Er strøm som andre varer og tjenester, eller er markedet preget av brudd på grunnleggende markedsprinsipper? Bør prisen settes i et marked, eller som offentlig infrastruktur, solgt til en politisk bestemt pris?
For å svare må vi forstå hva som gjør strøm særegent. For det første er det en vare som inngår i all annen produksjon, og strømpriser påvirker alle andre priser. Da Russland invaderte Ukraina og energiprisene gikk i taket, så økte det prisene på nesten alt og vi fikk dyrtid i Norge. Strømstøtten dempet effekten for husholdningene, men næringslivets støtteordninger kom seint og var beskjedne. Resultatet var at Norges Bank mente det var nødvendig å sette opp renta, til tross for at renta ikke påvirker strømprisene.
For det andre har kraftmarkedet et krav om momentan fysisk likevekt mellom tilbud og etterspørsel på ethvert tidspunkt. Uten den likevekten opprettholdes ikke spenningen i stikkontakten din, og strømprisen er et effektivt virkemiddel for å sikre likevekt mellom tilbud og etterspørsel. Det er særlig prissignalene som sendes til vannkraftprodusentene som er avgjørende – der brukes prisen til å avgjøre hvor mye kraft som skal produseres, time for time.
Spørsmålet er om det er en god idé å sende den spotprisen rett videre til husholdningene – time for time. I Europa er det kun Norge og Sverige som gjør det. Prissignalene skal i teorien få oss til å justere etterspørselen vår så vi tilpasser oss tilbudet. Men klarer vi det? Lar vi oss styre av priser som svinger time for time? I liten grad. De fattigste slår av varmen og fryser, andre har fiffige varmtvannsberedere som regulerer det for deg. Men for mange skaper de sterkt varierende prisende usikkerhet rundt om det lønner seg å investere i ENØK-tiltak.
Ifølge teorien er strømprisen et virkemiddel for å bygge riktig mengde ny kraft. Forventninger om høye priser skal gjøre at det lønner seg å investere i ny produksjon. Om det bygges så mye at prisen faller, så stanser utbyggingen. Men dette er i teorien. I praksis er ny kraftutbygging styrt av politiske vedtak, demonstrasjonstog mot vindkraft og reineieres søksmål mot staten. Kraftutbygging reguleres av politikk, ikke av markedet. I tillegg gir store prissvingninger usikkerhet for utbyggere, og tilhørende høye avkastningskrav. Ny kraftproduksjon er avhengig av mer stabile priser for å ta en investeringsavgjørelse, og inngår derfor langsiktige fastprisavtaler med industrien. Men markedsforholdene er for dårlige, og derfor kutter nå Statkraft ned på utbyggingen av vind, sol og hydrogen. Dagens strømmarked gjør det vanskeligere å nå klimamålene.
Priser kan absolutt være et nyttig virkemiddel for å styre tilbud og etterspørsel, men det viser seg at uforutsigbare strømpriser med enorme variasjoner over kort tid er svært vanskelig å forholde seg til for oss som skal styres av prissignalene. Er det da bedre om det settes en politisk bestemt, lavere pris? Strøm er et knapphetsgode, og om prisen settes for lavt, øker etterspørselen. Det må løses med ny kraftutbygging, noe som koster.
Vi skal gjennom et grønt skifte, der store deler av norsk industri skal over fra fossil til fornybar energi. I tillegg må vi finne ut hva vi skal leve av etter olja – og de fleste løsningsforslagene krever mer fornybar energi. Dette tilsier at etterspørselen vil øke, og om det kombineres med politisk bestemte lave strømpriser går verken de fysiske eller økonomiske lovene opp. Hva det koster å produsere vannkraft i dag er ikke det sentrale spørsmålet – spørsmålet må være hva som er prisen ved å bygge nytt. Og problemet er at den prisen ikke reflekteres i dagens variable strømpriser.
Så hva skal strømmen koste? Kjell Roland har utarbeidet en såkalt blandemodell, på oppdrag fra Norsk Industri. Et statlig blandeselskap kan inngå langsiktige priskontrakter med utbyggere av ny kraft, samtidig som de handler i dagens spotmarked. Prisen til forbrukerne blir et gjennomsnitt, gjerne i form av gode fastprisavtaler. Målet er å få en mer stabil pris til forbrukere, samtidig som vannkraften reguleres etter spotpris, og vi stimulerer til ny kraftutbygging. Bygges det nok vil prisen etter hvert bli lavere. Dette er et løsningsforslag som både tar strømmarkedets særegenheter på alvor og som på sikt vil gjøre oss mindre sårbare for plutselige globale prissvingninger.
Ved å endre spillereglene kan vi få et marked som fungerer bedre for mennesker og miljø.