ME-syk ble sendt på moti­va­sjonskurs

Kaja Heilo fikk sin første jobb som 16-åring. Da hun var 40 år, hadde hun aldri vært sjukmeldt, men plutselig fikk hun sterke smerter og hjernetåke. Heilo pressa seg en stund, i jobben som grafisk designer, men til slutt klarte hun verken å jobbe eller gjøre husarbeid. Legen sjukmeldte henne for første gang, og Heilo havnet i Nav-systemet.

– Jeg tenkte at Nav skulle avklare arbeidsevnen min, sier Heilo.

Det skjedde ikke, forteller hun. Nav sendte heller Heilo på jobbsøkerkurs hos den kommersielle tiltaksbedriften Joblearn. Det var ydmykende for henne og bortkasta penger for Nav, mener Heilo.

– Jeg kan skrive CV og søke jobber. Hvis jeg kunne jobbe, ville jeg selvsagt fortsatt med det i jobben jeg allerede hadde. Det var ganske nedverdigende, som om man er 14 år og de ikke tror du kan en dritt, sier hun.

Få litt frisk luft

Heilo stryker Yorkshire terrieren Sofia over hodet. Hunden ble vanskjøtta hos forrige eier og har ingen tenner, så tunga henger og dingler. I dag er Heilo hundre prosent ufør, men veien hit var lang og brolagt med CV-skriving, samtaler om drømmer og motiverende sitater.

– Det er bare å komme seg opp om morgenen, få litt frisk luft, det er mye som ordner seg da, sier Heilo ironisk.

Før hun ble sjuk, hadde Heilo en godt betalt jobb som grafisk designer i et stort selskap. Hun likte oppgavene og planen var å jobbe i mange år. Slik ble det ikke. Hun gikk på sjukepenger i et år uten å bli ble friskere. Heilo fikk en ME-diagnose, og legene var klare på at hun var for sjuk til å jobbe. Etter tre år på arbeidsavklaringspenger ba hun om et tiltak for å få avklart arbeidsevnen. Et avklaringstiltak skal avklare helsa og finne ut hvor mye man eventuelt kan jobbe eller om man har rett på uføretrygd. Et oppfølgingstiltak er derimot for dem som trenger hjelp til å komme seg i jobb.

Mens hun var så sjuk at hun sleit med å dusje sendte altså Nav henne på et oppfølgingstiltak med jobbsøkerkurs i regi av Joblearn.

Selskapet er eid av brødrene Nicolai og Peder Løvenskiold via det svenskbaserte selskapet Intendia Group, og er en av de tre største kommersielle mottakerne av Nav-penger til arbeidstiltak.

Hos Joblearn skulle hun lære seg å søke på jobber hun var for syk til å gjøre.

– Jeg var syk, men istedenfor å finne ut hva min arbeidskapasitet var, fikk jeg lære å søke på internett og å skrive CV, sier Heilo.

Ifølge Nav Horten, som Heilo sokner til, var gjennomsnittlig månedspris per person i oppfølgingstiltak 7885 kroner i 2023.

– Stakkars Joblearn visste ikke hva de skulle gjøre med meg, de måtte bare få meg gjennom kverna, sier hun.

– Et pengesluk

Dette var under pandemien, så Heilo satt aleine med en ansatt hos Joblearn.

– Jeg måtte gjøre en masse oppgaver, skrive ned mine beste egenskaper og drømmene mine for framtida. Dette pågikk i et halvt år, sier hun.

Heilo sier at hun ikke fikk spørsmål om hva hun trengte. Det opplevdes som et system hun bare måtte gjennom.

– Det var et pengesluk uten like, som ikke hadde noen nytte. Jeg har aldri hatt problem med å skaffe meg jobb selv, men nå måtte jeg bare lytte og si ja og gjøre de ba meg om, prøve å være veldig motivert, for jeg var jo prisgitt Nav.

Heilo måtte søke opp jobber på internett og finne noe som kunne passe for henne. Hun fikk en lekse.

– Jeg måtte finne ti steder det var aktuelt å søke, og så måtte jeg kontakte disse stedene og spørre om jobb, sier Heilo.

Fikk butikkjobb

Fordi hun var sjuk og ikke kunne reise, måtte hun søke jobber i nærområdet.

