Den nye normalen

Høyreradikale partier gjør seg selv spiselige for å komme til makta. Kan vi stole på det?

Carline Tromp (Skribent og forfatter)4. juli 2024

I april 2002 gikk et kollektivt gisp gjennom Frankrike. Jean-Marie Le Pen, lederen i det høyreekstreme partiet Front National, hadde fått nesten 17 prosent i første runde i det franske presidentvalget. Landet mobiliserte som i en krig. I andre runde vant høyresidas kandidat, Jacques Chiraq, med over 80 prosent. Fra ytre venstre til indre høyre var alle enige om én ting: Le Pen president? Over vårt lik.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Det holder at den rikeste prosenten betaler for­mues­skatt.

EU-av­stem­ningen på Island viser at den norske ja-sida har en mye tøffere jobb enn de trodde.

Norge har interesse av lav­spen­ning i nordom­rå­dene og på Svalbard. Beslaget av et russisk skip i Ba­rents­burg kom ubeleilig.

Det holder at den rikeste prosenten betaler formuesskatt.

EU-avstemningen på Island viser at den norske ja-sida har en mye tøffere jobb enn de trodde.

Norge har interesse av lavspenning i nordområdene og på Svalbard. Beslaget av et russisk skip i Barentsburg kom ubeleilig.