Den nye normalen

Høyreradikale partier gjør seg selv spiselige for å komme til makta. Kan vi stole på det?

Carline Tromp (Skribent og forfatter)4. juli 2024

I april 2002 gikk et kollektivt gisp gjennom Frankrike. Jean-Marie Le Pen, lederen i det høyreekstreme partiet Front National, hadde fått nesten 17 prosent i første runde i det franske presidentvalget. Landet mobiliserte som i en krig. I andre runde vant høyresidas kandidat, Jacques Chiraq, med over 80 prosent. Fra ytre venstre til indre høyre var alle enige om én ting: Le Pen president? Over vårt lik.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mellom kultur­kanon og uenig­hets­fel­lesskap ligger spørsmålet om hvordan vi formidler det som skal binde oss sammen.

Frp kan ikke svare på selv de mest opplagte spørsmål om egen trygde­po­li­tikk.

Vil Høy­este­rett krysse Rubicon og dømme tre utvin­nings­til­la­telser i Nordsjøen ulovlige?

Mellom kulturkanon og uenighetsfellesskap ligger spørsmålet om hvordan vi formidler det som skal binde oss sammen.

Frp kan ikke svare på selv de mest opplagte spørsmål om egen trygdepolitikk.

Vil Høyesterett krysse Rubicon og dømme tre utvinningstillatelser i Nordsjøen ulovlige?