turistvisum til russiske statsborgere. Det kommer fram i et brev lagt fram under EUs innenriksministermøte i Luxemburg i går, der Norge deltok som del av Schengen-samarbeidet. Brevet, som er signert både av justisminister Astri Aas-Hansen og utenriksminister Espen Barth Eide, og som først ble omtalt av NTB, krever «en lang mer restriktiv og samstemt visumpolitikk i alle EU-land overfor russere». De begrunner dette både med Europas sikkerhet og ønsket om å presse Russland til å avslutte krigen i Ukraina. I underkant av en halv million russere fikk i fjor turistvisum til Schengen-området. De fleste av disse visumene ble utstedt av Frankrike, Italia og Spania. Aas-Hansen kaller tallene «dypt urovekkende».

Ole Øyvind Sand Holth