Pengepolitikk 5. juli
Vi trenger politisk kontroll over renta Norske arbeidstakere og norsk næringsliv har de siste årene erfart konsekvensene av en importert strømpriskrise gjennom en kraftig økt energipris.
Selv om vi er en stor produsent og eksportør av energi, og på tross av at ressursene tilhører fellesskapet, så styres prisene av markedsmekanismer ute i Europa.
Regjeringens svar på dette er at Norge må produsere mer kraft, da med vindkraft på land for å senke prisen for strøm.
Men vi har ikke nok kyst eller fjell til å påvirke en kraftbørs der prisen fastsettes av hvem som byr mest for den tilgjengelige krafta til enhver tid.
Prisen på elektrisk kraft har sammenheng med kapasiteten i eksportkablene. Det finnes ikke lengre flaskehalser, og gjennom mellomlandskablene importerer vi i tillegg til strøm en kraftpris etablert av og for det europeiske markedet. Konsekvensen blir at vi betaler samme pris for strømmen produsert i Norge som om vi importerte den.
Dette selv om vi er nettoeksportør, og produserer strømmen til en brøkdel av prisen.
De høye energiprisene har i sin tur ført til en importert inflasjon. Noe som har medført at befolkningens kjøpekraft er kraftig redusert. Situasjonen brukes av Norges Bank som et påskudd for å sette opp styringsrenta til å dempe inflasjonen.
Styringsrenta er et verktøy som har null påvirkning på europeiske kraftpriser. Bankenes renteøkning fører igjen til krav om høyere reallønnsvekst, og den stryker heller ikke kronekursen.
Regjeringens håndtering av strømpriskrisa og påfølgende rentepolitikk har ført landet inn i en dyrtid vi ikke har erfart de siste 50 år, der lønnsmottakere med solid økonomi før strømpriskrisa, står i matkø og vurderer å selge hus og eiendom.
Ståle K. Johansen