Den verste sangen vi skulle gjennom i musikktimene, var «Sentimental Journey». Musikklæreren vår var en smilende, smånervøs type med vilt krøllende hår, som kjørte en amerikansk veteranbil om sommeren. Kanskje hadde han heller vært et annet sted, til en annen tid, og nå prøvde han å lindre den eksistensielle smerten sin ved å legge opp oldies, med tekster som føltes nokså fjernt fra en femtenårings liv:
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
