Før jul i fjor lanserte regjeringen en tiltakspakke som skal gjøre det enklere for reindrifta å akseptere utbygging av vindkraft i Midt- og Nord-Norge. Pakka går i grove trekke ut på at rovdyrbestanden skal reduseres – slik reindrifta har krevd i en årrekke.
Seniorforsker Nina Elisabeth Eide ved Norsk institutt for naturforskning (Nina), er sterkt kritisk til tiltaket.
– Tiltakspakka er en økologisk hestehandel. Regjeringen lover rovdyrfrie områder for reindrifta, mot at reindrifta skal tillate utbygging av grønn energi, sier hun til Klassekampen.
Målet med tiltakspakka er ifølge regjeringen å tilrettelegge for «bedre ivaretakelse av reindrifta ved planlegging og utbygging av energi».
Regjeringen lover blant annet raskere behandling av søknader om skadefelling, og vil delegere mer myndighet til statsforvalterne og rovviltnemndene. Regjeringen viser til folkerettslige forpliktelser Norge har ovenfor reindrifta, og argumenterer for at det er rom for endringer i det nasjonale regelverket om forvaltning av rovvilt.
Eide tror innholdet i pakka har gått under radaren for mange.
– Jeg vet ikke hvilke forskere regjeringen har lyttet til i sin utredning, men her i Nina er vi mange som er hoderystende til det som skjer, sier Eide.
– Ødelegger balansen
Naturforskeren peker på at rovdyrene har sin naturlige plass i økosystemet, samt at de har roller som opprettholder naturmangfoldet. Tar man ut rovdyr, vil andre arter blomstre. Det igjen skaper ubalanse som vil ramme arter man prøver å bevare.
Instituttet har på oppdrag fra Miljødirektoratet satt i gang prosjekter for å gjenopprette bestanden til ulike dyrearter, især fjellrev og dverggås – to utrydningstruede arter. Eide jobber med fjellrev og frykter store konsekvenser for hele prosjektet dersom regjerings tiltaksplan går igjennom.
– Tar man ut ørn og jerv, for eksempel, vil rødreven få mer plass på vidda. Det er godt kjent at mange fugler dør i møte med vindturbiner. Dette blir lettkjøpt bytte som gjør det lettere for rødreven å etablere fast tilhold og å oppnå høyere bestander i karrig natur. Kråkefuglene følger også etter, sier hun.
– Økt forekomst av arter som dette vil ramme bakkehekkende fugl hardt, og både gås, and og rype vil få vanskeligere tider, hevder Eide.
Truer fjellrev
Rødreven er dessuten fjellrevens største konkurrent. Fjellreven unngår derfor gjerne områder der rødreven har fast tilhold. Reduksjon av rovdyrbestanden vil gi bedre kår for rødreven og dermed true den allerede utrydningstruede fjellreven.
– Jeg tror ikke regjeringen har tenkt på de samlede konsekvensene av denne hestehandelen, som potensielt kan få enorme økologiske konsekvenser og slå beina under det langvarig arbeidet med å bevare fjellreven og andre arter i norsk natur, sier hun.
«Vi synes hele tiltakspakken er merkelig.»
— Inge Even Danielsen, leder i Norske reindriftssamers landsforbund
– Forstår du reindriftas problemer med at rovdyr skader rein?
– Ja, men her er det innarbeidede erstatningsordninger for rovdyrtap. Skader rovdyr gjør, blir kompensert, sier Eide.
– Merkelig pakke
Inge Even Danielsen, leder i Norske reindriftssamers landsforbund (NRL), er glad for at regjeringen nå hører på reindriftssamer hva gjelder rovdyrs innvirkning på reindrift. Likevel er han ikke glad for økt utbyggingen av grønn energi.
– Vi synes hele tiltakspakka er merkelig siden den kopler uttak av rovdyr mot mer bygging av grønn energi. Vi har fra første dag sagt at vi er imot at reinens beiteareal brukes til vindkraft, sier Danielsen.
Han kaller koplingen mellom rovdyruttak og vindturbiner ulogisk, og understreker at NRL avviser en slik byttehandel.
– Samtidig er vi glade for at myndighetene nå viser forståelse for at rovdyr skaper problemer i reindrifta.
Danielsen forteller at han allerede merker endringer. Under reinkalvingen i vår var det tydelig at statsforvalterne i reindriftsfylkene hadde fått beskjed om å gi fellingstillatelse raskere, forteller han.
– Vi er også glade for at regjeringen signaliserer at de vil se på erstatningsordningene for rovdyrtap, sier han.