– De ber deg dra rundt til lokalbedriftene i nærområdet ditt og be om å få en jobb. Jeg måtte brette ut om hvor sjuk jeg er, for de må jo vite hvem de ansetter. Jeg bryr meg ikke mye om hva andre mener, men da var jeg ikke så høy i hatten, sier Heilo.

Én bedrift ga henne jobb, en lokal matbutikk. Der skulle hun jobbe to timer om dagen to dager i uka med å rydde varer i hyllene.

– Det var jo mye mer fysisk krevende enn kontorjobben jeg kom fra. Etter to timer klarte jeg ikke gå ned trappa til garderoben. Den natta fikk jeg ikke sove på grunn av smerter, sier Heilo.

Heilo prøvde å jobbe noen dager til, men da sa hun at det var nok.

– Helsesituasjonen min var avklart, jeg hadde fått diagnose, alle visste at jeg var sjuk. Jeg sa at dette går ikke, jeg har nok med å lage mat til barna mine og dusje.

Det skulle ta ytterligere to år før Heilo fikk innvilga uføretrygd. Den dagen gråt hun fordi det var et slags punktum for karrieren, men også av lettelse fordi kampen med Nav var over.

Nav viser forståelse

Sjef i Nav Horten, Kristian Aas, sier at han er uenig i at tiltaket var bortkasta penger, ettersom det endte med at Heilo ble avklart. På spørsmål om hvorfor hun ble sendt i et oppfølgingstiltak og ikke et avklaringstiltak, svarer han at oppfølgingstiltaket har lenger varighet og i større grad kan tilpasses den enkelte.

– Heilo var sjuk og diagnostisert, hun hadde jobbet hele livet, men fikk opplæring i å skrive CV og søke jobber. Var dette nyttig?

– Jeg kan ikke si noe konkret om innholdet i tiltaket dag for dag, men generelt kan jeg si at vi erfarer at det av og til ikke er full match mellom det vi tilbyr gjennom tiltak og det alle våre brukere har behov for, sier Aas.

– Er det dere eller Joblearn som har ansvaret for innholdet i tiltaket?

– Det er Nav som har ansvar for at Joblearn leverer i henhold til kravspesifikasjonen.

Han sier at tiltaket ble avslutta etter seks måneder, fordi Heilo ga beskjed om at det ikke fungerte.

– Det varte likevel i seks måneder. Har du forståelse for at en som mottar Nav-ytelser kan synes det er vanskelig å si ifra?

– Det har jeg. Vi snakker jevnlig om at vi må ha respekt og være ydmyke fordi det er en skeiv maktbalanse. Det er viktig at folk gir beskjed, sånn hun gjorde, så vi kan gjøre noe med det før det går for lang tid.

Navs ansvar

Erlend Løkken, leder for fagutvikling hos Joblearn, understreker i likhet med Nav, at det ikke er Joblearns ansvar at Heilo havnet på et oppfølgingstiltak. I et oppfølgingstiltak er det helt vanlig at man lærer seg å søke jobber og skrive CV, ifølge Løkken.

– I et oppfølgingstiltak skal ikke helse avklares. Her jobber man med jobbmuligheter og legger en plan for at personen skal komme i jobb, sier han.

Løkken understreker han ikke kan kommentere Heilos sak konkret, men sier at det er beklagelig hvis det ikke var samsvar mellom hva hun trengte og tiltaket Nav sendte henne på.

Hørt det før

Opplevelsen til Heilo er ikke helt uvanlig, ifølge Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, en landsdekkende forening som kjemper for Nav-klienters rettigheter. Thoresen har kontakt med mange personer som går i Nav-tiltak.

– Jeg får henvendelser fra folk som har hatt lederstillinger som blir sendt i nærbutikken for å telle matvarer, sier hun.

Hun mener Nav heller burde ha kurs hvor folk lærer å mestre hverdagen som kronisk sjuk.

– Folk mister kollegaer, faglig utvikling, sosialt nettverk. Vi har gått ned i inntekt og identiteten vår blir borte, og så blir sendt i tiltak og tvinges til å skrive cv og søke jobber, sier Thoresen.

Hun jobbet selv i Nav, men så ble hun kronisk sjuk og måtte gå på arbeidsavklaringspenger.

– Da krevde Nav at jeg måtte søke nye jobber. Jeg fikk en jobb, men måtte takke nei, for jeg var jo ikke frisk. Da brenner man bruer hvis man faktisk hadde blitt frisk igjen. Det er meningsløst, sier Thoresen.