Vi har gått fra «oss arbeidere» til «oss franskmenn», uttalte den franske sosiologen Didier Eribon til Libération nylig, for å forklare arbeiderklassens oppslutning om det populistiske partiet Rassemblement National i Frankrike.
Mens president Emmanuel Macron vil styrke EU i møte med en ustabil verden, har Rassemblement National tjent på å fremstille Macron som en «ekstrem globalist» og seg selv som nasjonalister – som løsningen på franskmennenes problemer og misnøye.
Lignende politiske skillelinjer finner vi også i Norge.
Mellom 2021 og 2022 intervjuet vi 27 norske politikere, aktivister og meningsbærere. Som del av prosjektet Mobilization against Migration in Europe ønsket vi å studere personer som mobiliserte mot innvandring til Norge, deres ulike standpunkter mot innvandring, samt transnasjonale forbindelser mellom slike aktører.
Selv om partiene på ytre høyre fløy er mer ytterliggående i sin innvandringskritikk, finnes innvandringsrestriktive synspunkter også hos Arbeiderpartiet, Høyre, og til og med hos venstreaktører som ikke er representert på Stortinget – selv om stortingspartiene på ytre venstrefløy er kjent som mer innvandringsliberale.
Mange av de radikale aktørene vi intervjuet – både på høyre- og venstresiden – var motstandere av den globale håndteringen av flyktninger, via globale samarbeidsorganisasjoner og -avtaler som EU, FN og Verdens handelsorganisasjon. Mange var mer opptatt av dette, enn av innvandring i seg selv.
Ytre høyre har over lengre tid brukt begrepet antiglobalisme som en samlebetegnelse for motstand mot frihandel på tvers av landegrenser, mot multikultur, og, i noen sammenhenger, mot sammenblanding av «raser». De støtter nasjonal selvråderett, samarbeid mellom land gjennom egne avtaler, i tillegg til etnonasjonalisme.
Den norske venstresiden har tradisjonelt stått for internasjonal solidaritet. Fagforeningene ønsker å inkludere arbeidsinnvandrere som medlemmer. Slik kan fagforeningene beholde sin slagkraft, utenlandske arbeidere utkonkurrerer ikke norske arbeidstakere og utenlandske arbeidere får verdig lønn.
Det globale er imidlertid også et problematisk område for venstresiden, især gjennom motstanden mot globale og internasjonale sammenslutninger som f.eks. Nato, EU og Verdensbanken, som ses på som verktøy for global kapitalisme. Vi intervjuet ikke-parlamentariske informanter på ytre venstre som sluttet sterkt opp om anti-globalistiske narrativer. Men disse informantene var mer opptatt av utbytting av norske arbeidstakere, og av utarming av menneskelige ressurser i øst og i det globale sør, enn informantene på ytre høyrefløy.
Norge er et lite land, og mange ikke-parlamentariske aktører på både ytre høyre- og ytre venstrefløy kjenner hverandre. Enkelte av dem danner felles front på internett og i podkaster, og har en del sammenfallende antiglobalistiske narrativer. Likevel ser vi fortsatt de klassiske høyre- og venstreskillene i argumentasjonen deres, noe som gjør det umulig for dem å danne en felles front. Derfor dannes det neppe nye samarbeidsallianser i nær fremtid.
I nasjonalforsamlingen i Frankrike stemmer Rassemblement National og La France Insoumise, Frankrikes svar på Rødt, likt i saker som har med økonomi og sosialpolitikk å gjøre. Det er likevel langt fra snakk om et formalisert samarbeid.
Forskningen vår viser at innvandring og synet på muslimer fortsatt spiller en viktig rolle, og at ytre høyre og ytre venstre skiller lag her. Mens ytre venstre ser migrantene som ofre for et kapitalistisk system, fremstiller ytre høyre innvandrerne som farlige skurker eller lykkejegere. De er også bekymret for kulturell påvirkning fra islam.
Antiglobalistiske narrativer finner fotfeste på tvers av land som ellers er ganske ulike. De politiske fortellingene tilpasses en lokal kontekst og benyttes av strategiske politiske aktører med ulike målsettinger.
I Norge er ikke den antiglobalistiske bevegelsen like sterk som i Frankrike. Vi ser likevel en avgjørende forskjell mellom politikere som prioriterer Norges forpliktelser internasjonalt, og mer radikale aktører med et proteksjonistisk fokus.
I dette spennet er det ingen enkle svar, uten kanskje det vesentlige at lokale problemer er sammenvevd med det globale på måter som ikke kan ignoreres.
Kronikken bygger på en artikkel i tidsskriftet Globalizations.