Svein Lundeng har delt denne artikkelen med deg.

Svein Lundeng har delt denne artikkelen

Bli abonnent

Det planlegges nye vindkraft­utbygginger, men motstanden øker. Motvind Norge har fått over 2000 nye medlemmer i år.

Motvind i medvind

I vinden: Gaute Grøtta Grav, tidligere ordførerkandidat for Høyre i Rauma, er blitt informasjonssjef i Motvind Norge. Foto: Alf Simensen, NTB

Ivrige utbyggere med støtte fra regjering og næringsliv, står mot vindkraftmotstandere som satser på folkemøter og folkelig motstand. Det brygger opp til ny storm om vindkraft.

– Det er et voldsomt press. Vår oversikt viser at det nå er over 100 vindkraftprosjekt på forskjellige stadier i prosessen landet rundt, sier Gaute Grøtta Grav, informasjonssjef i Motvind Norge.

Etter år med vindstille er det igjen full trøkk for vindkraft i Norge. Forrige uke varslet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at de går videre med utredning av elleve vindkraftprosjekter i Finnmark. Nyheten kom kort tid etter at regjeringen og SV ble enige om at utbygging av flytende vindkraft skal støttes med 35 milliarder kroner i årene som kommer.

Også på Fosen, hvor vindkraftutbygging har ført til årelang strid mellom utbyggere og urfolk, utredes ny vindkraft. NRK meldte mandag at Nordic Wind er i dialog med grunneiere for å få bygge inne i reinbeiter på Fosen. Nå viser også utbyggere interesse for områder hvor det tidligere har vært lite vindkraft.

– Vi merker det i antall, og på hvor vi avholder folkemøter. Tidligere var det sjeldent på Østlandet, men nå blir vi ofte kontaktet av lokale som har fått vite om prosjekter, sier Grav. Han viser bilder fra et folkemøte i Elverum nylig som samlet flere hundre.

Tung støtte

Regjeringen, NHO og LO er samstemte i at det trengs mye ny vindkraft på land, men sliter med å få folket med seg.

En gjennomgang gjort av nettavisen Energi og Klima, basert på tall fra Norsk medborgerpanel, viser at motstanden mot vindkraft øker, både på land og til havs.

  • 47 prosent er imot ny vindkraft på land, mens 41 prosent er for. I 2022 var 40 prosent imot, og 53 prosent for ny vind på land.
  • Støtta til vindkraft til havs er stor, men fallende. Siden 2021 har andelen som er positive til havvind falt fra 76 til 62 prosent. I samme periode har andelen som er imot økt fra 15 til 26 prosent.
  • I en undersøkelse fra Fornybar Norge i mars sier 43 prosent nei til ny vindkraft på land, mens 42 prosent er for. 77 prosent ønsker mer fornybar energi.

Voksende motstand

Motvind merker den økte motstanden på medlemstallene. Siden årsskiftet har organisasjonen fått over 2000 nye medlemmer: Fra 18.100 medlemmer ved utgangen av året til 20.221 nå.

– Vi opplever at det er en stor forskjell på hvordan politikere og Fornybar Norge selger inn vindkraft, og hva folk opplever. Naturtap, redusert bolyst, helseplager, fugledød og fall i boligpriser. Vi mener man må være ærlig om konsekvensene av vindkrafta, sier Grav.

Han forteller at organisasjonens strategi er å involvere og organisere lokalbefolkningen så tidlig som mulig der det planlegges vindkraft.

Mer kraft, mindre konflikt

– Motvind sin strategi er å smi mens kunnskapen er lav. Vi jobber for å gi kommunepolitikerne et godt beslutningsgrunnlag og bidra til at vindkraft bygges med så store positive ringvirkninger og så lite fotavtrykk i naturen som mulig, sier Robert Kippe, leder for myndighetskontakt i Fornybar Norge.

Han mener det er viktig å være ærlig om at kraftutbygginger kommer med en pris.

– Det er ikke til å stikke under stol at vi står ovenfor vanskelige avveininger. Det historiske bildet er at kraftutbygging skaper interessekonflikt rundt arealbruk. Vi så det på utbygging av vannkraft, ser det på vindkraft og solkraft. Det finnes ikke konfliktfri kraft, sier Kippe.

Han er tydelig på at skånsom utbygging av vindkraft er nødvendig for å unngå kraftunderskudd, nå klimamålene og bidra til næringsutvikling.

– Vi som samfunn ønsker ikke dette fordi det er god forretning. Mer fornybar kraftproduksjon er nødvendig for å utvikle landet, sier Kippe. Han oppfordrer politikerne til å vise politisk lederskap i debatten.

– Viser ikke politikerne lederskap i dag?

– Noen gjør det, andre gjør det ikke. Vi ønsker oss et bredt forlik med styringspartier og støttepartier på tvers av blokkene. Et bredt forlik, som viser retning og begrunner behovet, vil bidra til å skape forståelse i befolkningen, sier Kippe.

Glad for trøkk

– Vi er veldig glad for at det rører på seg både med prosjekter på land og til havs. Vi trenger denne krafta, sier statssekretær Elisabeth Sæther (Ap).

I 2019 ble det full stans i nye vindkraftprosjekter etter at Høyre-regjeringen stanset behandling av nye konsesjoner på grunn av folkelig motstand. Sæther frykter ikke at det vil skje igjen.

– Heldigvis har det skjedd mye siden den gang. Kommunene sitter igjen med mer av verdiene fra produksjonen. Vi har også gjort endringer som gir kommunene reell vetorett over vindkraftprosjekter i egen kommune. Det gir mer trygghet.

– Vetoretten i kommunene gjør det vel også lettere for motstandere å få stanset et prosjekt?

– Det må vi tåle. Vi er ikke redd for demokrati. Noen prosjekter vil og bør få nei, sier Sæther.

Dette får du

  • Nye perspektiver

    Journalistene våre gir deg analyser og vinklinger du ikke finner andre steder.

  • Klassekampen.no

    På klassekampen.no får du servert de beste sakene fra avisa. Du kan også lese dagens og tidligere utgaver, søke i arkivet og dele artikler med venner og kjente.

  • Nett eller papir?

    Du kan ha papiravisa hver dag, bare i helga eller ikke i det hele tatt. Digital tilgang har du uansett!