I april 2002 gikk et kollektivt gisp gjennom Frankrike. Jean-Marie Le Pen, lederen i det høyreekstreme partiet Front National, hadde fått nesten 17 prosent i første runde i det franske presidentvalget. Landet mobiliserte som i en krig. I andre runde vant høyresidas kandidat, Jacques Chiraq, med over 80 prosent. Fra ytre venstre til indre høyre var alle enige om én ting: Le Pen president? Over vårt lik.
Høyreradikale partier gjør seg selv spiselige for å komme til makta. Kan vi stole på det?